Medisinstudent Nithiya Nareshkumar skriver under på opprop for gransking av bombingen av sykehuset i Kunduz, Afghanistan.
Leger uten grenser har stor oppslutning fra private støttespillere rundt om i verden. Men de vil ikke bruke pengene til myndigheter som driver det de mener er en "katastrofal asyl- og migrasjonspolitikk."

Leger uten grenser: Nei til penger fra Norge og EU

Leger Uten Grenser vil ikke lenger ta imot penger fra EU-land eller Norge. De gjør dette i protest mot det de kaller "Europas katastrofale asyl- og migrasjonspolitikk".

Avgjørelsen har umiddelbar effekt og gjelder alle Leger Uten Grensers prosjekter verden over.

Leger Uten Grensers operasjoner er hovedsakelig privat finansiert (92%). Likevel mottok organisasjonen om lag 19 millioner euro fra forskjellige EU-institusjoner og om lag 37 millioner euro fra ulike EU-stater i 2015. I tillegg brukte Leger Uten Grenser 6.8 millioner euro fra norske myndigheter. 

– I månedsvis har Leger Uten Grenser fordømt den skammelige avskrekkingspolitikken som Europa har ført mot mennesker på flukt, i stedet for å hjelpe og gi beskyttelse til dem som trenger det, sier Sebastian Stein, feltkoordinator ombord på redningsbåten Bourbon Argos i Middelhavet i en pressemelding.

– Avtalen mellom EU og Tyrkia setter hele konseptet “flyktning” og den beskyttelsen som følger med, på spill, sier Stein.

Organisasjonen mener at avtalen har ført til at på de greske øyer er flere enn 8000 mennesker, inkludert hundrevis av enslige mindreårige, strandet under uverdige forhold som en direkte konsekvens av avtalen.

De frykter alle en tvangsretur til Tyrkia, men får ikke juridisk hjelp til å kjempe mot en kollektiv utvisning. Flesteparten av disse familiene, som Europa lukker øynene for, har flyktet fra konflikter i Syria, Irak og Afghanistan, skriver Leger uten grenser.

– Avskrekkingspolitikken er solgt til europeiske velgere som en humanitær løsning, men har kun forsterket lidelsene til mennesker på flukt. Det er ingenting som er humant med denne politikken. Dette kan ikke bli normalen for hvordan vi håndterer mennesker på flukt, forklarer Stein.

 Leger uten grenser reagerer også mot Europakommisjonens nye forslag om en EU-avtale med 16 andre land i Afrika og Midt-Østen.

Disse avtalene bruker handel og bistandsmidler som brekkstang for å få disse landene til å hindre migrasjon til Europa. Blant de foreslåtte landene er Somalia, Eritrea, Sudan og Afghanistan, som alle ligger på toppen av listen over land som mennesker flykter fra, heter det i pressemeldingen.

– Europas forsøk på å outsource migrasjonskontroll har en dominoeffekt, med stengte grenser hele veien til Syria. Mennesker på flukt har ingen steder å dra. Akkurat nå er 100.000 mennesker fanget i Azaz i Syria mellom frontlinjene og den tyrkiske grensen. Vil dette være normalen fra nå av, spør Stein.

– Leger Uten Grenser vil ikke ta imot penger fra institusjoner eller myndigheter som fører en slik politikk som har menneskelige kostnader, sier Kyrre Lind, programsjef for Leger Uten Grenser i Norge.

 – Det blir feil for oss å ta imot penger fra europeiske stater og Norge, samtidig som vi hver dag må behandle ofrene for deres politikk. Vi ber europeiske myndigheter om å endre sine prioriteringer: Fra å prioritere å stenge sine grenser, må Europa i stedet sette mennesker på flukt først, forklarer Lind i pressemeldingen.

Siste nytt

Publisert: 17.06.2016 08:45:09 Sist oppdatert: 17.06.2016 08:45:09