I Angola er det olje, i Botswana diamanter og i Paraguay er det soyabønner. Råvarer er det økonomiske hjerteblodet for mange utviklingsland. I en lang periode siden 2000 har verden opplevd stadig stigende priser på alle typer råvarer, for en stor del takket være sterk etterspørsel fra Kina.
Se Bistandsaktuelts artikkel om hvordan prisene på kobber på verdensmarkedet har påvirket Zambia.
Stigende råvarepriser har bidratt vesentlig til økonomisk vekst i mange utviklingsland, spesielt i Afrika, Midtøsten og Latin-Amerika. Nå er imidlertid råvareboomen over. Prisfallet på olje siden 2014 har vært mest dramatisk, men også andre viktige råvarer som kobber, jernmalm, kaffe og en rekke andre landbruksprodukter har falt betydelig i verdi de to siste årene.
Det får store følger for de økonomiske utsiktene for mange utviklingsland.
– Vi vet ikke når den neste vekstfasen kommer, men det kommer ikke til å bli et nytt Kina på en stund, sier Andrew Powell, økonom og nestleder i forskningsavdelingen i Den interamerikanske utviklingsbanken IDB.
Uvanlig langvarig råvareboom
De siste 100 år har verdensøkonomien vært preget av lange perioder med fallende råvarepriser avbrutt av noen korte perioder med oppgang. Oppgangen siden 2000 har ifølge Powell vært unormal fordi den har vært så kraftig. Kinas vekst og økte etterspørsel er den viktigste enkeltårsaken. Se Powells framstillinge av globale råvaresvingninger på nettstedet Vox.
– Kina vokste gjennomsnittlig med ti prosent fra 2002 til 2012 og ble den nest største økonomien i verden. Dette er en veldig stor økonomi som vokser ti prosent i året i ti år. Verden har ikke sett noe slikt siden den industrielle revolusjon, og det er ikke sannsynlig at det vil skje igjen på lang tid, sier økonomen.
Kinas økonomiske vekst bremser nå opp, tillegg til at den kinesiske økonomien blir mer orientert mot forbruk. Kineserne bygger færre veier, demninger og høyhus, og importen av råvarer er gått ned.
- Les også: – Slik kan Afrika lære av Asia
Det er mye usikkerhet om verdens råvarepriser, og alle spådommer om framtidas priser må tas med en stor klype salt. Det gjelder også de forventningene som gjenspeiles i priser på råvarebørsene. Markedet selv er nemlig svært dårlig til å forutsi framtidige råvarepriser, ifølge Powell.
Kræsjlanding i Ghana
Tre av fire utviklingsland er råvareavhengige, ifølge FN-organisasjonen UNCTAD. To av tre er ekstremt råvareavhengige. Ett av landene som har gått fra økonomisk boom til betydelig svakere økonomiske utsikter er Ghana i Vest-Afrika.
– Ghana startet eksport av olje i 2010. I de ti årene før dette var veksten på rundt seks prosent årlig. Etter at oljeeksporten startet var veksten oppe på 13 prosent, forteller ghanesiske George Adu, seniorforsker ved Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala, Sverige.
Det skulle imidlertid ikke vare. Etter at de globale prisene på olje falt dramatisk, har Ghana de siste to årene opplevd noe i nærheten av kræsjlanding. Kraftig fall i verdien av Ghanas valuta cedi, skyhøye renter på opp mot 30 prosent for banklån for næringslivet og stigende matvarepriser for folk flest er blant konsekvensene.
Svingninger på verdensmarkedet er ikke noe nytt for det vestafrikanske landet. Adu viser til at Ghanas økonomi opp gjennom sin historie har vært nært knyttet til eksport av særlig gull og kakao, i tillegg til aluminium og mineralene bauksitt og mangan.
Spår lavere vekst i Afrika og Latin-Amerika
Det internasjonale pengefondet IMF anslår at fjorårets økonomiske vekst i Afrika sør for Sahara var den svakeste på 15 år. Veksten blir enda lavere i år, ifølge IMFs nyeste prognose. En hovedårsak er de lave råvareprisene.
Samtidig peker IMF på at det er store forskjeller mellom ulike land i Afrika. Oljeimporterende land tjener på at olje er blitt billigere. Afrika har fortsatt noen av de raskest voksende økonomiene i verden. Det hører også med at en del landbruksbaserte eksportvarer, som kakao, ikke har hatt samme negative utvikling som øvrige råvarer.
I Latin-Amerika går det mye verre enn i Afrika. Fallende råvarepriser er en av årsakene til at kontinentet spås økonomisk nedgang i 2016. Selv om enkeltland har positiv utvikling, er Latin-Amerika som helhet hardt rammet av både råvarepriser og politisk ustabilitet.
Ekstraskatter kan ramme de fattigste
Den britiske tenketanken Development Initiatives har undersøkt de økonomiske prognosene for gruppen av utviklingsland som har en høy andel av befolkningen i ekstrem fattigdom. For denne gruppen ser utsiktene nå betydelig dårligere ut enn for bare to år siden. Årsaken er særlig prisfallet på olje og metaller.
Det mest akutte problemet er kanskje at statskassa i mange land er bunnskrapt etter at store deler av statsinntektene har falt bort (se graf nederst i artikkelen).
Senioranalytiker Richard Watts i Development Initiatives sier at noen land har lykkes med å kompensere ved å hente inn skatt fra andre kilder. Mauretania har for eksempel gjennomført en skattereform som øker skattene på de mest velstående.
Samtidig peker Watts på at kriseløsninger fort kan komme til å ramme de aller svakeste. Eksempler på avgifter som rammer de fattige er om et land velger å øke satsen på moms på alle typer forbruk eller setter opp avgiftene på import av mat.
– Landene må passe på at de ikke rammer de fattige og tenke grundig gjennom hvilke inntekter de henter inn. De burde ikke se etter raske løsninger. Raske løsninger kan ofte ramme de fattige hardest, advarer han.
