De 17 bærekraftsmålene ble vedtatt av verdens statsledere i fjor og skal realiseres innen 2030. Bærekraftsmålene rommer forpliktelser på en rekke områder – som å avskaffe ekstrem fattigdom, sørge for bærekraftig forvaltning av miljøet, og å opprettholde sterk økonomisk vekst i utviklingsland.
Det er bred enighet om at privat næringsliv, myndigheter og frivillige organisasjoner må bidra i fellesskap om de ambisiøse målene skal nås.
– En viktig rolle for myndighetene er å redusere risikoen som følger med private investeringer i ulike sektorer, sier visepresident Frannie Leautier i Den afrikanske utviklingsbanken (Afrikabanken).
- Les også: Nye utviklingsmål for verden – og Norge
Afrikabanken er en regional utviklingsbank for Afrika, der Norge er et av 80 medlemsland. Leautier deltok tidligere i uka på et møte i Oslo om FN-målene.
Dele risiko med staten
For at næringslivet skal kunne gjøre sin del, er en av myndighetenes roller å hjelpe til med langsiktig kapital og ta noe av risikoen ved langsiktige investeringer i formål som tjener utvikling.
– Grunnleggende sett kommer privat sektor inn når det finnes muligheter i markedet, sier Leautier.
Hun peker på at det kan være vanskelig for selskaper i utviklingsland å få langsiktige lån på kommersiell basis. Et eksempel er energisektoren. Tilgang til rimelig energi for alle er et av FNs bærekraftsmål. Å øke dekningen av elektrisk kraft til husstander og næringsliv i Afrika er også et av Afrikabankens fem hovedsatsinger.
- Les også: Kina finansierer kraft i Afrika
– Energi er en sektor som krever langsiktige investeringer. Gjennom partnerskap med privat sektor kan man fjerne risiko fra disse investeringene og la private investorer komme inn og bygge kapasitet i kraftverk og distribusjon av kraft. Dermed kan flere få tilgang på energi, sier Leautier.
Afrikabanken forvalter garantiordninger som skal bidra til å redusere risiko ved investeringer. Leautier støtter dessuten den norske regjeringens ønske om å bruke bistandspenger aktivt for å utløse private investeringer.
Se også Bistandsaktuelts artikkel om norske garantiordninger for investeringer i ren energi.
Trenger høyere utdanning for å lykkes
Leautier understreker betydningen av offentlige investeringer i universiteter og høyskoler både for næringslivet og samfunnet som helhet. Selv vokste hun opp på landsbygda nord i Tanzania og det var det offentlige utdanningssystemet som ga mulighet for ingeniørstudier i hovedstaden. Etter doktorgrad i USA har hun hatt en rekke sentrale stillinger i blant annet Verdensbanken, før hun tidligere i år kom til Afrikabanken.
– Ingen land har greid å utvikle seg uten å ha en tilstrekkelig andel mennesker i høyere utdanning. Om man ser på Afrikas andel i globale patenter eller vitenskapelige publikasjoner er den svært lav. Årsaken er mangelen på investeringer i høyere utdanning og forskning. Så dette er et spørsmål av avgjørende betydning, sier Leautier.
Etter hennes syn er velutdannede ingeniører og økonomer nødvendig for å øke energiproduksjon og regulere energimarkedene. På samme måte er agronomer og forskere nødvendige for å øke produktiveten i landbruket, og økning av industriproduksjonen er ikke mulig uten velutdannet arbeidskraft på alle nivåer.
Norge vil være i tet
Norge er i teten globalt når det gjelder å følge opp arbeidet med FNs bærekraftsmål. Statsminister Erna Solberg leder sammen med Ghanas president John Dramani Mahama FNs pådrivergruppe for bærekraftmålene. På konferansen i Oslo erklærte utenriksminister Børge Brende at Norge har tatt på seg klare forpliktelser til å bidra til at målene skal nås.
- Les også: – Næringslivet må med i FNs klimaarbeid
David Nabarro, spesialrådgiver for FNs generalsekretær Ban Ki-moon, understreket at næringslivet har en sentral rolle om bærekraftsmålene skal oppfylles, og fikk støtte fra flere representanter for norsk næringsliv.
– Selskaper kan ikke sitte stille og vente, sa Elisabeth Grieg, skipsreder i Grieg-gruppen og tidligere president i Norges Rederiforbund.
Hun la til at når først noen starter med positive tiltak, så kommer gjerne mange etter. Grieg viste til internasjonalt samarbeid i shippingbransjen mot korrupsjon i havnene som et eksempel på hvordan næringslivsaktører kan gå foran når bærekraftsmålene skal realiseres.
Den norske rederen pekte også på at mange av verdens utrangerte handelsskip hugges opp på strender i India og Bangladesh under svært dårlige forhold for arbeiderne. Grieg-gruppen har gjort sitt bidrag for å motvirke dette ved å investere i et selskap som har ansvarlig opphugging av skip som forretningsidé, opplyste hun.