Verdens matvareprograms (WFP) regionale kontor i det sørlige Afrika uttalte i mars i år at hjelpeprogrammer satt i gang på grunn av tørken skapt av El Niño i det sørlige Afrika vil svekkes med 74 prosent frem til februar 2017.
– Situasjonen er forferdelig, og det vil bli enda verre, sier talsperson David Orr i WFP.
I dag er det et regionalt underskudd av korn på 7,9 millioner tonn. WFP mener at mangelen vil øke raskt, og at de ustabile matprisene vil vare frem til neste avlingsperiode.
– Dette vil forverre mat- og ernæringssikkerheten og helse- og hivsituasjonen i det sørlige Afrika. Det er behov for et sterkere regionalt samarbeid over grensene for å skaffe hjelp til områdene som er hardest rammet, sier Orr.
WFP gir ikke mye håp til regionen og indikerer at værfenomenet El Niño kan fortsette i 4–6 måneder til. Det motsatte værfenomenet La Niña kan ramme det sørlige Afrika mot slutten av året.
La Niña karakteriseres av økende regnmengder og muligheter for flom. Malawi er allerede rammet av flom i hele den nordlige regionen. Dette medfører enorme ødeleggelser, og tusenvis av mennesker må flykte.
Naturkatastrofe i Malawi
Malawis president Peter Mutharika har erklært landet som et nasjonalt katastrofeområde og ber det internasjonale samfunnet og den private sektoren om 1,2 millioner tonn mais.
I vekstsesongen 2015/2016 hadde maisproduksjonen en nedgang på 12 prosent i Malawi. Tre millioner mennesker i landet kan stå overfor en matkrise i en situasjon hvor de fleste land i Sørlige Afrika er rammet som en følge av værfenomenet El Niño.
Jordbruk er Malawis viktigste eksportkilde. Anslagsvis 80 prosent av landets 16 millioner innbyggere er avhengige av jordbruk.
Krisen i regional "brødkurv"
I februar i år erklærte president Mugabe Zimbabwe som et katastrofeområde etter at tørken rammet landet. Anslagsvis 19 000 kyr har dødd, reservene er brukt opp og avlinger er ødelagt.
Zimbabwe, som tidligere ble kalt "Afrikas brødkurv", har vært rammet av tørke de siste årene. I tillegg til manglende implementering av landreformprogrammer har dette ført til at landet har blitt avhengig av matimport fra andre land.
Matkrisen i Zimbabwe vil ramme 2,44 millioner mennesker (26 prosent av befolkningen), ifølge minister for offentlig arbeid Saviour Kasukuwere.
Som Mutharika i Malawi har Zimbabwes president Mugabe lagt skylden på klimaendringene for krisen i landet. Mugabe mener at problemene i tillegg skyldes bistandskutt fra vestlige givere på grunn av brudd på menneskerettigheter i landet. Han sier ingenting om regjeringens dårlige jordbrukspolitikk.
WFP uttalte i 2015 at Zimbabwes avlinger var 50 prosent lavere enn året før. Det er beregnet at matusikkerhet på landsbygda vil øke fra 30 prosent i april til 49 prosent (ca. 4,4 millioner mennesker) når toppen forventes å bli nådd fra januar til mars 2017.
Ian Scoones fra instituttet for utviklingsstudier i Storbritannia har skrevet mye om Zimbabwes jordbrukssektor. Han mener at Zimbabwe bør satse mer på husholdningsjordbruk.
– Husholdningsjordbruk vil bidra til å styrke produksjonen, men det vil også sikre effektiv markedsføring og økonomisk vekst. Jordbruk kan skape jobber og livsopphold for bønder, men det kan også støtte økonomien som helhet gjennom bearbeiding, transport, produksjon og annet. Dette skjer ikke enda på grunn av mangel på finansiering og investeringer, men det er et stort potensial for fremtiden.
Store behov i Zambia
I Zambia er situasjonen heller ikke bra. Regjeringen har beregnet at 1, 5 millioner mennesker i 34 distrikter vil trenge mathjelp i åtte måneder fra august i år.
Charity Mumba er bonde og sosial kommentator. Hun forteller at klimaendringene har rammet matproduksjonen i regionen. Det har vært økende variasjon i værmønstre, som har ført til flere tørkeperioder, sykloner og flommer. Hun mener at dette har direkte betydning for tilgjengeligheten på mat og vann, og som igjen fører til flere katastrofesituasjoner.
– Til tross for lite regn denne sesongen, har bønder i de fleste deler av landet klart å dyrke nok mais og andre matvarer til riktig tid og kan derfor forvente gode avlinger. Men for to uker siden kom det styrtregn, noe som gjorde bøndene bekymret siden det kan ha ødelagt de ferdige avlingene, sier Mumba.
Matprisene i Zambia har steget med så mye som 100 prosent, ifølge Mumba. Et typisk eksempel hun trekker frem, er prisen på maismel, som i Lusaka koster åtte amerikanske dollar per 25 kilo, mens i noen landlige distrikter er prisen ti dollar for samme mengde.
Avlingsfiasko i Swaziland
I februar erklærte statsministerens kontor i Swaziland landet som et nasjonalt katastrofeområde etter feilslåtte avlinger på grunn av tørke. Regjeringen lanserte derfor en katastrofeplan som krever umiddelbar mathjelp til 300.000 kriserammede mennesker over hele landet.
Andre land som står overfor alvorlig matmangel, er Lesotho og Sør-Afrika. Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika (SADC) presenterte i 2015 en tiårig strategiplan for mat og ernæring. Det endelige målet med strategiplanen er betydelig økt mat- og ernæringssikkerhet i regionen innen 2025.
SADC-regionen består av 15 medlemsland og har en antatt befolkning på over 285 millioner. Regionen har en befolkningsøkning på 2,2 prosent per år og en gjennomsnittlig fertilitetsrate på 4,9 fødsler per kvinne, ifølge nylig publisert statistikk.
Også før tørken var det stor mat- og ernæringsusikkerhet i det sørlige Afrika. Nivået for kronisk underernæring er så høyt som 50 prosent i noen av landene, og siden 2004 har gjennomsnittlig 15 millioner mennesker vært rammet av matusikkerhet hvert år.