Politikere og media har gitt krass omtale av norske selskaper som Telenor og Yara etter avsløringer av korrupsjon i utviklingsland. DnB opplevde tilsvarende kritikk i forbindelse med «Panama Papers»-lekkasjene.
– Når slike feil oppstår er kritikken av næringslivet veldig sterk. Skal man investere i de fattigste land i verden, så må vi akseptere at det skjer feil, sier direktør Kjell Roland i det statlige investeringsselskapet Norfund til Bistandsaktuelt.
Han trekker en parallell til dopingsaken mot skiesset Therese Johaug, og mener at det er en fare for å utvikle et klima der det å gjøre feil ikke blir tolerert.
Svekker investeringer i fattige land
Norfund er norske myndigheters viktigste kanal for å bidra til økte investeringer i fattige land. Roland understreker at man må etablere systemer og gjøre det man kan for å unngå korrupsjon. Samtidig advarer han om at den massive kritikken av feilskjær i næringslivet kan føre til at nødvendige investeringer styres unna utviklingsland. Resultatet kan bli lavere økonomisk vekst og færre jobber.
FN vedtok i fjor nye utviklingsmål, blant annet å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. For å nå det målet kreves omfattende private investeringer i utviklingsland. Ikke minst har verdenssamfunnet pekt på at utenlandske investeringer kan spille en stor rolle.
I et leserinnlegg i Bistandsaktuelt i dag advarer Roland mot at fallhøyden for næringslivet gjøres stadig større. I innlegget vises det til flere navngitte selskaper, blant dem den delvis statseide gjødselprodusenten Yara.
– Et selskap som Yara er nå dømt for korrupsjon i tre land. Er det ikke rimelig at detaljene rundt dette blir kraftig ettergått i både media og av politikere?
– Absolutt, sier Roland.
Samtidig håper han at Yara fortsatt kommer til å investere i Afrika.
Han understreker at korrupsjon skal behandles i rettsapparatet, og at det er viktig å ikke lage et klima der næringslivets sperrer mot å investere i utviklingsland blir enda høyere enn i dag.
Mener at næringslivet straffes strengere enn bistand
Norfund-sjefen mener at vi i dag opererer med to sett av måter å reagere på når det gjelder korrupsjon i fattige land: Kritikken mot næringslivet er sterkere enn kritikken av bistanden som gis av norske myndigheter til land der korrupsjon er utbredt i statsforvaltningen.
«Det gis for eksempel omfattende støtte til palestinske selvstyremyndigheter og regjeringen i Sør-Sudan på tross av at man her vet at det er betydelige «lekkasjer». (…) Tilsvarende mistanker om en mulig partner for Norfund i en investering ville automatisk og uten unntak gjort investeringen uaktuell», skriver Roland i leserinnlegget.
Utviklingen er ikke særnorsk. Internasjonalt har det kommet sterkere reguleringer på finanssektoren som har gjort det mer risikabelt for internasjonale storbanker å være til stede i utviklingsland. Dette svekker næringslivet i blant annet afrikanske land, gjennom dårligere tilgang på kapital.
Norfund annonserte tidligere i år at selskapet vil investere i en rekke afrikanske banker for å kompensere for at den nederlandske storbanken Rabobank selger seg ned.
Vanskeligere å få med partnere
Roland sier at han er i dialog med norsk næringsliv og er bekymret for at frykten for omdømmetap fører til redusert investeringslyst. Han vil ikke gi konkrete opplysninger om hvilke selskaper dette gjelder.
– Det som er helt sikkert er at det er blitt vanskeligere for oss å få med oss norske bedrifter i fattige land, sier han.
I et leserinnlegg i Bistandsaktuelt går leder Arild Hermstad i Framtiden i Våre Hender kraftig til rette med Rolands kommentarer. Les innlegget her.
Artikkelen er oppdatert 21. 10. 2016 med henvisning til leserinnlegg fra Arild Hermstad.