Sør-Amerikas lengste pågående geriljakrig har i Colombia bidratt til å ødelegge verdifull regnskog. Mye av krigen har foregått i de økologisk mest verdifulle områdene, sier Pablo Vieira Samper, viseminister i Colombias miljøverndepartement.
– Omtrent 50 prosent av avskogingen i Colombia er knyttet til konflikten. Mer enn 60 år med konflikt har vært konsentrert i områder som er svært rike på biologisk mangfold, sier Vieira.
En fredsavtale vil imidlertid også romme en risiko for at avskogingen vil øke ved å åpne områder som i praksis har vært stengt for det meste av økonomisk virksomhet på grunn av krig.
Vieira, som denne uka deltar på regnskogkonferansen Oslo REDD Exchange, sier til Bistandsaktuelt at tiltak for å ta vare på Colombias del av regnskogen i Amazonas og for å utvikle bærekraftig utnyttelse av naturressursene på landsbygda er en viktig del av fredsprosessen.
Vil stoppe all avskoging i Amazonas
Forhandlingene om en varig fredsløsning mellom myndighetene og den venstreorienterte FARC-geriljaen og andre geriljagrupper er ikke sluttført. Norge har sammen med Cuba og andre land spilt en viktig rolle i fredsprosessen.
Samtidig har myndighetene i Colombia satt seg målet at all avskoging i Colombias del av Amazonas skal stoppes innen 2020.
- Les også: Næringslivet skal redde regnskogen
Landet har inngått avtaler med Tyskland, Norge og Storbritannia som sikrer økonomisk belønning for å ta vare på regnskog. De tre europeiske landene har lovet inntil 300 millioner dollar (2,5 milliarder kroner) i årene fram til 2020.
Av dette skal Colombia motta 50 millioner kroner i år, som en første utbetaling.
Økt press på skogområder
Vieira peker på at krigen har ført til omfattende ødeleggelse av skog i Colombia, gjennom narkotikaproduksjon, ulovlig gruvedrift, hogst og annen virksomhet som har bidratt til å finansiere krigen. Forurensing fra sprøytemidler og arsenikk har fulgt i kjølvannet av narkotikaproduksjon og gruvedrift.
På den annen side medgir viseministeren at en kommende fredsavtale også kan åpne opp områder der det hittil ikke har vært drevet økonomisk virksomhet.
– Når alt kommer til alt, har konflikten holdt deler av landet, som er svært rike når det gjelder biologisk mangfold, borte fra menneskelig aktivitet. Når freden kommer, forventer vi at presset på disse områdene øker, sier han.
Colombias skogområder dekker et område på opp mot 600 000 kvadratkilometer. Det tilsvarer halvannen gang Norges landareal. Tre firedeler av Colombias skog ligger i Amazonas.
Trenger økonomiske alternativer
Fattigdom og mangel på økonomiske muligheter har vært en drivkraft bak konflikten. Dersom en fredsavtale skal bli varig, er det derfor helt nødvendig å sikre at naturresursene i skogen kan tas i bruk på en bærekraftig måte, mener viseministeren.
– Vi tror på mulighetene for at folk i områdene det gjelder kan få de inntektene de trenger uten å utarme skogen, sier Vieira.
Han håper at avtalene med Tyskland, Norge og Storbritannia om vern av skog kan bidra til ressurser som kan settes i denne utviklingen.
En lang rekke land som er omfattet av program for vern av tropisk regnskog har en historie med væpnet konflikt. Blant dem er Liberia, DR Kongo, Myanmar og Indonesia. På konferansen i Oslo kom det fram at få krigsrammede land har hatt en fredsprosess der skogvern og vern av naturressurser har hatt en sentral rolle i fredsprossen.