Bissan Fakih er delt. Hun er glad for at retorikken hun mener organisasjonen hennes har løftet fram i offentligheten endelig blir brukt av verdens ledere. Samtidig er hun trist. For mens «Øst-Aleppo legges i ruiner» er det ingen som handler:
– Verdens ledere har begynt å ordlegge seg som aktivister nå. De sier «det syriske regimet begår krigsforbrytelser, Russland begår krigsforbrytelser». Samtidig fortsetter overgrepene. Det er nedslående, sier nestlederen i The Syria Campaign Bissan Fakih.
Hun forteller til Bistandsaktuelt at de siste ukene har vært en vond vekker.
– For dét budskapet vi har jobbet for så lenge, har endelig begynt å feste seg hos beslutningstagere. Samtidig virker de helt maktesløse. De sitter bare og ser på det syriske regimets militæroperasjoner, at Øst-Aleppo sakte men sikkert smuldres opp og blir tømt for sivile. Og vi har enda ikke sett det verste, det kommer til å bli virkelig ille...
– Kampanje-blikk på krigen
The Syria Campaign ble stiftet i 2014. De åtte medarbeiderne sitter i ulike byer i Europa og Midtøsten og har bakgrunn fra organisasjoner som Greenpeace, Avaaz og The Robin Hood Tax Campaign. Bissan Fakih forteller at de ønsket å samle kunnskap fra ulike kampanje-organisasjoner for å rette søkelyset mot krigen. Mest kjent er The Syria Campaign for å bringe budskap til verden fra The White Helmets – gruppen som kaller seg det syriske sivilforsvaret.
Selv var hun nylig i Norge for å delta på arrangementet «The Question of Syria». Bistandsaktuelt møtte libaneseren i Institutt for fredsforsknings (PRIO) lokaler, der hun deltok i en bransjesamtale om nødhjelpsinnsatsen i det krigsherjede landet. Fakih er tydelig på at The Syria Campaign er en kampanjeorganisasjon, men sier også at de opererer uavhengig – at de eksempelvis ikke mottar pengestøtte fra FN-systemet.
– Fordi vi ikke deler ut mat på bakken, har vi ikke ha bindinger til de ulike aktørene. Vi er mer uavhengige enn mange andre organisasjoner, og vårt hovedmål å beskytte sivile, sier Fakih.
– Alle sider i krigen er nå ganske travelt opptatt med å fortelle sin versjon av det som skjer. Hvordan skal vi utenfor Syria forholde oss til all propagandaen?
– Det er et godt spørsmål, og det er helt sant at det er mye propaganda. Men det finnes likevel noen universelle sannheter: At sivile drepes hver eneste dag. At syrere dør av tortur i fengsel, i bombeangrep og av sult. Det finnes så mange uavhengige kilder på dette nå.
– Hvordan vet dere at den informasjonen dere deler er sannferdig?
– Det har vært et krevende arbeid, for Assad-regimet stoppet uavhengige journalister fra å rapportere i Syria i 2011. Sakte men sikkert har vi bygd et nettverk av mennesker vi kan stole på, og som utfyller hverandres informasjon. Fra nettverket av informanter danner vi oss et godt bilde.
– Betalt for å trolle
– Dere hjelper White Helmets å få ut sitt budskap. De har vært utsatt for ulike anklager som at de er del av Nusrafronten og/eller terrorister. Hva vil du si til det?
– White Helmets gjør noe farlig, derfor får de også så mye trolling på nett. De viser frem og dokumenterer krigsforbrytelser, kjemiske angrep, at kvinner og barn rammes. Dette gjør at de er blitt en fiende for regimet og for russerne. Jeg tror at noen av disse kommentarene på nettet er betalt for. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle som er kritiske, men vi vet at russerne har slike trolling-grupper som sprer budskap i ulike forum på internett.
– Men det finnes bilder på nett der White Helmets-frivillige bærer våpen og tilsynelatende også feirer sammen med menn fra en væpnet gruppe. Er det greit?
– Det er et veldig godt spørsmål som også bør stilles til lederne i White Helmets. Jeg forsvarer ikke de som er på disse bildene. Om dette er White Helmets-frivillige må de eksluderes, og jeg vet at noen har blitt nettopp det. Samtidig er det slik at White Helmets opererer i områder som kontrolleres av blant annet Nusra-fronten, så det er ikke så rart at de er i nærheten av hverandre og samarbeider for å få tilgang til områder der sivile trenger hjelp.
Fakih peker på at menneskene som nå oppholder seg inne i opprørskontrollerte områder av Syria, ofte kommer derfra opprinnelig.
– De kan til og med være brødre eller søstre med noen som er med i Nusra-fronten. Det er ikke dermed sagt at de deler religiøs- eller ideologisk overbevisning. Uansett er det slik at White Helmets har sverget troskap til upartiskhet og humanitet, og da må de ta det på alvor. Når det finnes slike bilder må ledelsen ta grep, men bildene er ikke et bevis på at organisasjonen som helhet er terrorister. Dette er bilder av enkeltindivider – White Helmets er en uavhengig hjelpeorganisasjon. Jeg vet at jeg kan stole på det de bringer av informasjon, og så langt har vi ikke avdekket at de har sagt noe som ikke har vist seg å stemme i ettertid.
– Bra at noen fortsatt fester
– Besøk vakre Syria, er budskapet i syriske turistmyndigheters nye reklamefilm fra Assad-kontrollerte områder. I «Syria always beautiful» vaier palmene mens badegjester nyter langgrunne sandstrender og et krystallklart Middelhav. Hva tenker du om det?
– Realiteten er at de aller fleste syrere ikke kan dra til Tartus nå. Nesten ingen kan returnere til sine hjem, fordi de ville bli torturert eller drept. De kan ikke krysse de ulike grensene fordi de vil bli bombet, holdt tilbake eller kidnappet av IS eller av Nusra. Så hvor mange kan egentlig dra til Tartus for å bade og sole seg? Nesten ingen...
– Så hva vil du kalle en slik film?
– Hm..
Bissan Fakih blir stille, tenker seg om.
– En del av meg synes det er fint å se en film som dette. For det er jo faktisk mennesker som bader i Tartus nå, det er mennesker som fester i Damaskus. Jeg er glad for at noen fortsatt kan leve livene sine også i Syria – jeg er virkelig det. Men dette er hyklersk propaganda, for regimet viser frem dette samtidig som de begår krigsforbrytelser hver eneste dag. Jeg vil kalle filmen avskyelig.
– FN, USA, EU...
– Ulike opposisjonsgrupper som Jabhat Fatah el Sham (tidl. Nusra-fronten) er nå inkludert i opposisjonen. Er dette viktig for framskritt, eller kan det føre til mer konflikt?
– Et veldig vanskelig spørsmål, og jeg tror ikke jeg skal mene for mye om dette. Men fasen med reelle forhandlinger, der grupper som Nusra skal legge ned våpnene – dét er veldig, veldig langt unna nå. Jeg tror ikke vi på noen måte er i nærheten av forhandlinger eller en politisk løsning.
– Men har du ikke en mening om hva som må til for et fredligere Syria?
– Jo, jeg kan bare ikke se at det er mulig akkurat nå. Det syriske regimet virker fast bestemt på å løse dette militært. Og før noen, FN, USA og EU, sier at de ikke kan få lov til å opptre på dette viset, med å bombe sivile, vil det ikke bli noen forhandlinger...
– Maktfordelingen må endres, så kan det bli forhandlinger. Og så må de som har begått alle overgrepene – enten det er Assad, IS eller Nusra – stilles til ansvar. Om ikke får vi et nytt Irak, eller en saktebrennende borgerkrig de tre neste tiårene. Men det kan ikke bli fred i Syria med Assad ved makten.
– Men kan det bli fred i Syria uten Assad ved makten?
– Ja, det tror jeg. Men jeg innser samtidig at det er vanskelig å se for seg hvordan alle disse kompromissene kan skje slik situasjonen er nå. Jeg tror det må bli en FN-forhandlet prosess, der FN også spiller en viktig overgangsrolle.
-
Les også: Dette er også (Syria) nå
– Ikke overgrep fra opposisjonen
– Formidler The Syria Campaign også dokumentasjon på overgrep begått av «opposisjonen»?
– Hm. Nei, det er veldig sjeldent. Men jeg mener det er noe vi må jobbe mer med. Store områder har vært beleiret av regimet lenge, men vi ser nå stadig flere som er beleiret av opprørere. Det har gjort situasjonen for sivile i disse områdene verre. Væpnede grupper presser menneskerettighetsaktivister og lokale myndigheter, så vi jobber med hvordan vi skal angripe dette problemet også. Men ærlig talt, regimet holder oss travelt opptatt med å belyse alle de overgrepene de begår. Vi er et team på åtte medarbeidere og akkurat nå er vi ganske opptatt med det som skjer i Aleppo – der det syriske regimet og russerne bomber øst-Aleppo sønder og sammen. Foreløpig har vi nok med å fortelle verden om det som skjer der.
– Dere har som hovedmål å beskytte sivile, men det er flere enn Assad-regimet som har bidratt til den humanitære katastrofen i Syria?
– Ah. Jeg kan ikke forsøke å skape en falsk balanse mellom alle som har begått krigsforbrytelser. IS korsfester mennesker, holder kvinner som sex-slaver – helt forkastelig og de burde selvfølgelig ikke få eksistere. De væpnede gruppene er også et kjempe-problem – de er i ferd med å drepe den revolusjonen som så mange har ofret livet for. Men:
– Regimet har stått for de klart største overgrepene. De dreper dusin på dusin med mennesker. Vi skulle gjerne hatt tilgang til IS-kontrollerte områder, for å rapportere om overgrep der...
Bissan Fakih virker litt oppgitt over spørsmålet. Gjentar at The Syria Campaign bare er en organisasjon med åtte ansatte. Sier at de gjerne skulle hatt mer ressurser.
– Men det har vi ikke. Og vi har heller ikke 125 timer i døgnet til å kunne dokumentere alle overgrepene som begås. Vi må prioritere.
– Svaret på Syria-spørsmålet...
– Så hva er svaret på «The Question of Syria»?
– Vi trenger at noen gjør noe for å stoppe krigen. Dersom en million nordmenn ropte ut at de føler vemmelse for det som skjer, ville kanskje norske myndigheter bidra til at noe ville skje gjennom de internasjonale foraene Norge er medlem av. Kanskje...
Bissan Fakih sier Syria er ekstremt komplisert. På så mange nivåer. Hun mener det er årsaken til handlingslammelsen hun mener preger verdens ledere.
– Det er mange ulike fraksjonene som kjemper i Aleppo. Jeg vet ikke hvem alle er. Er det fem eller femti? Militært er dette eksepsjonelt vanskelig å forstå, og om man argumenterer med en militær intervensjon kan man fort få høre mot-argumenter som «se hva som skjedde i Irak». Og om man argumentere for mer nødhjelp, vil mange si «se på alle nødhjelpspengene som er brukt de siste årene, som ble borte i korrupsjon eller som ikke kom frem til de trengende». Så jeg tror man må se etter the good guys, og det er derfor White Helmets-kampanjen er så viktig for oss. Den er konkret, håndgripelig: Frivillige som redder kvinner og barn.
– Så jeg mener vi må se mot de vanlige menneskene i Syria. Menneskerettighetsfolk, leger, hjelpearbeidere. Høre på hva de har å si. En varig fred, er nok langt unna i Syria – men et sted må vi begynne, og det er å høre hva det syriske folket vil. Selv om det er vanskelig å se nå, tror jeg de folkelige protestene fra 2011 fortsatt finnes et sted der inne i alt kaoset.
