– Selv om NLD gjorde rent bord under valget i november, vil de i realiteten gå inn i en koalisjonsregjering der generalene har makt både til å understøtte og undergrave en valgt regjering. Hvordan militæret opptrer fremover er avgjørende for landets politiske fremtid. I koalisjon handler regjeringsmakt om kompromisser og for NLD blir dette en balansegang på en knivsegg, sier Audun Aagre.
Lederen i Burmakomitéen mener valgresultatet i november tydeliggjør at norske myndigheter må gripe mulighetene som har oppstått i utviklingssamarbeidet med Myanmar. Muligheter som ikke har vært der gjennom mer enn fem tiår med militært diktatur. Han mener Norge tidligere har vist stor vilje til å understøtte en ikke-valgt pro-militær regjering, og sier viljen til å understøtte en demokratisk valgt regjering bør være langt større.
– Det er jo nærmest en moralsk forpliktelse for demokratiene i vesten å øke støtten nå. I femti år har militæret hatt kontrollen. Nå vil vi se en helt nødvendig friksjon mellom sivilt valgte og militært utnevnte. Det vil gi en svakere stat, men når problemet i Burma har vært en for sterk stat, er den eneste løsningen å jobbe for et bærekraftig demokrati, og motarbeide at det ender i kollaps, sier Aagre.
– Ingen norsk strategi
– I et brev fra Norad til UD, i etterkant av en Fafo-evaluering, heter det at norske myndigheter «mangler en eksplisitt og overordnet strategi for (...) utviklingssamarbeidet» med Myanmar. Deler du denne analysen?
– Dette er ikke en analyse. Det er et faktum, som også er bekreftet av Utenriksdepartementet. UD har ikke hatt en strategi for sitt engasjement i Burma, noe som burde være en selvfølge for alle Norges fokusland. Jeg var på lanseringen av Fafo-rapporten, hvor det mest interessante var at UD gikk langt i å avfeie de kritiske punktene i rapporten med å si at Norges overhengende strategi handler om å fremme norske interesser, sier Aagre.
– I ytterste konsekvens betyr det at UDs prosjekter, også innen klima og miljø, handler om å kjøpe politisk innflytelse. Det var flere enn jeg som reagerte på uttalelsene, noe som illustrerer et paradigmeskifte i norsk utenrikspolitikk.
Oppsiktsvekkende kritikk
– Statssekretær Hattrem var nylig i Myanmar for politiske samtaler. Hva er ditt budskap til han og UD i forhold til å bidra til utvikling i et Myanmar i endring?
– Det er åpenbart å bygge gode relasjoner med NLD, etter den oppsiktsvekkende kritikken i fjor. Verken Burmakomiteen eller Aung San Suu Kyi lyktes med å endre Norges politikk i Burma. Det gjorde burmesiske velgere. Jeg håper Norge finner tilbake til en rolle i bresjen for demokratisering, og jeg har lenge sagt at Børge Brende, med sin burmabakgrunn, er godt posisjonert for dette.
– Det beste Norge kan gjøre er å være mer ydmyke for at den politiske forståelsen har vært ubalansert, både i reformprosessen og i fredprosessen, og at det er bedre å lytte enn å skape fiendebilder. Det verste Norge kan gjøre er å tviholde på et utdatert narrativ.
– Hva mener du det konkret bør føre til fra norske myndigheters side?
– Det er veldig viktig at Norge nå øker støtten. Etter fem tiår med militærdiktatur har det enorm betydning at demokratiseringen lykkes. Det er viktig for Burma. Det er viktig for regionen, og det er viktig i det geopolitiske spillet mellom Kina og Vesten. Ikke minst er det viktig for de etablerte demokratiene, hvor vi ser at demokratiske verdier utfordres også på hjemmebane. Dersom man nå kutter støtte er det et svært uheldig signal til land som er i startfasen av en demokratiprosess.
Kynisk børsmegler ville...
Aagre påpeker på at Norge har investert penger og ressurser i demokratisering og menneskerettigheter gjennom flere tiår.
– Det er jo nå disse investeringene kan gi avkastning. Selv den mest kyniske børsmegleren ville jo lagt mer i potten nå, for å kunne innkassere en gevinst, og redusere risikoen for at investeringen er tapt. Det er nå vi har fått et parlament som representerer folket. Støtten må være avklart med den neste regjeringen, så man ikke risikerer å støtte institusjoner som motarbeider en valgt regjering.
- Les også: Hva nå, Myanmar?
Burmakomitéen har lenge argumentert for at den internasjonale støtten til fredsprosessen i Myanmar har vært ubalansert. Organisasjonen har tatt til orde for støtte til et etnisk fredssenter, for å gi tilsvarende teknisk kompetanse til de etniske gruppene som det de mener myndighetssiden har fått. Aagre hevder en av Norges partnere i fredsprosessen er ansett som så kontroversielle at flere av de etniske gruppene nekter å ta i mot støtte gjennom dem.
– En av de viktigste premissleverandørene for Norges syn på fredsprosessen har vært en uttalt kritiker av den etniske alliansen. EU har gitt enorme midler til regjeringens fredssenter uten å tilby noen form for støtte til et etnisk fredssenter. I sum legger man pengene på den ene siden, og en brodd mot de etniske gruppene som har betenkeligheter med å signere en avtale under de kraftigste militære offensivene man har sett på over 30 år.
Aagre mener dét flere av de etniske gruppene fryktet mest, nå er i ferd med å skje.
– En samlet offensiv i nordlige områder, ser nå ut til å være en realitet, med de hardeste kampene i delstatene Kachin og Shan på flere tiår. Signering av den nasjonale våpenhvilen ble feiret som en seier av mange diplomater, også Børge Brende. Nå ser man en prosess hvor etniske grupper som har signert avtalen kjemper mot en gruppe som ikke har signert. I forhold til krigføringen har militæret vist lite tegn til fredsvilje gjennom hele prosessen.
- Les også: – Vi er lei av å krige nå
Ikke hardlinere
– Men hvordan kan Norge bidra til at alle parter skal bli med i fredsprosessen?
– Først og fremst ved å forstå den. Det er på høy tid å slutte å omtale de etniske gruppene som ikke signerte våpenhvileavtalen som hardlinere. Det er de ikke. NLD og de etniske hærgruppene har et felles mål i å redusere militærets politiske innflytelse. De har en felles interesse i å ta en amputert nasjonal våpenhvile til reelle politiske forhandlinger.
– Dersom det internasjonale samfunnet understøtter prosessen, til tross for stor risiko for at militæret vil spolere den, kan man bidra til å komme ut av en blindgate og over i en reell samtale for varig fred.
Aagre fremhever at det er satt opp et nytt fredsfond, Joint Peace Fund, hvor Norge gjennom stiftelsen Nordic International Support Foundation (NIS) er med.
– Det er positivt dersom det nye fondet leverer en større balanse til fredsprosessen, men negativt dersom det blir nok en mekanisme for å gi utviklingsstøtte til partene som signerer. Når rotproblemet er politisk er løsningen politisk, ikke økonomisk og sosial.
– Fredsprosessen har vært ubalansert, med massiv internasjonal støtte til regjeringens fredssenter og til prosjekter regjeringen har bedt om. Tre års forhandlinger har resultert i en nasjonal våpenhvile hvor bare 8 av 15 grupper er med. Den eneste måten å få prosessen videre på, er å inkludere gruppene som er utenfor. Dette blir NLDs viktigste oppgave, og har vært et klart signal fra Aung San Suu Kyi, sier Burmakomiténs leder:
– Jeg ønsker meg et sterkt norsk engasjement i fredsprosessen, men et mer balansert og inkluderte et. Som lytter til de etniske minoritetene, og understøtter NLDs strategi. Å tvilholde på gamle sannheter er det verste man kan gjøre.
- Tore Hattrem møtte nylig Aung San Suu Kyi til politiske samtaler i Myanmar. Les intervju med statssekretæren i neste papirutgave av Bistandsaktuelt. Ikke abonnent? Bestil papirutgaven gratis her.
