Area 43 i Lilongwe. Et område preget av rikmannsboliger og ambassadørresidenser. Rundt klokken 23 fredag 13. september 2013 kommer en mann vaklende inn på et privat helsesenter i den vanligvis fredelige bydelen. Han er hardt skadet. Kjeven er delvis knust. Blodet drypper ned på steinflisene foran forskrekkede helsearbeidere.
– De trodde først han var et spøkelse, forteller legen Heatherwick Ntaba til Bistandsaktuelt.
Den kjente kirurgen og politikeren, som i dag er innenrikspolitisk rådgiver for presidenten, bor tilfeldigvis få kvartaler unna. Han er i all hast blitt oppringt av en administrativt ansatt. Nå ber hun fortvilet naboen om å hjelpe.
– Doktor, du må komme. Mphwiyo er skutt. Han blør ille! Slik lød beskjeden, forteller han.
Pusteproblemer og panikk
Dr. Ntaba ankommer et helsesenter han kun kjenner fra utsiden. Det er etablert for å takle de velstående medlemmenes forkjølelser, hodepine og vonde rygger, ikke et akutt-tilfelle av en hardt skadet mann med kraftige blødninger.
– Jeg kunne raskt se at situasjonen var svært alvorlig, og dette lille helsesenteret manglet det meste av det pasienten trengte. Men heldigvis hadde noen allerede ringt etter en sykebil, sier han.
Mens de venter på ambulansen og før Ntaba rekker å gjøre ytterligere undersøkelser, blir den skadde raskt dårligere.
– Han fikk store pusteproblemer og panikk, det var åpenbart at han kunne komme til å dø i løpet av få minutter. Det beste jeg kunne ha gjort var å åpne halsen og sette inn et pusterør, men slikt akuttmedisinsk utstyr fantes ikke, forteller han alvorlig.
Den erfarne kirurgen finner imidlertid et laryngoskop, et instrument som brukes for å inspisere strupen. Ved hjelp av dette klarer han å holde tungen på plass og å åpne luftveiene akkurat så mye at pasienten får puste igjen.
I minuttene som følger har Dr. Ntaba kun én oppgave; å roe ned pasienten og å holde tungen på plass i svelget. Dette fortsetter han med også inne i ambulansen, hele veien til sykehuset.
Mektig embetsmann
Pasienten som reddes takket være en snarrådig og dyktig nabo, er ingen hvem som helst. Det er selveste budsjettdirektøren i Malawis finansdepartement, Paul Mphwiyo. Den velkledde 37-åringen er en kjent person i hovedstadens natteliv og Malawis innerste maktsirkler.
Minutter før budsjettdirektøren kommer vaklende inn på helsesenteret er han blitt angrepet av to menn utenfor hjemmet sitt. Det skjer i det han ankommer i bilen sin, en kostbar firehjulstrekker Toyota Fortuner. Før sikkerhetsvakten rekker å åpne porten, dukker angriperne opp fra kveldsmørket og avfyrer minst tre skudd: to treffer i hodet og ett i kroppen.
Men den skadde embetsmannen gir gass, og bilen fortsetter tvers igjennom porten, mens overfallsmennene stikker av. Kona hans, som har hørt skytingen, løper ut og finner mannen sin liggende i en blodpøl. Hun kjører ham i all hast til helsesenteret.
Starten på slutten
Attentatet mot budsjettdirektøren blir starten på opprullingen av «Cashgate», historiens største korrupsjonssak i Malawi. Det er også begynnelsen på sluttkapittelet for president Joyce Bandas politiske karriere, og det er en sak som vil få omfattende følger for befolkningen og det bistandsstøttede utviklingsarbeidet i landet.
Noen dager før attentatet mot budsjettdirektøren har en hushjelp tipset politiet om at en regnskapsmedarbeider i miljøverndepartementet oppbevarer store mengder kontanter i hjemmet sitt. De rykker ut og finner millionsummer i lokal valuta gjemt i boligen, penger regnskapsmedarbeideren ikke klarer å gjøre rede for.
Attentatet mot budsjettdirektøren gjør at politiet og landets anti-korrupsjonsbyrå (ACB) får mistanke om en kobling mellom de to hendelsene. I dagene som følger gjør de razziaer mot flere andre statsansatte. I boliger og biler finner politiet nye millionsummer og mistenkte pågripes. De store funnene av kontanter gjør at den lokale pressen gir saken navnet "Cashgate".
Politikere presset embetsmenn
Anti-korrupsjonsbyrået uttaler senere at aksjonene skjer som ledd i en etterforskning som allerede har pågått en tid.
Folk med høytstående posisjoner i regjeringspartiet, mange av dem næringsdrivende, kobles også til saken. Disse blir mistenkt for å ha presset embetsmenn til å gi dem uberettigede utbetalinger fra statskassen, uten at de har hatt kontrakter om leveranser til staten. Det blir senere påvist at noen av de samme personene har gitt «donasjoner» til partikassen.
– Vi har sett på partiregnskapene. Der er det nesten ikke penger. En leder i partiet har imidlertid forklart oss at det var Joyce Banda selv (presidenten, red.anm.) som bestyrte partikassen. Den besto av kontanter, forteller gravejournalisten Rex Chikoko i Daily Times.
«Jeg vet hvem som står bak»
Kort tid etter skytingen uttaler Banda på et offentlig møte at hun vet hvem som står bak attentatet mot Mphwiyo, og grunnen. Budsjettdirektøren ble skutt fordi han hadde planer om å avsløre folk som var involvert i korrupsjon, forklarer presidenten. Disse uttalelsene trekker hun senere tilbake.
Malawis første kvinnelige president har vært igjennom en travel og konfliktfylt periode. Halvannet år i forveien har hun måttet overta makten - etter president Bingu wa Mutharikas død.
Den tidligere visepresidenten står i strid med makteliten i Mutharikas parti, som har prøvd å hindre henne fra å overta makten. Banda har måttet etablere sitt eget nye parti, men mangler foreløpig den samme kontrollen over maktapparatet som sine forgjengere. Dessuten er det bare to år til neste valg, og partikassen er ganske tom.
Attentatet og razziaene mot embetsmenn kommer ubeleilig for en president som gjerne skulle brukt tiden til å styrke sin stilling. Samtidig finner Malawis riksrevisjon tegn på omfattende økonomisk mislighold under en innledende undersøkelse av statsadministrasjonens regnskaper. Misligholdet anslås å omfatte rundt 8-10 departementer. Blant annet blir det avdekket en utbetaling på om lag 18 millioner kroner fra presidentens kontor til et ikke-eksisterende selskap.
Banda sparker sine ministre
10. oktober sparker president Joyce Banda hele sin regjering. Fem dager senere utpeker hun en ny. Samtlige ministre får også plass i den nye regjeringen – med to unntak: finansminister Ken Lipenga og justisminister Ralph Kasambara. Dette får ryktene til å løpe om at det er disse to som har tettest bånd til korrupsjonssaken.
Nå begynner bistandsgiverne virkelig å ane uråd. 11. oktober 2013 meddeler Utenriksdepartementet at Norge, som er en av landets største bistandsgivere, stanser videre budsjettstøtte til Malawi. Utbetalingene stoppes inntil uavhengige bekreftelser foreligger om at «svakhetene» i Malawis økonomistyring er rettet opp, heter det seg.
Dette skjer bare et par uker etter at den årlige budsjettstøtten på 50 millioner kroner er utbetalt. (Budsjettstøtten er en form for bistand der mottakerlandet fritt kan disponere midlene innenfor sitt statsbudsjett.)
– Bekymringsfullt
– Det som skal ha skjedd i Malawis finansdepartement er veldig bekymringsfullt. Vi må få alle kort på bordet, og jeg er glad for at president Banda tar tak, sier utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås til Aftenposten.
Dagen etter følger Storbritannia Norges eksempel. Den samlede bistanden som blir holdt unna statskassen i Malawi – fra Norge, Storbritannia og EU – beløper seg til om lag 150 millioner dollar, en gigantsum for det fattige landet.
«Det vart etter kvart kjent at eit relativt stort nettverk av personar innafor og utafor staten hadde deltatt i regelrett tjuveri av statens midlar gjennom uautoriserte utbetalingar, delvis i kontantar»,
skriver Norges daværende ambassadør Asbjørn Eidhammer i sin halvårsrapport til utenriksministeren ved årsskiftet 2013/ 2014.
Revisjonsrapport: «Omfattende misbruk»
Bistandsgiverne stiller nå strenge krav til regjeringen og krever at saken etterforskes grundig og at økonomiske misligheter blir fulgt opp av rettsapparatet. Storbritannia påtar seg å finansiere en undersøkelse av hva som har foregått.
Det internasjonale revisjonsfirmaet Baker Tilly kommer fem måneder etter, 21. februar 2014, med en omfattende revisjonsrapport, som blant annet navngir en rekke personer i embetsverket, samt navn på en rekke firmaer med tvilsomme kontrakter med statlige institusjoner. Mange av dem er eid av politikere.
“Vi har registrert et antall selskaper som har åpnet nye bankkontoer to eller tre måneder før mottak av sjekker fra myndighetene. Ved andre utbetalinger ble sjekker betalt til bankkontoer bestyrt av selskaper som enten var sovende forut for betalingen eller hadde begrenset transaksjonsaktivitet på bankkontoen.»,
skriver Baker Tilly blant annet.
Revisorrapporten anslår på dette tidspunktet omfanget av svindel og tyveri under Cashgate til cirka 13,7 milliarder kwacha (rundt 250 millioner kroner). Dette var fordelt på tre hovedkategorier av svindel: Ulike bank-transaksjoner – om lag 6,1 milliarder (45%), utbetalinger uten dokumentasjon i form av bilag – om lag 4 milliarder (29%) og overprising på anskaffelser 3,6 milliarder – 26%.
5 prosent av budsjettet
Rapporten, som anbefaler ytterligere undersøkelser, blir overlevert til landets riksrevisor. Etter nye undersøkelser øker summen. 24 milliarder kwacha – om lag 440 millioner kroner (etter kursen dengang) – er anslaget myndighetene opererer med i dag.
I et fattig land, der statens totale inntekter er på rundt 8,8 mrd. kroner i året, tilsvarer det at noen har stukket av med om lag 5 prosent av budsjettet. Like oppsiktsvekkende som omfanget er det at gigant-tyveriet har skjedd i løpet av en periode på bare seks måneder, fra april til september 2013.
– Det nøyaktige motivet vet vi ikke. Men hovedteorien bak Cashgate er at folkene i regjerings- og partiapparatet trengte penger til partiet, for å sikre sin maktbase og sine privilegier. Det var et helt nytt parti. Da Joyce Banda kom inn og dannet regjering, hadde de bare to år på seg til neste valg, forteller gravejournalisten Rex Chikoko i Daily Times.
Han mener at korrupsjonskulturen alltid har vært der i Malawi, men at den har utviklet seg og blitt institusjonalisert etter at flerpartidemokratiet ble introdusert.
Overgangen til demokrati og flerpartistyre skjedde i 1994, etter at Malawi hadde kvittet seg med diktatoren Hastings Banda. Ulike politiske partier i regjeringsposisjon har siden brukt sin makt og nærhet til ressursene til å suge ut penger fra staten. I hovedsak har svindelen skjedd gjennom transaksjoner med ulike firmaer med leveranser til staten. Kickbacks (kalles også "returprovisjon", en viss andel går tilbake til statlig innkjøper, red.anm.), overprising og falske fakturaer er kjente begreper i Malawi.
– Det spesielle med denne saken er at det ikke har vært prosjekter eller aktiviteter som skulle ha utbetalt penger. Det har i stedet vært rent tyveri, sier gravejournalist Chikoko.
Tre statlige institusjoner utpekes som de mest sentrale miljøene bak finanskomplottet: Presidentens kontor, forsvarsdepartementet og turismedepartementet.
– Et svært interessant trekk ved dette er at det var skattebetalernes penger som ble stjålet, ikke bistandsgivernes. Folkene bak Cashgate valgte bevisst statlige institusjoner der giverne ikke hadde stått bak finansiering og der det var liten offentlig interesse og oppmerksomhet. Her ville de ikke få krav om innsyn og rapportering, sier den kjente malawiske journalisten.
Hevder å ha mottatt trusler
21. juli i år faller dommen mot tidligere justisminister Kasambara, som i mellomtida også har blitt arrestert og siktet for hvitvasking av penger. Budsjettdirektøren, som ble utsatt for attentatet, vitner mot justisministeren. Offeret for attentatet påstår at han var blitt truet av statsråden ved flere anledninger. Ifølge Mphwiyo skal Kasambara ha ønsket statlige utbetalinger til ulike personer i sin vennekrets.
Budsjettdirektøren påstår i retten også å ha sett Kasambara ved boligen. Dette har han tidligere ikke nevnt til politiet under forhør.
En hushjelp, som i mellomtida hadde fått sparken av Kasambaras kone, hevder på sin side å ha sett budsjettdirektøren ankomme med en pengeveske på besøk hos justisministeren. Flere av vitnemålene er tvilsomme.
Juristen Kasambara, som fører sitt eget forsvar i rettssaken, klarer å påpeke flere feil og motstridende utsagn i vitneforklaringene, men dømmes på basis av indisier for å ha deltatt i planleggingen av mordforsøket. To andre menn, en næringsdrivende og en tidligere militær, dømmes for å ha utført selve voldshandlingen.
– Dette er et justismord, roper Kasambara til folkemengden utenfor rettslokalet.
Rettferdig og riktig dom?
Om det er en rettferdig rettssak er vanskelig å bedømme for en utenforstående. Den tidligere justisministeren hevder selv at han er utsatt for en politisk hevnaksjon fra sine motstandere. De fleste uavhengige observatører vi snakker med i Malawi, mener at dommen er korrekt og rettferdig.
Selv hevder attentat-offeret Mphwiyo under rettssaken at årsaken til truslene var at han hadde markert seg som en motstander av korrupsjonen. Landets medier er imidlertid ganske enige om at Mphwiyo har vært en aktiv deltaker i finanskomplottet. Budsjettdirektøren er også blant de som senere har vært arrestert i saken mistenkt for delaktighet i svindelen. Han er nå løslatt, etter kausjon.
«Delte ikke nok av utbyttet»
«Kasambara hadde sett seg ut Mphwiyo for å bli drept fordi han ikke delte nok av utbyttet fra Cashgate-svindlene», skriver tidsskriftet Africa Confidential. Det er en forklaring som deles av flere uavhengige kilder vi snakker med.
Bladet beskriver også eks-justisministerens forvandling fra å være en profilert menneskerettighetsaktivist på 1990-tallet til å bli en beinhard og kynisk maktpolitiker i regjeringspartiet DPPs tjeneste. I 2004 blir han utpekt til daværende president Bingu wa Mutharikas statsadvokat. Hans spesialitet var å utsette politiske motstandere for falske anklager og langvarig etterforskning, som setter dem ut av spill politisk – for deretter å droppe anklagene flere år etter. Trakasseringene omfattet også dommere, politiadvokater og journalister.
Senere faller han i unåde hos president Mutharika, men blir reetablert i maktens sentrum etter at presidenten dør og visepresident Joyce Banda fra partiet PP overtar . Den tidligere statsadvokaten blir Bandas nye justisminister.
Kritikk mot sendrektighet
I årene som går mellom attentatet og dommen mot eks-justisministeren foretar politiet og anti-korrupsjonsbyrået en rekke anholdelser og enkelte personer i statsapparatet siktes og dømmes senere til fengselsstraffer.
Mange av dommene ble avsagt i første halvår 2015. Siden har framdriften i arbeidet ved Anti-korrupsjonsbyrået tilsynelatende gått langsomt.
Slik er det også i dag. De regjeringskritiske delene av pressen mener forklaringen er at regjeringspartiet DPP selv har kommet i søkelyset, særlig det som skjedde under Bingu wa Mutharikas regjeringsperiode, før 2012. Dette har skapt frykt blant makteliten for at også de skal bli utsatt og gransking og rettsforfølgelse.
Kritikken for sendrektighet retter seg særlig mot den nye lederen av Anti-korrupsjonsbyrået Lucas Kondowe som ble utnevnt i oktober 2014. Pressen beskriver ham som en mann med nære bånd til presidenten.
Har fått kalde føtter
Bistandsgiverne er heller ikke overbevist om regjeringens vilje til å ta et virkelig oppgjør med korrupsjonskulturen, og foreløpig er det ingen givere som har gjenopptatt budsjettstøtten til landet. Norges ambassadør Kikkan Haugen er blant de som har uttrykt sin skepsis i lokale medier (se undersak).
Selv om også folk i det nåværende regjeringspartiet er involvert i omfattende svindel, har det foreløpig ikke skjedd arrestasjoner eller siktelser knyttet til disse. Flere observatører mener at Peter Mutharikas regjering nå har fått kalde føtter i sin påståtte korrupsjonskamp.
I juli 2015 blir avdelingsleder for samfunnskontakt i Malawis anti-korrupsjonsbyrå Issa Njauju myrdet under uklare omstendigheter, under kjøring en annen medarbeiders tjenestebil. Saken er foreløpig uløst.
Ny rapport: Ti ganger verre
En ny revisjonsrapport fra PricewaterhouseCoopers i 2015, finansiert av Tyskland, inkluderer også perioden forut for Joyce Bandas regjering, en periode da det nåværende regjeringspartiet DPP styrte. Den gir nye sjokk-tall. Ifølge rapporten var det udokumenterte statlige forbruket i perioden 2009-2014 på tilsammen 577 milliarder kwacha (om lag 9,1 mrd. kroner, etter 2014-kurs). Senere viderefører et britisk revisjonsfirma granskingen og tallet blir nedjustert til 236 milliarder kwacha (om lag 3,7 mrd. kroner).
Dette er tallet landets Anti-korrupsjonsbyrå har fått overlevert for videre etterforskning. Skulle dette totalbeløpet (som inkluderer Cashgate) vise seg å bestå, betyr det at den totale svindelen i seks-årsperioden utgjør om lag ti ganger summen som ble stjålet i de seks månedene under Joyce Banda.
Rapporten navngir 22 selskaper med tilknytning til folk i partiene DPP og PP – under to ulike regjeringer. «Hoveddelen av næringslivsanskaffelsene gikk til seks indisk-eide selskaper innen motorkjøretøyer, IKT, uniformer, tjenester, legemidler, jordbruk, reservedeler til kraftsektoren og utdanning. Resten av de tilgodesette var mindre selskaper eid av malawiere med politisk tilknytning til den styrende eliten», skriver Africa Confidential.
The Cashgate City
Tre år etter attentatet mot budsjettdirektøren og de første avsløringene av svindelen fortsetter den å prege nyhetsbildet i landet.
For myndighetene i et svært bistandsavhengig land er konsekvensene av manglende tillit i det internasjonale samfunnet betydelige. I et intervju med den lokale avisen The Nation 27. september i år går finansminister Goodall Gondwe langt i å innrømme at landets økonomi er i et fullstendig kaos og at det er behov for drastiske kutt i offentlige budsjetter (se egen undersak). Han trekker fram Cashgate-affæren som en sentral årsak.
For folk flest betegner «Cashgate» ikke lenger bare det som skjedde i løpet av et halvår under Joyce Bandas regime. Snarere er det blitt et annet ord for korrupsjonskulturen i makteliten. Noe av forklaringen er tradisjonen med å bytte ut store deler av embetsverket hver gang et nytt parti kommer til makten. Med posisjoner og makt følger det også privilegier og frynsegoder.
I et land der gjennomsnittsinntekten for folk flest er på under 1 dollar om dagen skjærer synet av politikernes og embetsmennenes privilegier i øynene på mange. Et kjempestort boligområde i hovedstaden Lilongwe, ikke langt fra flyplassen, har på folkemunne fått tilnavnet «The Cashgate City».
På et jorde rett utenfor murene av The Cashgate City treffer vi en gruppe arbeidere som befinner seg i den andre enden av levekårsskalaen. De er mursteinsstøpere og produserer om lag 2000 murstein om dagen. Men lønna rekker knapt nok til å dekke husleia for rommet de leier, etter at mat, brensel og transport er betalt. Noen ganger sover de under åpen himmel, ute på åkeren, fordi de ikke har råd til husleia.
De forteller at de blir provoserte og sinte når de hører om korrupsjonen.
– Disse husene bak her burde vært konfiskert av staten. Pengene kunne for eksempel vært brukt til å skaffe jobber for folk som oss, sier mursteinsstøperen Edwin Banda.
Den unge arbeideren forklarer seg delvis på engelsk og delvis på det lokale språket chichewa. Han mener Malawi er et grunnleggende urettferdig samfunn og at demokratiet er en stor vits for folk flest.
– Det har ingen betydning hvem man stemmer på. Det er de samme folka som vil beholde makten, sier den taleføre arbeideren – som nå framstår som gruppens talsmann.
De andre mursteinsstøperne nikker samtykkende.
– Stjeler du ei geit, er straffen 5 år. Disse karene har stjålet 3 milliarder kwacha og de får kanskje 3 år bak murene. Når de kommer ut igjen har de fortsatt hus og bil, påpeker han – og høster jubel fra kollegene.
Rømte til Sør-Afrika
Tidligere president Joyce Banda er blant de som foreløpig har sluppet unna rettssystemets lange arm. Mens hennes justisminister soner en dom på 13 år for mordforsøk og en rekke medarbeidere er dømt for korrupsjon, befinner Banda seg i Sør-Afrika. Hun reiste dit kort tid etter at hun mistet makten ved valget i 2014. Der unngår hun både arrestasjoner og rettsforfølgelse.
I de ulike rettssakene er navnet hennes nevnt en rekke ganger, og mange vitner har ment at hun var en av de sentrale bak svindel-komplottet. Ryktene går om millionsummer hun skal ha stukket unna. Selv nekter hun enhver kjennskap til korrupsjon. Årsaken til at hun ikke har vendt tilbake til Malawi siden 2014 er en annen enn at hun vil unngå rettslig forfølgelse.
– Hun frykter for sitt liv, forklarer en av hennes rådgivere.
___________________________________________________________________________
– Cashgate har ødelagt mye
«Goodall eyes 30% spending cuts», lød den dramatiske overskriften i avisen The Nation 27. september. Nå vil finansminister kutte drastisk både i politikergoder og offentlige subsidier.
Avisen har intervjuet Malawis finansminister Goodall Gondwe som slår alarm om økonomisk krise og bebuder kutt i statlige utgifter med 30 prosent neste år. Kutt i statlig ansattes frynsegoder og reduserte gjødselsubsidier til bøndene er blant tiltakene.
Den erfarne politikeren forteller at Cashgate-svindelen har hatt og fortsatt har en betydelig effekt på det fattige landets økonomi. Gondwe viser til synkende innenlandske inntekter, givernes budsjettstøttefrys og Cashgate-tilknyttet svindel som hovedforklaringer på krisa.
– Det tar kort tid å ødelegge noe, men så blir det svært vanskelig å sy det hele sammen igjen. Det vi nå opplever er en sammensmelting av flere negative ting som har skjedd. Jeg vil ikke høres ut som et gråtende barn, men denne Cashgate-tingen har hatt en større påvirkning enn det folk flest er klar over, sier han.
Flere store regninger har ikke blitt betalt de siste par årene, og kostnadene ved å være på etterskudd med betalingen er betydelige større enn hva man hadde trodd, ifølge finansministeren.
– Det andre er at vi savner budsjettstøtten mye mer enn hva vi har sagt offentlig. Det har hatt stor betydning på den måten at det ikke bare er budsjettstøtten, men også andre typer gavebistand minker raskt. Samtidig blir utgiftene større og større, sier Gondwe.
Blant tiltakene han vil iverksette er kutt i utgiftene til politikeres og statlige lederes bilhold. I budsjettåret 2012/2013 brukte staten rundt 17 milliarder kwacha (over 310 mill. kr) på å holde seg med en flåte av 3000 biler, ifølge en analyse gjort av lokale økonomer.
Gratis bil og bensin
Til sammen 706 statlige ledere hadde dette budsjettåret rett til kjøretøy for privat bruk. Av disse hadde 94 rett til bensingodtgjørelser på 500 liter per måned, mens de øvrige fikk dekket utgifter for bruk av 250 liter, skriver avisen.
Etter råd fra bistandsgivere har regjeringen også begynt å kutte i et kostbart subsidieprogram for gjødsel til landets bønder. Her er utgiftene redusert fra 63 milliarder kwacha (ca. 710 mill. kr) til drøyt 31 milliarder (ca. 350 mill. kr).
Også støtten til helse og skole er satt under lupen, blant annet er semesteravgiftene på universiteter og høyskoler økt. Dette har ført til streiker og demonstrasjoner blant studentene.
