De to selskapene har i en årrekke vært partnere i blokk 4/05 utenfor kysten av det nordlige Angola, der Statoil har en eierandel på 20 prosent.
I fjor høst trakk Statoil seg ut av blokken og har nå fått grønt lys fra angolanske myndigheter til å selge sin eierandel i Somoil og komme seg ut av det omstridte partnerskapet, bekrefter kommunikasjonssjef Bård Glad Pedersen.
– Dette er en forretningsmessig justering av vår portefølje, sier han til NTB.
Korteste vei ut
Statoil tar imidlertid ikke tak i de grunnleggende problemene med skjult eierskap og bidrar dermed ikke til å synliggjøre problemet, mener daglig leder i Fellesrådet for Afrika, Johan Hermstad.
– Det virker som om Statoil har tatt korteste vei ut. De framstiller dette som en rent kommersiell operasjon, i stedet for en prosess der det ikke har vært mulig å få klarlagt eierforholdene. Betyr dette at Statoil heretter ikke vil inngå partnerskap med skjulte eiere i Angola? Det er ikke første gang at Statoil velger å selge seg ut av slike partnerskap, sier Hermstad til NTB.
Angola er kjent som et av verdens mest korrupte land, der oljeressursene har gjort presidenten, hans familie og en politisk elite styrtrike, mens over halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensa.
– Åpenhet avgjørende
– Vi har vært veldig tydelige på at vi ønsker åpenhet og mener ukjent eierskap er en utfordring. Men dette er samtidig tillatt i Angola. Vi mener det går an å samarbeide med et selskap med skjulte eiere, men det fordrer en særlig aktsomhet, svarer Glad Pedersen.
Kirkens Nødhjelp, som har jobbet i Angola i en årrekke, mener det er bra at Statoil avslutter samarbeidet med Somoil.
– Muligheten for skjult eierskap er en viktig kilde til korrupsjon. Korrupsjon er enormt skadelig for utviklingsland. Dette kan ikke et norsk statseid selskap være del av, sier generalsekretær Anne-Marie Helland til NTB.
– Åpenhet er avgjørende for at naturressurser skal komme befolkningen til gode. Det innebærer åpenhet om hvem som eier hva, skatteinntekter og mye mer. Vi forventer at Statoil har en ledende rolle her, sier hun.
Krever nye svar
Også Statoils utbetalinger via statsoljeselskapet Sonangol til et forsknings- og teknologisenter i Angola, som tilsynelatende kun finnes på papiret, har havnet i søkelyset.
I Stortingets spørretime fikk olje- og energiminister Tord Lien (Frp) spørsmål om hva han har visst om utbetalingene på i alt 420 millioner kroner til senteret.
– Det er hundrevis av millioner savnet i Angola. Statoil leter etter dem, Stortinget leter etter dem og norsk presse leter etter dem. Den eneste som ikke leter etter dem, er Tord Lien, som mener det ikke er hans ansvar, sa Jette Christensen (Ap).
Tirsdag besluttet Stortingets kontrollkomité å be Lien for fjerde gang redegjøre for hva han har visst om Statoils investeringer i Angola – og når han fikk vite det.