Hva koster korrupsjon et utviklingsland? Hvordan er korrupsjon ødeleggende for en stats inntekter, for næringsliv, sosio-økonomisk utvikling og velferd? For folket?
Dét er spørsmål forskere fra Chr. Michelsen i Institutt i Bergen og Centro de Integridada Pública (CIP) i Mosambik ønsket svar på.
Gjennom ti år har de etterforsket korrupsjon i et av verdens fattigste land. Et land som har hatt kraftig økonomisk vekst siden borgerkrigen endte i 1992, men der forskjellene mellom fattig og rik fortsatt er enorm.
I World Economic Forums Global Competitiveness Report, som vurderer produktivitet og velstand i 144 land, havnet Mosambik på 133. plass i fjor. Lite utvikling innen helse, utdanning og infrastruktur er de største hindrene for økt konkurransedyktighet, ifølge rapporten. På FNs mål for levestandard, Human Development Index (HDI), befinner Mosambik seg på 178. plass av 187 land.
Svimlende tall
Noe av svaret kan finnes i rapporten «The costs of corruption to the Mozambican economy». Der hevdes den årlige kostnaden av korrupsjon i Mosambik til å kunne være svimlende 4,9 milliarder dollar. Altså, nær 50 milliarder dollar – eller mer enn 400 milliarder kroner – gjennom de ti årene forskningen omhandler.
Tallene er basert på et utvalg av 36 korrupsjonssaker mellom 2004 og 2014, og er et «worst case scenario». Forskerne, som presenterer ulike scenarier for korrupsjonen i Mosambik stiller seg åpne for at tallene kan diskuteres, og peker på «korrupsjonens natur» som et krevende felt å forske på. De mener likevel tallene tegner et plausibelt bilde av situasjonen i det østafrikanske landet.
– Rapporten er et forsøk på å lage en oversikt over korrupsjonen, legge sammen konkrete tall, for å vise omfanget. Gitt korrupsjonens natur er dét en øvelse som er svært vanskelig – egentlig umulig, sier emeritus forsker Jan Isaksen ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen.
– Ikke gjetning
Overfor Bistandsaktuelt peker Isaksen på at tidligere korrupsjonsstudier i mye større grad er preget av gjetning, men han er helt åpen om at det er stor usikkerhet rundt tallene som presenteres også i den nye rapporten.
– Vi mener dette blir mer presist, da vi har forholdt oss til helt konkrete korrupsjonssaker. Så vidt jeg vet, er ikke dette gjort på denne måten før. Jeg tenker på dette som nybrottsarbeid, sier Isaksen.
– Selv om vi ikke skulle legge til grunn de styggeste tallene, men se på de mer moderate, er også de mye høyere enn vi hadde forventet da vi gikk i gang.
Dersom 4,9 milliarder dollar skulle være gjeldende, tilsvarer dét rundt 30 prosent av Mosambiks bruttonasjonalprodukt (i 2014) og 60 prosent av Mosambiks statsbudsjett for 2015.
Den akkumulerte verdien av korrupsjonen i perioden forskerne har sett på, kunne ifølge rapporten ha doblet Mosambiks investeringsbudsjett for 2015 og tredoblet de planlagte budsjettene til utdanning. Summen tilsvarer også tre ganger det landet mottok i bistand pluss utenlandske lån i 2015, hevder forskerne.
Korrupt tollvesen
Korrupsjonen er størst innen toll-sektoren, fiskeri og maritim sikkerhet, import av flytende brensel, i telekom-bransjen og ved anskaffelser i offentlige sektor, ifølge forskerne. Og korrupsjonen har vidtrekkende konsekvenser.
– En stor del av denne korrupsjonen vi har samlet informasjon om, er ved toll og i tollvesenet. Selv om Mosambik har lange og uoversiktelige grenser måtte det være mulig å bygge et sterkere tollvesen. Men dette er det landet selv som må gjøre.
Isaksen forteller at landets myndigheter har brukt store ressurser på å tette hullene, men at problemet fortsatt er stort.
– Det er i alt brukt rundt 2,5 milliarder dollar på å sette opp et «skyggesystem» for å tette hullene i det offentlige tollsystemet, som fortsatt lekker. Til sammenlikning budsjetterte staten i 2015 med 1,4 milliarder amerikanske dollar til utdannings- og helseformål.
– Livsfarlig korrupsjon
«I tillegg til de direkte kostnadene ved korrupsjon, finnes det en rekke tilleggsproblemer," heter det i rapporten som peker på et 16 prosents tap i skatteinntekter for staten, og et tap på over 17 prosent for hele Mosambiks økonomi. I tillegg påvirker korrupsjon offentlige tjenester på en rekke områder og hindrer utvikling generelt.
– Forteller rapporten noe om situasjonen i regionen, eller er tallene kun gyldige for Mosambik?
– Mosambik trekkes ofte frem som ille når det kommer til korrupsjon, men det er ikke så mye verre enn i mange andre afrikanske land. Tallene er forbløffende høye og etter mitt skjønn er de nok representative for regionen, sier Isaksen.
Isaksen mener korrupsjon rett og slett er «er livsfarlig» og viser til en undersøkelse CIP gjorde av trafikkulykker i Mosambik i 2014.
– Der ble konklusjonen at korrupsjon var årsak til et betydelig antall trafikkulykker i landet, fordi så mange sjåfører hadde «kjøpt» førerkortet sitt, sier Isaksen
– Ond spiral
Rapporten fra CMI og CIP peker på at korrupsjonen også bidrar til å undergrave privat sektor, med ekstrautgifter og mindre slagkraftighet, spesielt for små og mellomstore bedrifter. I tillegg mener forskerne å ha belegg for at færre internasjonale investorer tør å satse i Mosambik.
– Dersom våre tall holder er det snakk om enorme tap per innbygger. Folk i Mosambik lider under et korrupt samfunn, og det er med på å opprettholde enorme forskjeller mellom fattige og rike. Og som vanlig er det de fattigste dette rammer hardest, sier Isaksen.
– Men en korrupsjon, i et slik omfang, har også en ikke-økonomisk pris. Det blir en måte å leve på som kommer inn i kulturen og tenkemåten til folkt. Dét er en trend det er vanskelig å snu, sier Isaksen.
Han mener korrupsjonen er blitt en ond spiral:
– Dette kan bli enda verre på lang sikt. For samfunnets moral, så å si. Dersom man tenker at lov og rett er noe positivt, viktig, for et samfunn, så undergraver en slik korrupsjon akkurat det. Det har uante konsekvenser for et land og dets utvikling, sier Isaksen.
