Korrupsjon får ofte stor oppmerksomhet, som her i Pretoria i Sør-Afrika. Flernasjonale selskapers triks­ing og fiksing via egne datterselskaper er likevel mye viktigere i å tappe afrikanske land for inntekter, mener Høy­nivåpanelet.

Store selskaper tapper Afrika for inntekter

Trodde du at bistand gjorde Afrika til en netto mottaker av penger fra resten av verden? Nei da, Afrika er egentlig en netto bidragsyter til resten av verden. Årsaken er omfattende illegale kapitalstrømmer.

Store flernasjonale selskaper er skurken i historien, godt hjulpet av advokatfirmaer, regnskapsførere og revisorer.

«Vårt kontinent taper årlig mer enn 50 milliarder dollar gjennom ulovlige utgående kapitalstrømmer», anslo høynivåpanelet som var nedsatt av Den afrikanske unionen og FN for å studere temaet. Rapporten ble lansert i 2015.

Panelet, som ble ledet av Sør-Afrikas tidligere president Thabo Mbeki, fastslo at de ulovlige kapitalstrømmene er et hovedproblem for finansieringen av utvikling og bekjempelse av fattigdom. Over en 30-årsperiode har Afrika tapt utrolige summer – mellom 1200 og 1400 milliarder dollar – som følge av kapitalflukten.

Kapitalstrømmene – ut av Afrika – stammer fra tre typer aktivitet, ifølge rapporten:

  • kommersiell aktivitet
  • kriminell aktivitet
  • korrupsjon

Største bidrag

Private selskapers kommersielle aktivitet gir det klart største bidraget til de ulovlige kapitalstrømmene, anslår de faglige ekspertene bak panelets rapport. Misbruk av internprising ved kjøp og salg av varer og tjenester er et hovedproblem. Målet er å gjemme formuer, unndra seg beskatning, eller unngå nasjonale tollregler og avgifter.

«Dette bør forstås innenfor en kontekst der store selskaper har ressursene til å skaffe seg den til enhver tid beste tilgjengelige ekspertisen innen jus, regnskapsføring, bank og finans og på andre områder.», skriver panelet – ett år før «Panama Papers»-skandalen ble kjent.

Les også:

Mange internasjonale selskaper har en komplisert selskapsstruktur der ulike deler av konsernet kan være lokalisert i ulike land, herunder såkalte skatteparadiser. Bevisst feilaktig internprising innebærer at en del av konsernet fakturerer en annen selskapsdel med en falsk pris, feil kvalitet eller feil kvantum.

Underpriser eksport

Både overprising av import og underprising av eksport er vanlige grep, ifølge panelets rapport.

«Overprising av import er blitt benyttet av en rekke importører i mange år, noe som er årsaken til at afrikanske land har introdusert inspeksjoner forut for forsendelser (…)», heter det i rapporten. Underprising av eksport er på sin side vanlig ved handel med naturressurser.

Som eksempel på oljeselskapers bevisste feilrapportering av kvantum viser panelet til en rapport fra Chatham House om oljeeksport fra Nigeria. Denne rapporten viser til at Nigeria taper verdier tilsvarende om lag 100 000 fat olje per dag på grunn av dette.

Panelets egne faglige eksperter anslår at 29 prosent av de tapte verdiene fra nigeriansk oljeeksport havner i USA, 23 prosent i Spania, 9 prosent i henholdsvis Frankrike og Japan og 8 prosent i Tyskland.

Feilregistrerer volum

Mosambik på sin side eksporterte 260 385 kubikkmeter tømmer i 2012, ifølge egen offisiell statistikk. Statistikk fra Kina alene viste imidlertid at landet hadde importert 450 000 kubikkmeter av samme vare fra Mosambik.

Feil internprising av varer er fortsatt det største problemet, men et økende problem er feil internprising av tjenester. I slike tilfeller tar selskaper opp lån internt i konsernet eller de betaler for ulike typer intellektuell eiendomsrett (patentrettigheter) eller administrasjonskostnader til andre innen deler av selskapsstrukturen.

Sørafrikanske myndigheter avslørte et tilfelle der et flernasjonalt selskap hadde sluppet unna 2 milliarder dollar i skatt gjennom å hevde at en stor del av virksomheten foregikk i Storbritannia og Sveits. Disse to landene hadde på denne tiden en lavere beskatning av denne typen virksomhet, og selskapet registrerte seg derfor i de to landene.

Selskapet sørget deretter for at transaksjonene mellom selskapet i Sør-Afrika og dets sørafrikanske kunder gikk via Sveits og Storbritannia. På de to kontorene fantes det imidlertid kun en håndfull ansatte på lavere nivå med svært begrensede ansvarsområder.

Nest største årsak

Nest største årsak til illegale kapitalstrømmer er organisert kriminalitet. Smugling eller handel med mennesker, narkotika og våpen er blant de største kildene. I tillegg kommer underslag eller svindel, eksempelvis i form av uautoriserte og usikrede lån, hvitvasking av penger, børsmanipulasjon og falskneri.

Rapporten påpeker at Afrika fortsatt har store mangler når det gjelder å demme opp for hvitvasking av penger som stammer fra kriminell aktivitet.

Korrupsjon er den tredje viktigste kilden til illegal kapitalflukt, mener panelet. Rapporten viser til ulike typer forskning som angir størrelsen på de ulike kategoriene – og antyder at internprising er et klart større problem enn korrupsjon. Mens bevisst manipulasjon og skatteunngåelse gjennom internprising sjelden blir avslørt, skjer det oftere med korrupsjon. Avsløringer av korrupsjon får også store oppslag i mediene og fester seg i folks bevissthet.

Forskere tilknyttet den anerkjente organisasjonen Global Financial Integrity mener å kunne fastslå at de illegale pengestrømmene ut av utviklingsland har vært jevnt økende over flere år. I tråd med avsløringene rundt Panama-papirene peker de på miljøer i Kina og Russland som hovedansvarlige for slike illegale transaksjoner.  

«29 prosent av de tapte verdiene fra nigeriansk oljeeksport havner i USA, 23 prosent i Spania, 9 prosent i henholdsvis Frankrike og Japan og 8 prosent i Tyskland.»

Norsk deltakelse

Rapporten Illicit Financial Flows kom i 2015 og er utarbeidet av et høynivåpanel på oppdrag fra Den afrikanske unionen og FNs økonomiske kommisjon for Afrika (ECA).

I Panelet satt det ti internasjonale toppfolk, hvorav sju afrikanske, innen utviklingsspørsmål, politikk, økonomi, næringsliv, sivilsamfunn og forskning. Norge var eneste vestlige land representert på myndighetsnivå.

Norges representant var sosialøkonomen Henrik Harboe, dengang leder av utviklingspolitisk avdeling i Utenriksdepartementet, som i 2013 avløste statssekretær Arvinn Gadgil (som i sin tur hadde erstattet statssekretær Ingrid Fiskaa).

Også i Panelets fagkomité var Norge representert, med seniorrådgiver i UD Harald Tollan.

Sammensetningen av verdens illegale kapital­-strømmer

60 % 
Kommersielle transaksjoner via flernasjonale selskaper

35 %
Kriminell aktivitet (narkotika, våpen, menneskesmugling, m.m.) 

5 %
Korrupsjon 

Kilde: Kar and Cartwright-Smith (2010)

 

 

 

:rel:d:bm:LR2E86E1M0784
Thabo Mbeki
Erik Solheim
Henrik Harboe
Sigrid Klæboe Jacobsen

Mbeki: – Kraftfulle tiltak må til

«Informasjonen som har framkommet gjennom Panama Papers så langt bekrefter veldig tydelig funnene i Høynivåpanelets rapport. Blant annet bekrefter de tydelig eksistensen av et nettverk av offshore-kontoer og kompliserte investeringsinstrumenter som fremmer nullskatt og skatteunndragelser. Fram til nå har man tatt altfor lett på advarslene mot slike instrumenter. Omfanget av ulovlige metoder og det store antallet globale aktører (...) er sjokkerende. Afrikanske regjeringer og resten av verden kan ikke lenger unngå å beslutte kraftfulle tiltak mot skatteparadiser/jurisdiksjoner med finansielt hemmelighold.»

Thabo Mbeki, tidligere president i Sør-Afrika og leder av Høynivåpanelet, uttalelse på nettsidene til FNs økonomiske kommisjon for Afrika, april 2016.

Solheim: – Bare mer åpenhet kan hindre dette

– Alt tyder på at det går mer penger ut av Afrika i ulovlig kapitalflyt hvert eneste år enn det som kommer inn. Det er bare mer åpenhet som kan hindre dette, sier lederen i OECDs utviklingskomité Erik Solheim til Bistandsaktuelt.

Han mener det er helt uakseptabelt at en så stor del av verdensøkonomien er skjult.

– Dersom vi hadde klart å stoppe dette og samtidig holde bistanden på et høyt nivå, kunne vi gått med sjumilsstøvler for å avskaffe ekstrem fattigdom. For Panama-avsløringene tydeliggjør at pengene finnes der, sier Solheim.

Den tidligere utviklingsminister mener at tiden nå er inne for at politikerne må handle.

– Panama-lekkasjene har gitt oss historiene om hvordan en del av verdens rikeste trikser og mikser med enorme summer. Vi har deres navn og nummer. Om vi ikke klarer å handle på basis av denne konkrete nye kunnskapen, er det vanskelig å skjønne når vi skulle klare det, sier han.

 UD: – For svake kontroll­­systemer 

– Et av problemene er at en god del av dette er helt lovlig i juridisk forstand. Dessuten er kontrollsystemene rett og slett for dårlige til å kunne avdekke ulovlighetene, sier avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet Henrik Harboe.

Han mener Mbeki-panelet har hatt stor betydning for å sette ulovlige kapitalstrømmer på dagsorden, blant annet i OECD.

– Globalt Forum i OECD har laget standarder for godkjennelse av finanssentra. Hvis store internasjonale banker og pensjonsfond slutter seg til, er det åpenbart at det vil ha en betydning.

Harboe sier han har tro på at ulike nye tiltak vil virke positivt, som land-for-land-rapportering av skatt og inntekter, eierskapsregistre og avtaler om informasjonsutveksling mellom land. Samtidig er motkreftene sterke.

– Det er åpenbart at noen har fordeler av at dagens system består. Det har avsløringene rundt advokatfirmaet i Panama vist.

Tax Justice Network: – Enormt problem

– Problemet er enormt. Det skjer en storstilt omfordeling – fra fattige land til selskaper i rike land, sier daglig leder i Tax Justice Network, Sigrid Klæboe Jacobsen.

Hun viser til at finansieringen av statens tjenester har en annen basis i utviklingsland enn i rike land.

I utviklingsland kommer en relativt større del av skatteinntektene fra beskatning av næringslivet. Det at et land taper store skatteinntekter gjør jo at det blir mindre igjen til å finansiere skoler og helsetilbud. Det blir også mindre midler til statens administrative apparat, herunder oppbyggingen av en fungerende rettsstat, sier Jakobsen.

Hun viser til at finansieringssvikten også får følger for folks tillit til systemet: Tilliten mellom velgerne og staten undergraves når kvaliteten på tjenestetilbudet svekkes.

Publisert: 27.04.2016 14:13:05 Sist oppdatert: 28.04.2016 13:22:36