Flyktningstrømmen ut av Syria har lagt et enormt press på Libanons skole­system, infrastruktur og økonomi. Yasmine fra Raqqah i Syria bor i en uformell bosetting i Bekaa-dalen i Libanon. Da Bistandsaktuelt møtte henne og familien fortalte den sju år gamle jenta at hun savnet hjemlandet og bestevenninnen Zenab. Foto: Espen Røst

Syriske barn tvinges inn i prostitusjon og presses til tvangsarbeid

Flyktningbarn i Syrias naboland tvinges til arbeid, ifølge fersk rapport fra Freedom Fund. Norge bevilger nå 82 millioner kroner til et nytt fond for å bidra til at Libanon og Jordan settes bedre i stand til å håndtere flyktningstrømmen.

Flyktningstrømmen fra Syria har lagt et enormt press på Libanon. Anslag fra FN tilsier at hver tredje innbygger er flyktning fra borgerkrigen i nabolandet. Flere organisasjoner mener tallet kan være langt høyere, og mange av flyktningene utnyttes på det groveste:

Syriske flyktningbarn i Libanon tvinges til å jobbe gratis eller for svært lav lønn, advarer Freedom Fund i en ny rapport.

Syriske barnearbeidere

Organisasjonsom som jobber for å bekjempe barnearbeid, mener å ha bevis for at enkelte libanesiske arbeidsgivere foretrekker å bruke barn, ettersom barna både er billigere og mer føyelige enn voksne. Mange flyktninger har ingen arbeidstillatelse i Libanon og derfor ingen tilgang til det regulerte arbeidsmarkedet. Familier tvinges derfor til å finne andre måter å overleve på, mener organisasjonen.

Rapporten er basert på intervjuer med offentlige myndigheter, flyktninger og internasjonale og lokale organisasjoner. Rapporten antyder at mellom 60 og 70 prosent av flyktningbarna i Libanon jobber.

«Våre funn tyder på at tvangsarbeid blir stadig vanligere etter hvert som flyktningene blir mer desperate. Ifølge to av intervjuobjektene er tvangsarbeid nå så utbredt at det er normen», heter det i rapporten som hevder mange flyktninger er nødt til å arbeide for svært lave lønninger for å kunne bo i uformelle flyktningleirer.

Koordinatoren i en slik teltleir i Libanon kalles en «shawish», og vedkommende organiserer ifølge Freedom Funds rapport barnearbeidet, ofte på jordene til bonden som stiller teltplassen til rådighet. Koordinatoren kan også leie ut barn til nabobønder, restauranter, bilverksteder eller andre arbeidsgivere, ifølge Freedom Fund.

Libanon er på størrelse med Aust-Agder, har 18 offisielle religiøse grupper og en svært turbulent historie. Som i Jordan, påvirker borgerkrigen i Syria landet på en rekke områder, og legger press på infrastruktur, skoletilbud og jobbmarkedet.

Bærer en tung byrde

Norge derfor støtten til Syrias naboland og bevilger 82 millioner kroner til et nytt fond for Libanon og Jordan. Pengene vil bli kanalisert gjennom en ny finansieringsordning som Verdensbanken, FN og Den islamske utviklingsbanken har opprettet, ifølge en pressemelding fra Utenriksdepartementet.

For hver dollar giverlandene i det nye fondet bidrar med, vil Verdensbanken supplere med 3 dollar. Støtten skal bidra til at Libanon og Jordan settes bedre i stand til å håndtere Syria krigens konsekvenser for sivilbefolkningen. Ifølge anslag fra FN er mer enn 11 millioner mennesker nå drevet på flukt fra borgerkrigen som er inne i sitt sjette år. 6,6 millioner er drevet på flukt inne i Syria og 4,6 millioner har flyktet til andre land.

– Syrias naboland bærer en tung bør og står overfor store utfordringer, sier utenriksminister Børge Brende til NTB.

Han mener Norge må bidra strategisk for å støtte opp om land som Libanon og Jordan, og har allerede varslet en dreining av bistanden mot sårbare stater, blant annet for å forebygge terrorisme, krig og flyktningstrømmer.

– Vår egen sikkerhet avhenger av stabilitet og utvikling i andre deler av verden. Vi må derfor gjøre alt vi kan for å forhindre at sårbare stater kollapser, sier Brende.

Ifølge pressemeldingen fra Utenriksdepartementet legger Brende også vekt på at bistand må brukes mer strategisk og at det er nødvendig med et helhetlig perspektiv. Innsats innenfor sikkerhet, utvikling, migrasjon og humanitær bistand må derfor sees i sammenheng, heter det.

Tvinges til prostitusjon

For flyktningene fra president Bashar al-Assads blodige borgerkrig, er det et hardt liv som venter på den andre siden av grensa i Libanon. Landet hadde i utgangspunktet store, egne problemer og greier ikke å hjelpe alle som kommer.

Syria-flyktningene legger press på allerede sårbare lokalsamfunn. Det er mangel på vann, strøm og jobber. Og ofte utnyttes flyktningene på det groveste.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters blir syriske flyktningbarn også tvunget inn i prostitusjon. Libanesiske sikkerhetsstyrker opplyser nå at de har brutt et nettverk av menneskehandlere og satt fri 75 unge jenter. De fleste av jentene var fra Syria, ifølge NTB.

Jentene forteller at de ble slått, torturert og tvunget til prostitusjon, opplyser libanesiske sikkerhetsstyrker til nyhetsbyrået. Ofrenes alder er ikke oppgitt.

Ti menn og åtte kvinner ble pågrepet i politiaksjoner i byen Jounieh nord for Beirut. Ifølge Reuters ble jentene hentet av menneskehandlerne inne i flyktningleire.

Fabrikkarbeid og tigging

Nesten alle flyktningbarna som bor i den fruktbare Bekaa-dalen på den libanesiske grensa til Syria, jobber ifølge rapporten på åkrene der. I byene jobber syriske flyktningbarn på gata – de selger blomster, pusser sko eller vasker bilvinduer.

I Libanons hovedstad Beirut ses mange av disse barna streifende rundt. Mange tigger på gata i hovedstadens mer vesltående områder. Ifølge Freedom Funds rapport jobber barn også i fabrikker, i butikker, i byggebransjen eller som bud.

– Uten betydelig og målbevisst inngripen kommer situasjonen bare til å bli verre for flere hundre tusen flyktninger som står i fare for å bli utnyttet på ekstremt vis, sier Freedom Funds direktør Nick Grono, ifølge NTB.

Libanon lanserte i 2013 en nasjonal handlingsplan for å utslette de verste formene for barnearbeid - blant annet blant syriske flyktninger - innen 2016.

Krigen i Syria:

  • Folkeoppstanden mot Syrias diktator Bashar al-Assad brøt ut i mars 2011. Regimet satte inn hæren og snikskyttere mot fredelige demonstranter.
  • Protestbølgen spredte seg til store deler av Syria. Parallelt bryter det ut et væpnet opprør.
  • I løpet av 2012 utvikler opprøret seg til en fullskala borgerkrig. En rekke ulike opposisjons- og opprørsgrupper oppstår.
  • Islamistiske opprørsgrupper vokser for alvor fram i 2013, og etter hvert strømmer fremmedkrigere inn i landet. Året etter proklamerer den ytterliggående islamistgruppa som i dag er kjent som IS/Daesh, et kalifat med sentrum i Raqqa i Nord-Syria.
  • Noen av opprørerne får støtte fra blant andre Tyrkia, Saudi-Arabia, Qatar og USA. Assad støttes av Russland, Iran og libanesiske Hizbollah. En USA-ledet koalisjon har siden 2014 bombet IS i Syria og Irak. Russland sluttet seg til luftkrigen på Assads side i september i fjor.
  • Assad-regimet og deler av opposisjonen innledet i mars FN-støttede fredssamtaler i Genève.
  • FN anslo for to år siden at minst 250.000 var drept i krigen, men syriske forskere mener krigen har kostet nesten en halv million menneskeliv.
  • Halve befolkningen er drevet på flukt. 6,6 millioner er ifølge FN internflyktninger og 4,6 millioner har flyktet til andre land.

Kilde: NTB

Siste nytt

Publisert: 15.04.2016 08:08:34 Sist oppdatert: 15.04.2016 08:08:34