Treghet med å få i gang prosjekter og høye administrasjonsutgiver har frustrert både giverne og organisasjoner som søkte om støtte fra Kongobassengfondet (Congo Basin Forest Fund, CBFF). Driften av fondet gjennom Den afrikanske utviklingsbanken var så dårlig at konsulenter måtte hyres inn for å få fortgang i utbetaling av penger til prosjekter.
Afrikabankens uavhengige evalueringsavdeling har satt i gang en gjennomgang fondet.
Stor lansering
Kongobassengfondet ble lansert i London i 2008 av Norge og Storbritannia sammen med skogsdepartementene fra landene i Kongobassenget. Allerede i november 2014 sa Norge og Storbritannia at det ikke ble mer penger, og at fondet skulle avvikles. Norge hadde da spyttet inn hele bidraget som de hadde lovet på 500 millioner kroner, Storbritannia hadde bidratt med 307 millioner kroner og Canada 116 millioner kroner.
Fondet har hatt høye administrasjonskostnader. De første tre årene var disse på over 35 prosent. I 2014 var de litt under 20 prosent.
Mot slutten av 2011 slo det norske offentlige Skog- og klimaprosjektet fast at ”de fleste av oppstartsproblemene har funnet sin løsning”. De viste seg å ikke være helt riktig.
Hadde håp
I statsbudsjettet for 2012 innrømmet regjeringen at ”det har vært reist en del kritikk mot Afrikabanken for sendrektighet.” Men regjeringen skrev at ”evalueringen viser likevel til at klima- og skoginitiativet gjennom disse partnerskapene i bassenget har bidratt til en rask og effektiv igangsetting av REDD+-prosessen. Mye har blitt oppnådd på kort tid, men REDD+ -agendaen i DR Kongo er fortsatt i en tidlig fase og det vil enda ta noe tid før en kan starte opp med resultatbaserte utbetalinger.”
Det var først i 2014 da Den afrikanske utviklingsbanken overførte styringen av fondets virksomhet til et konsortium av konsulentfirmaet Pricewaterhouse Coopers og den nederlandske utviklingsorganisasjonen SNV at giverlandene begynte å senke skuldrene.
På slutten av 2014 var det underkant av 500 millioner kroner igjen i fondet. Det er uklart hvor mye det er i dag. Prosjekter som allerede er i gang skal avsluttes, men nye skal ikke settes i gang. Og giverne har skrevet til CBFF at «vi ønsker at alle utestående midler fra Storbritannia og Norge skal tilbakebetales.… så snart som mulig.» Dette har ennå ikke skjedd, og norske myndigheter vet heller ikke hvor mye de har til gode.
Resultater og lærdom
CBFF mener deres prosjektstøtte har ført til utarbeidelse av arealplaner i en rekke land som sikrer landrettigheter, hindrer avskoging, fremmer skogplanting og bærekraftig jordbruk.
Bistandsaktuelt har tidligere spurt klimaminister Vidar Helgesen hva slags lærdom Norge trekker fra erfaringene med Congo Basin Forest Fund?
– Vi har lært mye av årene med CBFF. Dette er lærdom som ligger til grunn for etableringen av Central African Forest Initiative (CAFI). Med CAFI går vi nå inn i en mer strategisk innrettet investeringsfase som bygger på tidligere arbeid. Vi forankrer arbeidet på høyere politisk nivå i samarbeidslandene og vi tar utgangspunkt i nasjonale, helhetlige investeringsplaner som går på tvers av sektorer, sier Helgesen.
Norge har forpliktet seg til å gi 1,5 milliarder kroner til det nye fondet CAFI fram mot 2020.