Mer enn 60 prosent av all soya i verden konsumeres nå i Kina, etter to tiår med kraftig vekst. Oljen fra soyabønnene blir til matolje, mens soyamel blir fôr til gris og kylling. Forbruket øker i takt med at kineserne blir rikere og spiser mer kjøtt. I den andre enden av produksjonskjeden står bønder i Brasil som gjerne vil utvide sin produksjon.

– Det er den enorme økningen i etterspørselen fra Kina som har fått brasilianske bønder til å øke produksjonen av soya. Det betyr at om vi er opptatt av å beskytte skogen og verne miljøet, må vi tenke på hele produksjonskjeden. Ikke bare på den brasilianske bonden som hugger ned trær, sier Lin Tan, direktør i Hopefull Group, en av Kinas største importører av soya.

Tan, som tidligere i år deltok på en konferanse i Oslo om vern av tropisk regnskog, sier til Bistandsaktuelt at kinesiske importører stort sett har vært opptatt av å kjøpe råvarer av god kvalitet. De har ikke bekymret seg særlig for miljøet i de delene av verden der råvarene har vært produsert.

Dette kan nå være i endring. Tidligere i år inngikk den kinesiske bransjeorganisasjonen for soyaimportører, der Hopefull Group er et av medlemmene, en intensjonsavtale med to organisasjoner for soyaprodusenter i Brasil om å fremme omsetning av bærekraftig soya.

Planlegger å importerer sju ganger Norges forbruk

Alt er stort i Amerika, het det i gamle dager. Men i dag kan vi like gjerne si det samme om Kina. Tan opplyser at Hopefull Group etter nylig å ha investert i ny fabrikk, nå regner med å øke årlige innkjøp til sju millioner tonn soyabønner i året.

70 prosent av soyabønnene importeres fra Brasil, og selskapet har en flåte på 11 lasteskip som går i skytteltrafikk mellom Kina og Hopefull Groups egen havneterminal i den brasilianske delstaten Santa Catarina.

• Les også: Effektivt soyabønne-tiltak videreføres

Norge samlede import av soya fra Brasil utgjør til sammenligning én million tonn i året.

– Vi har en god markedsandel i Beijing. Om du besøker Beijing og har mulighet til å besøke en restaurant vil du antageligvis spise mat som er laget med soyaolje fra vår bedrift, sier Tan smilende, og sier at selskapet er den største produsenten i hovedstadsregionen.

Enorm økning i etterspørsel

Tan, som har doktorgrad i landbruksøkonomi og også underviser ved China Agricultural University, forteller at han begynte i soyabransjen for 15 år siden. Da importerte Kina 20 millioner tonn soyabønner i året. I år er importen mer enn 80 millioner tonn, en enorm volumøkning på 60 millioner tonn.

– Samtidig har Brasils produksjon økt fra 40 millioner tonn til 100 millioner tonn. Også det en differanse på 60 millioner tonn, sier han, og mener at tallene tydelig viser at det er Kinas forbruk som har drevet produksjonen i Brasil i været.

Soya-importøren mener at det må skapes ordninger der forbrukere, importører og produsenter kommer sammen og diskuterer utfordringene, og at næringslivet har et ansvar for å bidra.

– Vi må tenke sammen om hvordan vi skal løse problemet. Det er ikke en oppgave bare for frivillige organisasjoner, mener han.

Kina kan påvirke

Intensjonsavtalen mellom næringsaktører i Kina og Brasil er inngått med drahjelp fra flere internasjonale organisasjoner som vil ha en mer bærekraftig global soyaindustri. Blant dem er Solidaridad, en internasjonal organisasjon med utspring i Nederland.

Ying (Martin) Ma, direktør for Solidaridad i Kina, sier at det kinesiske markedet har stor potensiell påvirkningskraft gjennom å være verdens største importør av mange typer råvarer. I tillegg kommer påvirkningsmulighetene som ligger i at kinesiske selskaper i stigende grad investerer utenlands.

• Les også: Næringslivet skal redde regnskogen

Soyabønner er bare ett eksempel på en råvare der Kina er en dominerende kjøper. Kina har også stor innflytelse over verdikjedene av andre råvarer som palmeolje, kobber eller jernmalm. Globalt er europeiske selskaper i dag flinkest i klassen:

– Akkurat nå er EU foran USA og USA er foran Kina når det gjelder forpliktelser om å opptre miljømessig bærekraftig. Vi prøver å dytte Kina opp til EUs nivå. Da vil vi ha én stemme internasjonalt, som sier at vi vil ha bærekraftig produserte råvarer, sier Ma.

Solidaridad har aktivitet i en rekke land. Norge støtter deler av organisasjonens virksomhet økonomisk gjennom den norske klima- og skogsatsingen.

Skeptisk til brasilianske partnere

For noen uker siden kom tall som viser at avskoging i Brasil har økt betydelig i 2016. Anne Leifsdatter Grønlund er seniorrådgiver i Regnskogfondet. Hun sier at det er svært bra om kinesiske selskaper som store kjøpere av soya fra Brasil vil arbeide for en mer bærekraftig produksjon. Samtidig er hun skeptisk til om soyaprodusentene i Brasil virkelig ønsker å ta de nødvendige grepene som kreves for å stoppe avskoging.

– Bransjeorganisasjonene for soyaprodusentene i Brasil har markert at de ikke er interessert i et forbud mot all avskoging, sier Grønlund.

For ti år siden ble det inngått et såkalt soyamoratorium der brasilianske produsenter av soya forpliktet seg til å ikke bidra til avskoging i Amazonas. Moratoriet står fortsatt ved lag, men store områder med skog på savannen (cerradoen) lenger sør i Brasil er ikke omfattet. Det er heller ikke de delende av Amazonas som ikke ligger i Brasil.

– Det man ser er at soyaproduksjonen har flyttet seg til cerradoen. Der avskoges det i rykende fart. Det samme skjer i andre deler av Sør-Amerika, sier Grønlund.

Hun mener at globale næringslivsaktører kan spille en viktig rolle. De bør imidlertid kreve mer enn bare miljøsertifisering av produktene de kjøper – leverandørene de handler hos bør garantere at all deres produksjon er avskogingsfri.

Styrket effekt av miljøkrav

Ying Ma i Solidaridad mener at effekten av at europeiske selskaper stiller miljøkrav kan bli styrket om kinesiske selskaper stiller lignende krav. Solidaridad arbeider for at det også skal legges vekt på bærekraft i handelen med soya mellom Kina og andre produsentland som Argentina, Uruguay og Paraguay, og håper at det skal være mulig å utvikle en felles forståelse av at soya skal være avskogingsfri.

• Les også: Bønder i Mosambik skal cashe inn på cashew

På tross av at den kinesiske økonomien vokser mindre raskt enn tidligere, tror Ma at Kinas etterspørsel etter jordbruksbaserte råvarer bare vil øke. Dermed øker også potensialet for å påvirke globale verdikjeder i positiv retning.

– Kina er et stort land. Men vi har ikke nok dyrkbar jord. Og vi mangler tilgang på vann. Kinas hjemlige landbruksproduksjon har allerede nådd toppen. Det vi trenger ekstra kan vi bare kjøpe på det globale markedet, sier han.