Eventyret startet i 2009 da fire innovative gründere møttes og fant ut at de jobbet med å utvikle samme type konsept for spillbasert læring. For å gjøre en lang historie kort: De slo seg sammen og utviklet det som i dag er Kahoot. I 2013 rullet de konseptet ut i verden. Nå har de 25 millioner faste brukere hver måned. Så mange som 100 millioner mennesker har testet det norsk-utviklede produktet minst en gang.
- Vi er litt forsiktige med å bruke det voldsomme tallet – det høyeste tallet du har vil alltid være høyt, fordi det er veldig mange som vil teste samme type konsept for spillbasert læring, konstaterer Furuseth.
Matematikk, historie, HMS, læringsteknikk, lederstil, sosiale ting, trivial, fysikk, nanoteknologi, blodsystemer, ebola, identitet, mobbing. Det meste kan tilpasses læringsplattformen – også for bruk i ulike land. PC, nettbrett eller mobiltelefon kan brukes.
– Sammenstillingen av alle designelementene i produktet, og tanken om hvilken adferd det skal skape er hva som har gjort suksess, sier Furuseth.
– Forklar…
– Eksempelvis en lærer arrangerer et spill på Kahoot så er det designet slik at alle som blir invitert inn for å delta i dette spillet sitter i en sosial setting som et klasserom. Det er superenkelt å komme i gang. Bare det elementet ved at du taster inn en pinkode, får et kallenavn og så er det oppe på skjermen er en halv seier for gruppen som helhet. Da er alle oppmerksomme og engasjert. Det viktigste med Kahoots bidrag er ikke hva eleven lærer, men hvordan de lærer.
Visjonen til Kahoot er å kople sammen klasserom fra alle deler av verden rundt diskusjoner knyttet til læring på bakgrunn av samspill gjennom spill. Det globale klasserommet, kaller de det.
– En viktig del av disse diskusjonene er en forståelse av ulikhetene innad i og mellom land slik at dette kan bidra til å redusere usikkerhet og styrke mulighetene for trygge og inkluderende samfunn. Vi støtter opp om at klasser i Norge kobles mot klasser i andre land slik at de kan lære av hverandre, sier Furuseth.
180 land
Gründerne hadde andre jobber ved siden av da de utviklet Kahoot. I dag er det rundt 35 personer som jobber fulltid, spredt mellom Oslo, London, Austin og Filipinene. Det opprinnelige laget er fremdeles med. Med 25 millioner unike brukere i over 180 land, er det store muligheter for inntjening. Men foreløpig er det store målet å utvikle konseptet videre. Ett av målene er å gjøre læringsspillet mer tilgjengelig i utviklingsland. De har fått tilskuddsmidler fra Forskningsrådet for å skalere opp plattformen for å nå ut til flere globalt.
–Vi jobber med å gjøre løsningen så tilgjengelig som mulig i alle land og ser at vi har mye vekst i noen deler av Afrika – andre steder ikke. Det var noe vi kunne forutse fordi det handler om infrastruktur og tilgang til strøm og internett. Kahoot er en temperaturmåler på verden og hvor internett er tilgjengelig, sier Furuseth.
Internett i utviklingsland
Det er nettopp tilgang til strøm og nett, Liv Marte Nordhaug, prosjektleder for innovasjon i Norad trekker frem når hun snakker om Kahoot.
– Det er fortsatt er store utfordringer i utviklingsland knyttet til tilgang til internett og tilgang til mobiltelefoner, nettbrett og/el PCer i klasserommene. Og hvis vi ser bort fra de tekniske utfordringene, så er det ikke slik at en spillbasert platform som Kahoot erstatter en god lærer. Tvert i mot; de lærerene som får mest ut av Kahoot i klasserommet i land som Norge og USA er nok ofte de lærerne som er dyktigst faglig og som er trygge nok i rollen til å la elevene slippe til, mener Nordhaug og legger til:
– Samtidig så er Kahoot et veldig spennende og enkelt redskap for å skape engasjement, og for å la unge delta i læring med teknologi.
