FNs generalsekretær Ban Ki-moon har kunngjort at han vil be hovedforsamlingen om å utnevne Erik Solheim (61) til sjef for FNs miljøprogram (UNEP). Et vedtak er sannsynligvis en ren formalitet.
Solheim, som nå er leder for OECDs Utviklingskomité, sier til Bistandsaktuelt at han er beæret og ydmyk over innstillingen. Den tidligere SV-lederen mener en av hans viktigste oppgaver blir å få med næringslivet i klimakampen.
– Startpunktet nå er bærekraftsmålene, og de gir en veldig klar retning. UNEP har som hovedmål å ta vare på miljøet; på verdenshavene, regnskogene. Dét arbeidet må skje paralellt med fattigdomsbekjmpelse, som også er marsjordren fra verdens ledere. Min bakgrunn som både miljø- og utviklingsminister gjør at jeg aldri vil glemme viktigheten av samhandling, og fokus på næringslivet blir ekstremt viktig i dette arbeidet:
– For et grønt skifte kan bare skje med miljøvennlige investeringer, der vi tar hensyn til naturen i alle ledd.Vi trenger en reell dialog med privat sektor fordi det er de store investeringene som vil påvirke kloden, både når det gjelder klimaendringer og bevaring av arter og økosystemer. At Brasil tok vare på regnskogen samtidig som de hadde en formidabel økonomisk vekst, viser at det er mulig, sier Solheim.
– To store ører, litt mindre munn
– Sett bort fra å gjøre deg kjent i og med organisasjonen, hva blir det første du gjør når du setter deg ved kontorpulten ved UNEPs hovedkontor i Nairobi?
– Det må bli å ta på meg to store ører og en litt mindre munn. Det sier seg selv: Å skulle komme til UNEP og leke verdensmester, ville være det dummeste. Så jeg vil bruke mye tid på lytte, før jeg gir klare instrukser.
– Hva blir den største forskjellen på å lede OECDs utviklingskomité og FNs miljøprogram?
– At FN favner bredere, er større, og at det er 192 medlemsland som skal være med å bestemme. Det er følgelig mange flere hensyn å ta. Styrken er selvfølgelig at FN er den organisasjonen verden ikke kan klare seg uten. Fra jobben i OECD blir det viktigste jeg tar med meg at vi ikke kan få en grønnere klode uten å avskaffe fattigdommen.
– Hva var det vanskeligste spørsmålet du fikk under jobbintervjuet med Ban Ki-moon?
– Han er en veldig vennlig mann, så det var ikke noe revolverintevju. Hovedspørsmålet var vel; hva i all verden jeg kunne bringe til UNEP som andre ikke kunne. Også spurte han om det var noe jeg var spesielt stolt av, som jeg kunne ta med meg inn i organisasjonen.
– Hva svarte du da?
– At den rollen Norge og jeg spilte for å få på plass det internasjonale systemet for å ta vare på regnskogen, UN-redd, var det jeg var mest stolt over. Jeg nevnte også fredsavtalen på Sri Lanka.
– Et overveldende ansvar
– Han må ha blitt imponert da, ettersom han nå har innstilt deg til jobben: Hvorfor tror du han valgte akkurat deg?
– Jeg tror en viktig grunn er at jeg er den eneste i verden som har vært både miljø- og utviklingsminister samtidig, og at jeg derfor forener grunntanken i bærekraftsmålene: At fattigdomsbekjempelse og klimakamp må gå hånd i hånd.
– Verdens miljøsjef. En ganske stor oppgave. Når du stod foran speilet og pusset tennene igår kveld. Hva tenkte du da?
– At dette er et overveldende ansvar. Men jeg ubeskjeden nok til å mene at jeg kan klare oppgaven.
Solheim forteller at han ønsker å gjøre FN mer tilgjengelig for folk flest. At kommunikasjon og språk vil måtte bli viktig.
– Jeg har vært på utallige bistands-konferanser der budskapet er som om vi står på kanten av stupet, at svartedauen truer. Med en slik holdning, beveger vi ingen ting. Vi må engasjere og inspirere for å endre. Da blir språk viktig, enten det handler miljø eller utvikling. Vi må snakke så folk forstår.
– Inspirert av general Grant
– FN-systemet blir ofte kritisert for å være tungrodd og byråkratisk, hvordan skal du få UNEP til å bevege verden miljømessig?
– Min hovedtanke, inspirert av general Ulysses S. Grant som vant den amerikanske borgerkrigen, er: Kast alle styrker du har inn i kampen.
– For vi må jobbe sammen, med entusiasme, for å lykkes.
– Når du ser miljø-ødeleggelser i verden; all plasten som er dumpet i verdenshavene, et tåkelagt Beijing, eller hører om planer for å dumpe farlig avfall i en norsk fjord. Hva gjør deg mest sint?
– Det er den grunnleggende systemfeilen. At kostnadene ved å ødelegge miljøet betales av vanlige folk. At bedrifter som ødelegger miljøet faktisk kan tjene penger på ødeleggelsene. Det er helt utrolig feil, og gjør meg sint. Så hele systemet må endres:
– De som forurenser havene våre, regnskogen vår - må også betale for ødeleggelsene. Om vi får til det - er vi langt på vei til å redde kloden.
– Hva må til for at du, om noen år, skal kunne si til deg selv at du lykkes i jobben?
– Vi klarer aldri å endre dette uten en drastisk teknologisk endring. Da må næringslivet med på laget, og en grønn teknologoiske omstillingen blir helt vesentlig. Det blir noe av det viktigste.