Ni evalueringer av norskstøttet bistand er gjennomført i perioden.
«Det er slående at funnene og konklusjonene fra disse evalueringene i stor grad sammenfaller med funn og konklusjoner fra tidligere evalueringer», heter det i den nye årsrapporten. Den kritiserer at endringstakten er langsom og at de ansvarlige ikke tar tak i grunnleggende svakheter.
De samme feilene gjøres altså om og om igjen, på tross av anbefalinger som er gitt tidligere år.
Bevisst valg
– Det er flere mulige forklaringer på at lærdommer og anbefalinger ikke følges opp. Jeg heller mot å tro at man velger å ikke endre. Det kan skje fordi aktørene mener å utøve en egen norsk bistandsform som har mange kvaliteter, som fleksibilitet og korte beslutningsveier, sier Bastøe.
Den nye årsrapporten oppsummerer tre fellestrekk som går igjen i gjennomføringen av norsk bistandspolitikk, uavhengig av hvor den gjennomføres og i hvilken sektor den foregår. Blant de tre er to på minussiden og en på plussiden.
På minussiden er utydelige strategiske føringer fra departementene. «De politiske målene må (…) konkretiseres og operasjonaliseres gjennom ulike former for strategiske føringer. Evalueringene viser at dette i liten grad skjer», heter det i rapporten. Den viser blant annet til den ferske rapporten om den norske bistanden til Syria og to andre evalueringer.
Les mer:
- Norsk nødhjelp til Syria: Fleksibel og kjapp, men uten klare mål
- Ap-topp refset refserne - sier nei til "papirmølle"
Dokumentasjon?
Et annet funn er at det er vanskelig å finne god og troverdig dokumentasjon av erfaringene fra og resultatene av den norske innsatsen.
«Ansvaret for å innhente dokumentasjonen og å rapportere er spredt til ulike deler av bistandsforvaltningen hjemme og ute. Gang på gang har våre evalueringsteam vanskeligheter med å finne denne dokumentasjonen. Enten er den vanskelig tilgjengelig eller så er det lite som er dokumentert og rapportert», heter det i årsrapporten.
Den viser til evalueringsrapporten om Fredskorpset og en rapport om norsk støtte til grunnutdanning som eksempler på dette.
Norsk langsiktighet
Årsrapporten trekk fram et annet felles funn, på plussiden: Langsiktighet øker sjansen for at bistand skal gi gode resultater. Her viser den til en evaluering av norsk støtte til kapasitetsutvikling, der langsiktig og forpliktende institusjonssamarbeid ga positive resultater.
Evalueringsteamet fant at viktige suksessfaktorer for vellykket kapasitetsutvikling var langvarige og forpliktende samarbeid samt fleksibilitet og tilpasningsdyktighet. Teamet mente at dette var «faktorer som det historisk har vært større rom for i norsk bistand enn i en del andre giverland».