Fredag 4. august, et sted i Kampala. rundt kl 23.00:
– Hold dere i ro, slå av musikken. Ingen kommer ut herfra, skriker politiet ut i lokalet der rundt 250 mennesker er samlet til fest for å kåre årets Mr og Miss Pride. Panikken sprer seg, folk begynner desperat å se etter alternative utganger. En gutt hopper fra vinduet og blir alvorlig skadd.
Tre timer tidligere:
Kjolen sitter som støpt på den syltynne kroppen. Det mørkerøde håret ligger som et slør over de nakne skuldrene. Til vanlig jobber Ivy (21) på et kontor hos myndighetene i Kampalas finansstrøk. Nå sitter han blant stilettsko og parykker i et rom et sted i Ugandas hovedstad. Snart skal han ut foran en jury for å kjempe om tittelen Miss Pride, som er hovedarrangementet på årets Pride-festival.
– Jeg skal gjøre alt for å vinne. Å få representere Ugandas LHBTI-bevegelse og stå i sentrum for å synliggjøre miljøet og de utfordringene vi står overfor er en stor drøm for meg, sier Ivy.
Mobbing, trusler og voldtektsforsøk preget skoleårene, men Ivy lot seg ikke skremme. Han har aldri vært redd for å stå for hvem han er, selv om han av sikkerhetsgrunner må holde følelseslivet for seg selv. Uganda er et av verdens farligste land for LGBTI-personer, men landets aktivister jobber for endring. Ivy er en av de mange modige aktivistene som står på for å en dag kunne leve og elske fritt i sitt hjemland.
Gjester fra Øst-Afrika
Plassen for årets Pride ble av sikkerhetsgrunner holdt hemmelig til rett før start, men nå er den fem dager lange festen i full gang. På øverste etasje i en bygning midt i byen er den røde løperen lagt ut. Bak en vegg med et digert regnbueflagg jobbes det intenst for å få sminke og klær på plass. Det er den femte Pride som arrangeres og komiteen har store forventninger til årets festival.
– Vi har jobbet i lang tid med programmet og vi satser på rekord-oppmøte. I år har vi deltakere fra naboland som Kenya, Burundi og Kongo, sier Isaac Mugisha, en av fem i Pride-komiteen. Mugisha, som jobber i organisasjonen Spectrum Uganda, har vært en del av Pride siden det første arrangementet i 2011. Han ser positivt på jobben som er blitt gjort med å synliggjøre miljøet.
– Det er nesten bare triste historier fra Uganda som kommer ut i media, og det er synd. At vi i dag har over 40 organisasjoner som jobber for LHBTI sine rettigheter fortjener oppmerksomhet. Det er blitt gjort et enormt arbeid på mange områder, sier Mugisha.
Fokus på helse
Brant Luswata (24) løper på tvers over den store festlokalet for å få på plass det siste før gjestene kommer. Han driver landets første LHBTI-klinikk. På grunn av stigma, diskriminerende holdninger i helsesektoren og mangel på helsetilbud åpnet organisasjonen «Icebreaker»-klinikken i 2012.
Medarbeidene ved klinikken arbeider for å bygge en bro mellom miljøet og helsesektoren.
Via et samarbeid med organisasjonen MARPI (Most at Risk Populations Initiative) når klinikken i dag ut til folk over store deler av landet.
– De færreste i helsesektoren vet noe som helst om LHBTI før vi kommer og forteller om miljøet og de utfordringene folk lever med. Arbeidet er krevende, men vi gjør fremsteg, sier Luswata. Det store engasjementet for arbeidet kommer fra egne erfaringer. For noen år siden døde broren hans av aids.
– Jeg så hvordan broren min ble stadig sykere. Han fikk ingen hjelp fra helsevesenet, folk snudde ham ryggen og han ble tilslutt totalt isolert. Sånn fortjener ingen å ha det.
Arbeidet med å fjerne diskriminerende holdninger er tøft. I sentrale deler av landet er folk forholdsvis åpne for endring, mens det ute på landsbygda er langt større utfordringer.
Mistet alt
Maria Nantale (32) er hovedarrangør for kveldens Mr og Miss Pride-konkurranse. Til vanlig driver hun organisasjonen «Eastern Region Women´s Empowerment Organisation» (ERWEO) i byen Mbale, helt øst i landet. Det er den eneste organisasjonen som har fokus på lesbiske, bifile og transpersoner i Øst-Uganda.
Hun er utdannet ingeniør og hadde fast jobb da Uganda vedtok den kontroversielle homo-loven i 2014 som kunne innebære livstids fengsel. Etter at avisene publiserte bilder av henne med teksten «Hold døtrene deres på avstand fra henne», mistet hun både jobben og kontakten med familien.
– Det var en fryktelig tid. Jeg følte meg totalt hjelpeløs og hadde ingen jeg kunne be om hjelp, sier Maria.
Med ønske om å hjelpe andre som var i samme situasjon startet hun sin egen organisasjon som tilbyr kurs innenfor entreprenørvirksomhet.
– Så godt som alle i miljøet mister jobben og da blir entreprenørskap alternativet. Er du din egen sjef kan du ikke få sparken, sier hun.
Hun forteller om strevet med å bygge tillit i et samfunn så full av hat.
– I begynnelsen var det nesten ingen som kom da jeg innkalte til møter. Folk var redde at jeg hadde en skjult agenda. Nå er det fulle lokaler hver gang vi møtes og det er gledelig å se hvordan jobben vi gjør gir selvfølelsen tilbake til folk, sier Nantale.
Nå står hun fremme på scenen i en blodrød, glitrende kjole og snakker til et fullsatt sal.
– Det er med stolthet jeg står her i dag. Om kort tid kårer vi årets Mr og Miss Pride som skal lede kampen mot diskriminering og hat i vårt land, sier Nantale. Publikum jubler og musikken dundrer ut av høyttalerne.
Anti-homoloven
Det er bare litt over to år siden landets president, Yoweri Museveni, undertegnet loven som innebar at homofile risikerte livsvarig fengsel. Anti-homoloven ble begynnelsen på et mareritt for landets LHBTI-miljø og første til økt antall arrestasjoner, vold, ufrivillig «outing» i media, stor frykt og isolering. Mange søkte asyl i utlandet og de fleste som forlot Uganda har ikke kommet tilbake.
– Jeg ble kastet ut av leiligheten min klokken seks om morgenen. Utenfor ventet naboer og politiet. Jeg ble banket opp, journalister tok bilder og neste dag var jeg på forsida av flere aviser. Så ble jeg arrestert og familien min snudde meg ryggen. Det var et sant mareritt som ødela livet mitt, forteller Kim Mukisa (25), en av mange som fikk betale et høyt pris da «Anti Homosexuality Act» ble vedtatt.
Verden reagerte med avsky på loven. Sanksjoner mot Uganda ble innført og bistandsmidler tilbaketrukket. Fire måneder senere ble loven annullert grunnet for få parlamentarikere. Det var en stor seier for miljøet og menneskerettsaktivister, selv om det fortsatt er kriminelt å tilhøre en seksuell minoritet.
Nå fryktes det at en ny lov er på vei. Et lovforslag er blitt lekket, men ingen parlamentarikere har sagt at de står bak forslaget.
- Selvfølgelig er folk redde for at en ny anti-homolov kan komme tilbake. Det var jo tross alt bare snakk om for få parlamentarikere sist og vil de kan de lett gjøre et nytt forsøk, sier menneskerettsaktivist og advokatassistent, Mugisha.
– Loven skapte muligheter
Shawn Mugisha (30) står blant regnbueflagg og festglade festivaldeltakere. Han er advokatassistent og jobber for å gi rettshjelp til LHBTI-personer. Da homo-loven ble innført forlot mange av vennene hans landet, men å forlate Uganda var aldri et alternativ for Shawn. Han så i stedet den vanskelige situasjonen som en mulighet til å gjøre en forskjell.
– Anti-homoloven hjalp oss på mange måter. Den rettet søkelyset på vår daglige kamp for frihet. Jeg grep muligheten og drev seriøs aktivisme da loven ble vedtatt. Det var mange med meg og det åpnet opp folks øyner for hva LHBTI faktisk betyr, sier Mugisha.
Han identifiserer seg selv om transseksuell mann, noe gjør jobben hans ekstremt utfordrende.
– Å gå inn på en politistasjon og si at du er rettshjelp for en LHBTI-person krever mot. Er du dessuten transseksuell må du samle enorm styrke, sier Mugisha.
Politiet stormer lokalet
På scenen i den store festlokalet er stemningen høy. Folk jubler og roper ut navnet på sin favorittkandidat når de inntar catwalken en etter en. Det er rekordstort oppmøte i kveld. Folk drikker øl, holder rundt kjæresten sin og gleder seg over at de i kveld, her og nå, kan være den de er. Plutselig tar festen en brå vending. Noen skriker: - Politiet er her! Folk gripes av panikk. Noen prøver å løpe mot utgangen, men politiet blokkerer alle veier.
– De er ute etter dere "muzungos" (hvite folk). De mener at dere er her for å rekruttere folk til homoseksualitet. Du burde gjemme deg, sier en bekymret gutt til meg.
Han hjelper meg bort i en lang korridor, inn i et bekmørkt rom. Tre jenter følger etter og sammen setter vi oss musestille i mørket og hører på tumultene utenfor. Så kommer tankene: «Er det lurt å sitte her?» «Blir ikke alt bare verre hvis de oppdager at vi gjemmer oss?» Jeg bestemmer meg for å forlate rommet. En annen jente følger etter og vi smyger oss bort gjennom den lange korridoren. Da møter vi en mann med kalasjnikov-gevær i hendene.
– Hva gjorde dere der borte i det rommet? Du skal inn til stasjonen med meg for en helsesjekk, sier han og presser pekefingeren mot brystet mitt. – Der skal vi finne ut hva dere gjorde i det rommet sammen, sier han. Så tar han oss med ut til det store lokalet der rundt 300 personer sitter tett sammen omringet av politi. De fleste sitter helt i ro, mange er i sjokk og redde for hva som kommer til å skje. Noen har kuttet av seg håret i et desperat forsøk på å skjule sin identitet. En gutt har hoppet fra et vindu og må fraktes på sykehus.
Minuttene blir til timer. Så kommer den øverste politisjefen. Han griper fatt i en mikrofon og sier at festen ikke uforenelig med ugandisk lov. Så plukker han ut folk i forsamlingen som blir tatt med til politistasjonen. Resten er fri til å gå.
Shawn Mugisha er en av dem som ble arrestert. På telefonen i dag tidlig fortalte han om nattens timer i cellen.
– Jeg og ti andre ble satt i en celle sammen med andre innsatte. De gikk fysisk til angrep på meg og en annen transseksuell mann. Politiet så hva som skjedde, men grep ikke inn, sier Mugisha.
Han forteller at politiet kalte festen for "homobryllup". Etterpå endret de mening og sa at det ikke var søkt om noe tillatelse for å ha festen. Fredag ettermiddag ble det holdt en pressekonferanse i hovedstaden der landets State minister of Ethics, Simon Lokodo sa at det vil bli store konsekvenser for deltakerne hvis paraden blir holdt.
Lokodo sa til advokat Nicholas Opiyo, ifølge NTB, at «vanlige folk kan mobiliseres for å forsvare de moralske verdiene i Uganda», og at «om deltakere blir angrepet av folkemengden», er det noe de selv har skyld i. Ministeren skal også ha sagt at politiet kan pågripe deltakere i paraden.
Mugisha og andre aktivister kalte inn til krisemøte for å drøfter alternativene for lørdag.
Lørdag jobbet menneskerettighetsadvokater for å få myndighetene til å snu. Arrangørene håper å kunne fortsette festivalen så snart nødvendige sikkerhetstiltak er på plass.
* I Uganda brukes ikke akronymet LHBT, men i stedet LHBTI, der «i» står for interseksuell.
