– Vi har færre kunder, tjener mindre penger og det er blitt dyrere å leve.
De gule og grønne taxiene står på rekke og rad utenfor luksushotellet Polana. Sjåførene sitter ved siden av på mørkegrønne plaststoler. De har det ikke travelt. Og de skylder på «a crise».
– De som ranet oss må ta ansvaret for dette. Regjeringen vet hvem det var som tok opp lån og satte oss i gjeld. Det er ikke riktig at folket må betale. Det er for ille, sier taxisjåføren Raul Manuel.
Da korthuset kollapset
”A crise”. Krisen. Ordet er på alles lepper. Rundt middagsbordene, over espressoen på stamkaféen, i baren med en Cerveza 2M i hånda, over tomatene, papayaen og mangoene på det lokale markedet, under palmene ved swimmingpoolen. Ikke en samtale uten at ordet nevnes. I alle samfunnslag. Krisen.
”Hva var det egentlig som skjedde”, er det mange som spør. Mer og mer er kommet fram i lyset siden den store gjeldsskandalen slo ned som en bombe i april i år. Avisene har skrevet side opp og side ned, men fortsatt er mye uklart.
“Et korthus bygd på grådighet og arroganse har endelig kollapset. Mosambik har innrømmet at landet ikke kan betjene sin gjeld. Fattigdom og ulikhet i landet har økt. Inflasjonen er på vei mot 30 prosent, mens verdien av meticais i løpet av 2016 er halvert i forhold til dollaren.”
Dette skriver politisk kommentator og Mosambik-ekspert, Joseph Hanlon, i sitt ukentlige nyhetsbrev datert 31. oktober 2016. Og han spør retorisk:
”Hvordan kan det ha seg at så mange mennesker i og utenfor regjeringen i over fem år har lukket øynene for overdrevne og korrupte prestisjeprosjekter?”
Staten garanterte for lån
Landets regjering har motvillig innrømmet at de i 2013 og 2014 garanterte for tre hemmelig lån på til sammen over to milliarder dollar. Personer i landets politiske og økonomiske elite etablerte tre selskaper som blant annet kjøpte inn marinefartøyer og fiskebåter som har vist seg å være ubrukelige. Lånene ble tatt opp under den forrige presidenten, Armando Guebuza. Dagens president, Filipe Nyusi, var da forsvarsminister.
Les mer: Mosambik rammes av låneskandale
Ingen av selskapene har hatt noen som helst avkastning på investeringene, og bruken av flere hundre millioner dollar er ikke redegjort for. I følge ulike uavhengige medier involverer gjeldsskandalen både sikkerhetstjenestene, generaler, forsvarsdepartementet og en presidentsønn. Stikkord som nevnes er skatteunndragelser, hvitvasking og en lyssky våpenhandel.
Uansett, nå vil de sveitsiske og russiske kredittinstitusjonene ha avdragene sine. Det har vist seg å være lettere sagt enn gjort.
Giverne har mistet tilliten
Mange giverland så på Mosambik som en suksesshistorie. Men gjeldsskandalen har ført til at tilliten er betydelig svekket. I mars i år frøs IMF, Verdensbanken andre givere budsjettstøtten til landet. Det betyr at statsbudsjettet krympet med nesten en firedel.
Fallende råvarepriser på det internasjonale markedet og en ustabil politisk situasjon med væpnet konflikt i sentrale deler av landet gjør ikke situasjonen bedre. Spenningen de siste 3-4 årene mellom regjeringspartiet Frelimo og opposisjonspartiet Renamo har fremkalt vonde minner fra den langvarige og blodige borgerkrigen på 70- og 80-tallet. Fredsforhandlinger har pågått "on and off" i over ett år – uten at partene har funnet en løsning.
Fra boom til bånn
– Vi holder på å dø av sult, sier Maria Fatima og ler så det runger.
Mosambikerne har ennå ikke mistet sin karakteristiske galgenhumor. De velger å le i stedet for å gråte. Men alvoret ligger under. Etter flere gode år med stor optimisme og en økonomisk vekst på mer enn sju prosent i året, opplever Mosambik nå en skikkelig nedtur.
Alle kan føle det på kroppen.
– Vi er i «deep shit». Og det kommer til å bli verre, sier Carlos.
Han sitter ved et hvitt respatexbord på kaféen Cristal i sentrum av Maputo og skravler med to venner.
Vurderer å dyrke hvitløk
– Vi må jobbe tre ganger så hardt for å kunne fortsette å leve som før, sier Pedro.
Pedro har i flere år drevet med import fra Kina, men nå er det blitt for dyrt å reise, for dyrt å handle, og folk har ikke råd til å kjøpe. Som så mange mosambikere har han flere jobbprosjekter i ermet. Han arrangerer også konserter. Men det er blitt vanskeligere å få sponsorer. Og folk har ikke råd til billetter.
– Plan C er å begynne å dyrke egen jord. Dyrke hvitløk. Jeg venter bare på regnet, sukker Pedro.
Praten går videre rundt kafébordet om strømprisene som nesten er doblet over natten, om matvareprisene og dollarkursen. For ett år siden kostet dollaren 40 meticais. Nå koster den nærmere 80 «mets», som de kaller sin lokale valuta.
Politikere med stor appetitt
En av Mosambiks mest kjente rikssynsere er statsviteren João Pereira. Han er fryktet og forhatt, men også respektert av politikere i alle politiske leirer. Pereira legger lite imellom når han med rolig stemme beskriver situasjonen i landet.
– Dette er en totalkollaps. Vi ser nå med all tydelighet hvor udugelig lederskapet i dette landet er. Vi har vært et fritt land i over 40 år, men aldri klart oss på egne sparepenger. Vi har aldri bygd opp en egen økonomi med gode skattesystemer og demokratiske institusjoner som svarer til folkets behov. I 40 år har vi vært avhengige av andres penger. Nå som pengene ikke lenger triller inn i kassa ser vi hvor sårbar staten er, sier Pereira til Bistandsaktuelt.
Ved siden av å være professor på universitetet i Maputo er João Pereira leder for MASC (Mecanismo de Apoio à Sociedade Civil), en stiftelse som fremmer sivilsamfunnets deltakelse i demokratiske prosesser. Han mener de frivillige organisasjonene i landet bør spille en mye større rolle som vaktbikkje og pådriver for endring.
– Behovet for reform har aldri vært tydeligere. Vi må kreve mer åpenhet, og politikerne må stilles til ansvar.
Grådighet og maktbegjær
– Men denne saken med de skjulte lånene, hvem er de skyldige og hvorfor skjedde det?
– Dette handler om politikeres grådighet og begjær etter rikdom og makt. Når du er valgt til en viktig politisk posisjon, så vet du at din tid er begrenset. Du spiser så mye som mulig mens du kan, og forsyner deg med litt ekstra så du fortsatt har noe igjen når du forlater makten. Du vet at muligheten antakelig ikke kommer tilbake. Det er denne politiske kulturen som er problemet, sier Pereira.
Konsekvensene av gjeldsskandalen er at mange firmaer og bedrifter er lagt ned. Levekostnadene for folk er mye større enn før. Prisene på matvarer, olje, gass, elektrisitet og vann har skutt i været. Og arbeidsledigheten har steget. Den mosambikiske statsviteren forteller at sosiale strukturer er i ferd med å gå opp i liminga.
– Og tilliten mellom borgere og politikere er enda mindre enn tidligere. Folk er forvirret og fortvilet uten håp for fremtiden, sier sivilsamfunnsaktivisten.
Også eliten er rammet
I svaret på vårt spørsmål om hvilke grupper i samfunnet som er hardest rammet kan Bistandsaktuelts reporter ane et ørlite snev av skadefryd.
– Nå som giverlandene har frosset budsjettstøtten, føler også den politiske eliten det på pungen. De har ikke lenger den kua å melke, for å si det sånn, sier Pereira og slipper fri en liten humrende latter. Mosambikisk galgenhumor.
Han legger til at politikernes mer eller mindre hemmelige geskjefter i næringslivet også er skadelidende, blant annet fordi verdien av meticais og sørafrikanske rand har falt. Den søte blandingen av politisk makt og privat økonomi smaker ikke like godt lenger.
Lærere og helsearbeidere
Pereira understreker likevel at de som betaler den høyeste prisen for politikernes gambling med statens penger er ansatte i offentlig sektor.
– Dette er aller verst for lærere og helsearbeidere. Regjeringen har allerede satt i gang harde tiltak for å redusere offentlige utgifter til helse- og utdanningssektoren.
Middelklassen og de fattige som bor i byene opplever også at livet er blitt mye vanskeligere, fordi de er avhengige av offentlig transport, elektrisitet, vann, helsetilbud og mat importert fra Sør-Afrika og andre land. De aller fattigste, langt ute på landsbygda, er derimot ikke så påvirket, hevder João Pereira.
– Statens tjenestetilbud har uansett aldri vært tilgjengelige for dem. Og de har aldri kjøpt sukker, melk, tomater eller annen importert mat. De lever av kassava og andre grønnsaker som de selv produserer. De lider mer på grunn av klimaendringer enn som følge av statsgjelden, sier han.
Likvidering av kritikere
Folk snakker seg imellom. Men få tør å snakke så fritt og uhemmet i offentligheten som João Pereira. Noen er redde for å «brenne» muligheter i arbeidslivet, andre er redde for sitt eget liv. Frustrasjonen ulmer. Men Pereira tror ikke folk vil gå ut i gatene med det første.
– Du kan ikke bare gå ut i gatene og protestere. Og aktivister fra sivilsamfunnet lever under en konstant trussel. Hvis du prøver å holde en lovlig demonstrasjon, kan regjeringen svare med å sende ut 300-400 politimenn, militære, tanks og tunge våpen.
Human Rights Watch i Mosambik uttrykker bekymring for hvordan menneskerettighetssituasjonen i landet har utviklet seg. I en uttalelse publisert i oktober viser organisasjonen til «en rekke tilsynelatende politisk motiverte drap, som myndighetene har unnlatt å etterforske eller rettsforfølge».
På listen over likvideringer finner du flere ledende opposisjonspolitikere, en tidligere agent for statens sikkerhetstjenester og den anerkjente advokaten Gilles Cistac. Mange i Mosambik ble også rystet da de fikk høre at tv-kjendisen José Jaime Macuane var kidnappet og skutt.
Les mer: Vold, gjeld og massegraver i Mosambik
Tar ulike veier til jobb
– Vi var i ferd med å planlegge en demonstrasjon, men så ble vår gode kollega Macuane kidnappet og skutt. Det skjedde etter at han i milde vendinger kom med en analyse av situasjonen i landet. Han var heldig som overlevde. Advokaten Gil Cistac ble drept etter at han var på tv og presentere en kritisk analyse av desentraliseringsprosessen i landet.
João Pereira innrømmer at også han er redd for sitt eget liv. Men han har en overlevelsesstrategi.
– Jeg sover på forskjellige steder hver natt. Jeg går ikke ut på byen lenger. Jeg går aldri på samme kafé flere dager på rad. I dag kjører jeg én bil, i morgen en annen. Av og til ber jeg en taxi hente meg. Jeg tar aldri samme vei til og fra jobb. Og jeg unngår å være ute på kjøretur med mine barn, sier professoren og sivilsamfunnsaktivisten.
Norsk bistand uendret
Den norske ambassadøren til Mosambik, Anne Lene Dale sier at den store gjeldsskandalen i landet ikke har praktiske konsekvenser for den norske bistanden. Hun understreker at Norges budsjettstøtte til Mosambik ble avsluttet allerede for to år siden, mens Norge på linje med andre giverland fortsetter å gi støtte til utvalgte sektorer, sivilsamfunnet og aktører utenom myndighetene.
Dale viser videre til at det i høst ble oppnådd enighet om en internasjonal uavhengig revisjon og at myndighetene samarbeider tett med IMF og giverne om å løse situasjonen.
