– Det er veldig positivt dersom det er en nedgang i Hargeisa, men jeg er ikke kjent med noe tallmateriale som bekrefter dette. Den ferskeste statistikken vi har for Somaliland er fra 2011. Den viste ingen fremgang fra tidligere undersøkelser.
Det sier Nina Strøm, seniorrådgiver i helseseksjonen i Norad. Hun kommenterer Fardus Jama i organisasjonen Candlelights betraktninger om kjønnslemlestelse i Somalilands hovedstad Hargeisa, og sier det er bra dersom lokale organisasjoner opplever endringer i folks forhold til kjønnslemlestelse.
– Holdningsendringer er et viktig skritt i riktig retning. Lokalt arbeid må støtte opp om de positive kreftene der dialog om rettigheter og likestilling har vist seg å være nøkkelen til å lykkes i kampen mot kjønnslemlestelse.
– Underfinansiert
I 2006 viste tallene at 98 prosent av alle kvinner i alderen 15-49 år hadde vært gjennom en eller annen form for kjønnslemlestelse i Somalia. 79 prosent hadde gjennomgått den mest omfattende formen, infibulering. Siden undersøkelser fra 2011 ikke viste noen nedgang, mener Strøm det fortsatt kan sies at kjønnslemlestelse er en universell praksis i Somalia.
– Tallene må behandles med forsiktighet siden metoden er basert på selvrapportering. Langsiktig bistandsarbeid har vært utfordrende i Somalia på grunn av ufred, men i Hargeisa har det vært relativt fredelig, så regionen Somaliland ligger nok lengre fremme i kampen mot FGM enn øvrige Somalia, sier hun.
- Les også: Frontsoldat(er) for mødrehelse
Seniorrådgiveren i Norads helseseksjon peker på at bekjempelse av kjønnslemlestelse er et vedtatt mål for FNs medlemsland, men at det fortsatt er langt mellom ord og handling.
– Arbeidet er underfinansiert. Norge og regjeringen, med egen FGM-strategi og ny handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling, setter kamp mot kjønnslemlestelse høyt på bistandsagendaen med Somalia og Etiopia som pilotland. Men når Norge er en ledende global aktør med en øremerket satsing på 70 millioner kroner årlig, sier det mye om at den globale finansieringen totalt sett er lav.
4,1 millioner i 2050
Nye kalkyler viser at nær 70 millioner jenter i alderen 0-14 er kjønnslemlestet. Mer enn halvparten av disse er fra Egypt, Etiopia, Indonesia og Nigeria. Samtidig hevder UNICEF at omlag 3,5 millioner jenter risikerer å bli kjønnslemlestet årlig, og nye beregninger fremlagt i en rapport fra UKAID og organisasjonen Population Council viser at dette tallet kan øke til 4,1 millioner i 2050, siden befolkningsveksten er høy i mange landene hvor FGM praktiseres.
– Dette er en utfordring for den globale målsetningen om å stoppe kjønnslemlestelse.
Strøm peker samtidig på at flere land har sett en positiv fremgang, og viser til rapporten fra UKAID og Population Council som fastslår at Burkina Faso og Liberia har hatt størst nedgang over tid, mens Etiopia, Eritrea og Sierra Leone nylig har dokumentert nedgang.
– For å måle hvilke land som har kommet lengst i å redusere omfanget av kjønnslemlestelse sammenlignes andelen av de som er omskåret i alderen 15-19 år med omfanget blant aldersgruppen 45-49 år. Etiopia har vært norsk pilotland i FGM-satsingen i over 10 år og det har vært spennende å følge den positive utviklingen der. En sluttgjennomgang av Fellesprogrammet til Kirkens Nødhjelp og Redd Barna mot FGM i Etiopia antyder at det har vært opp mot 30-40 prosent nedgang i Etiopiade siste 15-årene, forteller Strøm, men ønsker ikke å konkludere på tallene før det foreligger ny landsdekkende statistikk.
– Viktige framskritt
Hun mener nye metoder i arbeidet med å endre holdninger og praksis har vært blant de viktigste framskrittene i FGM-arbeidet de siste årene.
– Dette arbeidet har skapt et vendepunkt i arbeidet mot FGM, og går ut på å jobbe for en kollektiv endring av de sosiale normene som opprettholder praksisen.
Hun peker på at slike norm-endringer må komme nedenfra i lokalsamfunn, gjennom en felles dialog blant ledere og befolkningen.
– Her tas det tak i forventningen om at alle jenter skal omskjæres og negative aspekter diskuteres. Vi må huske at FGM ikke gjøres for å skade jenter, men at det har blitt sett på som noe verdifullt for at de skal bli gode og giftbare kvinner. Gjennom dialogprosessen dannes nye sosiale regler som gjør det trygt å ikke omskjære jenter.
Tross fremskritt peker Strøm likevel på at arbeidet mot FGM er sammensatt og tidkrevende.
– Endringen må i tillegg til å forankres i lokalsamfunn også støttes opp politisk og juridisk. Det krever ressurser og koordinering. For å oppnå gode resultater må arbeidet også inkluderes sterkere i helse- og utdanningssektorene, sier Strøm.
– Men hvorfor er det så utfordrende å måle framskritt i FGM-arbeidet?
– En kan si at vi forsøker å måle det usynlige gjennom kartleggingsstudier og statistiske undersøkelser. I mange land registreres ikke data om kjønnslemlestelse i jenter og kvinners helsejournaler, det ville bidratt til å dokumentere omfanget av praksisen. Slike helsedata er også viktige for å trygge fødsler og følge opp helseplager og psykososiale problemer blant de som har vært utsatt for kjønnslemlestelse.
- Les også: Brende med ambisiøs likestillingssatsing