Norge har lenge stått så godt som alene i å bevilge penger til vern av tropisk regnskog. Målet for den norske regnskogsatsingen har hele tiden vært å med flere giverland.
Alenegangen kan nå være i ferd med å ta slutt. Solberg er optimist og mener flere land nå vil slutte seg til.
– Vi ser at Tyskland og Storbritannia har blitt med. I morgen vil USA også undertegne. Jeg tror de ser at det noen mente ikke var mulig, nemlig å betale for resultater, gir resultater. Så jeg tror at flere land komme til å bli med, sier Solberg til Bistandsaktuelt.
Solberg framhever også at mange aktører i næringen nå tar ansvar, og ifølge henne nærmest går foran politikerne. Blant annet har store deler av den globale palmeoljeindustrien forpliktet seg til å drive på en måte som ikke fører til avskoging.
Tyskland lover 460 millioner
Over 500 representanter for regjeringer, bedrifter, organisasjoner, forskningsinstitusjoner og urfolksgrupper deltar på konferansen Oslo REDD Exchange som startet i Oslo i dag.
På konferansen annonserte statssekretær Thomas Silberhorn i det tyske bistandsdepartemenet at Tyskland vi øke sitt bidrag til Verdensbankens karbonfond med 50 millioner euro eller mer enn 460 millioner kroner.
Silberhorn sa at det bringer det tyske bidrag til fondet opp til 1,8 milliarder kroner. Norge har hittil vært den største bidragsyteren til fondet, som foreløpig ikke har gjort en eneste utbetaling. Det er imidlertid forventing fra regnskogland at fondet snart skal begynne utbetalinger som belønning for bevaring av karbon i regnskog.
– Vi trenger mer finansiering for vern av regnskog og vi trenger mer koordinert finansiering, sa Silberhorn.
USA skal underskrive felleserklæring
Det er knyttet spenning til at USAs utenriksminister John Kerry skal komme til konferansen i morgen. Han skal signere en felleserklæring om klima og regnskog, men de næmere detaljene om dette er ikke kjent.
Det er usikkert om Kerry også vil åpne pengepungen. USA har ikke tidligere forpliktet seg til tunge bevilgninger til bevaring av tropisk regnskog i klimasammenheng.
I åpningstale tirsdag morgen understreket Solberg at bevaring av tropisk skog er viktig både i kampen mot klimaendringene og for global bærekraft.
– I siste instans er dette et avgjørende bidrag til menneskehetens framtid, sa statsministeren ifølge NTB.
Hun mener den nye klimaavtalen fra Paris ble mer ambisiøs enn noen hadde forventet på forhånd. Det er svært gledelig at avtalen anerkjenner skogenes betydning for å stabilisere jordas klima, mener Solberg.
Roser de rødgrønne
Skogsatsingen var en flaggsak for den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen. Solberg understreker imidlertid at utgangspunktet var at et samlet Storting gjennom et klimaforlik i 2007 ønsket norsk innsats på dette feltet.
– Det var bred enighet om dette, sa Solberg i samtale med journalister, og roste samtidig den rødgrønne regjeringen for godt arbeid med å utvikle systemer for hvordan regnskogsatsingen skulle gjennomføres i detalj.
På konferansen roste Erik Solheim, nyutnevnt leder for FNs miljøprogram UNEP, dagens regjering for å ha videreført satsingen.
Optimistisk klimaminister
Brasil og Guyana i Sør-Amerika er de eneste samarbeidslandene som hittil har fått større utbetalinger som belønning for vern av regnskog fra det norske klima- og regnskoginitiativet. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen sier at flere land må gjøre som Brasil om det skal bli fortgang i reduksjonen i tropisk regnskog.
– I 2004 var det knapt noen som våget å spå en rask og drastisk reduksjon i avskogingen i Brasil, sa Helgesen i en epost til Bistandsaktuelt før konferansen startet.
– Mange utviklingsland befinner seg nå der Brasil var i 2004. De har bestemt seg for å bremse avskogingen, og strategiene er klare. Jeg er derfor overbevist om at de største resultatene av klima- og skogsatsingen ligger foran oss, påpekte Helgesen.
På konferansen i Oslo stiller tunge delegasjoner fra Brasil og Indonesia. I tillegg står offisielle representanter på høyt nivå fra blant annet Colombia, Guyana, Peru, Mexcio og Tyskland på deltagerlista.
Helgesen viser til at skogvern har en sentral plass i erklæringen fra klimatoppmøtet i Paris i fjor.
Les også: