Kvinner og jenter i verdens fattigste land trenger gode skoler og sykehus. For å betale for dette, har landene et akutt behov for mer skatteinntekter», heter det i Action Aids rapport «Mistreated».
Ifølge organisasjonen finnes det et hittil lite kjent globalt nettverk av skatteavtaler, som hindrer utviklingsland å sikre seg viktige skatteinntekter. Action Aid mener Norge har åtte slike skatteavtaler som omtales som «svært restriktive».
Avtalene tar bort rettigheter fra utviklingsland viser en analyse av mer enn 500 dobbeltbeskattningsavtaler som ActionAid har bestilt av professor Martin Hearson ved London School of Economics (LSE).
- Les også intervju med CMI-forsker Odd-Helge Fjeldstad: – Norge må granske skatteavtaler med bistandsland
ActionAid har isolert de skatteavtalene som tar bort flere rettigheter fra lav- og mellominntekstland enn snittet, og har valgt å kalle disse «veldig restriktive avtaler»
– Begrenser utviklingslandene
Oversikten ActionAid har sammenstilt viser alle de «svært restriktive avtalene» og om disse er spesielt restriktive blant annet i forhold til selskapsskatt, «kildeskatt» (withholding taxes) eller kapitalskatt.
– Skatteavtaler kan for eksempel begrense utviklingslandenes mulighet til beskatning dersom et norsk selskap selger aksjer med gevinst, sier Lovisa Möller en av Action Aids researchere og forfatter av rapporten.
Möller peker på at Action Aids funn viser at Norge har slike dobbeltbeskatningsavtaler med Bangladesh, Benin, Elfenbenskysten, Kenya, Malawi, Nepal, Senegal, Tanzania og Uganda.
Avtalene hindrer disse landene å beskatte kapitalgevinst på aksjer i Norge, selv om aksjens egentlige verdi befinner seg i utviklingslandet, mener hun. Det kan for eksempel dreie seg om et norske eid selskap med konsesjon på et oljefelt eller som driver fabrikk i et afrikanske land. Dersom selskapet bytter eiere, indirekte, gjennom et aksjesalg i Norge, er utviklingslandets rett til å beskatte gevinsten ofte begrenset av disse avtalene.
Hun sier de åtte norske avtalene Action Aid har sett på gir utviklingslandene dårligere muligheter til å kreve inn skatter på kapitalgevinster enn både OECDs og FNs modellavtaler for skatt.
– Norge må evaluere avtalene
– På hvilken måte kan disse avtalene være fordelaktig for norske næringsinteresser?
– Skatteeffekten for norske bedrifter som gjør forretninger for eksempel i Tanzania avgjøres av hvorvidt Norge bruker sin rett til å beskatte, når retten er gitt utelukkende til Norge, sier Möller.
Samtidig er det klart at enkelte store selskaper kan ha egne avtaler med for eksempel Tanzanias myndigheter med helt andre skatteregler.
– Samlet for de avtalene dere har sett på, kommer vel ikke Norge spesielt godt ut?
– ActionAid oppfordrer samtlige regjeringer, inklusive Norges, om å raskest mulig gjennomføre en gjennomgang av sine skatteavtaler, og spesielt se på de avtalene som er «veldig restriktive».
Möller mener norske myndigheter også må forplikte seg til en evaluering av hvilke konsekvenser disse avtalene har på utviklingslandenes skatteinntekter.
– Globalt trengs en større åpenhet med muligheter for offentlighetens innsyn i slike avtaler mellom høy- og lavinntektsland.
- Les også: – Skattekampanjer ødelegger for Malawi
Bistandsaktuelt har stilt Finansdepartementet flere spørsmål, blant annet om de åtte skatteavtalene Action Aid omtaler som «svært restriktive» kan bidra til å bremse utviklingen i norsk samarbeidsland for bistand, og om norske myndigheter brukt sin forhandlingsstyrke for å sikre mest mulig gunstige avtaler for norske bedrifter på bekostning av utviklingslandene. Finansdepartementet har så langt ikke svart på Bistandsaktuelts spørsmål, men kommunikasjonasavdelingen lover å svare.
