Kostnadene ved å drive bistand i sårbare stater, som her i Sør-Sudan, er ofte langt høyere enn i mer stabile land. Redd Barna mener norske myndigheter burde konsentrere bistanden om allerede igangsatte satsinger. – Regjeringen har urealistiske forventninger til hva man kan få til med utdanningsbistand, sier Nora Ingdal i Redd Barna. Foto: UN photo

– Utdanning er en rettighet, ikke et instrument for å bekjempe terrorisme

Redd Barna advarer mot å ha urealistiske forventninger til raske bistandsresultater i sårbare stater, og stiller seg tvilende til at utdanningsbistand kan bidra i kampen mot terrorisme.

– Systematisk angrep på skoler, for å bryte ned et lokalsamfunns motstandskraft, er en velkjent taktikk i krig. Vi ser det veldig tydelig i Syria nå. Når en skole er bombet, kommer strømmen av flyktninger. Skoler oppfattes som noe trygt, når den tryggheten tas bort, kan alt rakne, sier Nora Ingdal til Bistandsaktuelt.

Seksjonslederen for utdanning i Redd Barna mener Børge Brende og Solberg-regjeringens varslede dreining av bistanden mot sårbare stater kan ha noe for seg og peker på at brorparten av de 57 millioner barna som fortsatt står uten noe skoletilbud bor i et konfliktland.

Men Ingdal advarer samtidig mot å ha for store forventninger til raske resultater.

– Utenriksministeren har signalisert at han ønsker å spisse bistanden til å forebygge terrorisme, krig og flyktningstrømmer - og at utdanning vil være et av verktøyene for dette. Men utdanning er en rettighet, ikke et instrument for å bekjempe onder som terrorisme. I Redd Barna vet vi mye om hva som skal til for at barn tilegner seg kunnskap og evnen til kritisk tenkning, men vi vet altfor lite om utdanning bidrar til å stoppe fremvekst av ekstremisme og terrorisme.

– Urealistiske forventninger

Redd Barnas utdanningssjef mener regjeringen har for høye forventninger til hva norsk bistand kan tilføre kampen mot terrorisme.

– Å fremme utdanningsbistand som instrument for å bekjempe terrorisme skaper helt urealistiske forvetninger om hva man kan oppnå med bistand og kan også bidra til en ytterligere undergraving av bistandens funksjon. Utdanning handler om å skape normalitet i barns liv. Det handler om å stå opp om morgenen, være del av et felleskap, lære, leke og gjøre lekser.

– Regjeringen har vært opptatt av å påpeke bistandens stadig minskede rolle i staters utvikling, sammenlignet med for eksempel effekten av handel og næringslivssamarbeid. Dét er et viktig ressonnementet å ta med seg i satsingen på sårbare stater: Utdanningsbistand har en svært begrenset kapasitet til å løse alle utfordringene med migrasjon og ekstremisme.

Ingdal mener regjeringen vil for mye, og at den heller burde konsentrere seg om allerede igangsatte satsinger.

– De flagget utdanning som et satsingsområde – dét var veldig bra. Men nå skal de også tilføre «sårbare stater». Det oppleves som om de har urealistiske forventninger til hva man kan få til med utdanningsbistand. Vi kan dokumentere at bistand til utdanning virker, til dét den er ment til. Men vi kan ikke dokumentere at utdanning hindrer konflikt eller migrasjon.

– Er det mer krevende å gjennomføre utdanningsbistand i sårbare stater, og hvordan påvirker dette kostnader?

– Vi har ikke gjort nøyaktige beregninger på hvor mye dyrere det er å drive utdanningsprogrammer i sårbare stater enn andre stabile land. For Redd Barna er det faktisk slik at de fleste av landene vi arbeider er konfliktrammede og sårbare som Somalia, Niger, Palestina, Myanmar og Sør-Sudan. Mange land er sårbare både i forhold til naturkatastrofer og for konflikt. Våre utdanningsprogrammer forsøker å bygge skoleevers motstandskraft så de lærer å beskytte seg mot farlige situasjoner, enten det er væpnende grupperinger, plutselig oversvømmelser, langvarige tørke eller å beskytte seg mot overgripere, sier Ingdal.

– Ikke bruk penger på FN

Dersom regjeringen likevel ønsker å bruke mye penger på skoler der det er krig eller konflikt, er budskapet tydelig fra Redd Barnas utdanningssjef:

  • Ha tålmodighet og tenk langsiktig
  • Demp forventningene om raske og målbare resultater
  • Velg noen veldig få land der Norge har kunnskap med troverdige aktører
  • Vær villig til å ta risiko og gjør finananiseringen mer fleksibel

– Og ikke gå i fella med å kanaliserere alle midlene gjennom de tungrodde FN-systemene som Norge ofte gjør, sier Ingdal og påpeker det hun opplever som et lite effektivt system for å nå de barna som fortsatt ikke får et skoletilbud.

Ingdal mener likevel UD skal ha kred for at de har risikovilje, men fremholder at dersom man velger å satse penger i disse områdene - må man regne med korrupsjon.

– Om man ikke er beredt på dét, er det heller ikke vits å drive bistandsprosjekter i sårbare land. Jo mer sårbart, jo lenger tid bruker vi som organisasjon på risikovurdering. Dette er dyrt, og det tar tid. Man må tåle tøffe medieoppslag og nedturer underveis, og det vil ikke komme noen raske resultater, sier Ingdal.

– Dét som er bra med disse signalene er at det kan innebære at UD vil være villig til å se på mer fleksible finansieringsmuligheter for utdanningsbistand. Og dersom dette er et langsiktig engasjement - kan det også bli en viktig satsing.

– 59 millioner barn for mange

I regjeringens varslede dreining av bistanden mot sårbare stater, trekkes bistand til utdanning frem som et viktig virkemiddel. I et UD-notat til Norad heter det at regjeringen vil styrke arbeidet i sårbare stater blant annet på grunn av økt migrasjon. Det fremheves at «utdanning er en hovedsatsing i utviklingspolitikken» som «må sees i sammenheng med satsingen på sårbare stater og med kampen mot radikalisering».

«Å arbeide for beskyttelse av utdanning vil være en del av dette arbeidet, herunder beskyttelse av skoler mot militær bruk i væpnede konflikter og mot naturkatastrofer. Det er spesielt viktig å nå barn som er drevet på flukt eller på andre måter er rammet av naturkatastrofer, krig, konflikt og forfølgelse», heter det i en pressemelding fra departementet.

Bistandsaktuelt har spurt utenriksminister Børge Brende om hvordan han mener utdanningsbistand kan bidra til å dempe konflikt, hindre ekstremisme og migrasjon.

Utenriksdepartementet er også forelagt Nora Ingdals betraktninger om utdanningsbistand til sårbare stater, men verken utenriksministeren eller andre fra politisk ledelse ønsker å svare på Redd Barnas bekymringer eller Bistandsaktuelts spørsmål.

Pressevakt i UD Astrid Sehl sier at korrupsjon ikke er en ukjent problemstilling i områder med krise og konflikt, og at Norge gjennom bistanden jobber for å hindre og forebygge korrupsjon.

– Utenriksdepartmentet arbeider med en strategi for sårbare stater. Den vil trolig legges frem senere i år. Parallelt fortsetter utdanningssatsingen og det norske lederskapet.  Det er 59 millioner barn som ikke har tilgang på utdanning globalt. Det er 59 millioner barn for mange, sier Sehl til Bistandsaktuelt.

Hun peker på at retten til utdanning er et viktig bærekraftsmål.

– For å nå de mest utsatte barna vil Norge satse mer i sårbare stater og krig og konfliktområder. I tillegg vet vi at jenter og personer med nedsatt funksjonsevne ofte er spesielt utsatte. Derfor trapper vi spesielt opp overfor disse gruppene, sier Sehl.

– Redd Barna er en viktig partner i arbeidet med å sikre retten til utdanning.

 

– Bistand i sårbare stater er dyrt og tidkrevende. Man må tåle nedturer underveis, og det vil ikke komme noen raske resultater, sier Nora Ingdal i Redd Barna til Bistandsaktuelt. Foto: Espen Røst

Fakta:

  • I 2015 gikk vel 2,5 milliarder norske kroner til utdanning. Andelen bistand som gikk til utdanning økte med 37 prosent fra 2014 og Utdanning i krise og konflikt er et av regjeringens satsingsområder i utviklingspolitikken. Regjeringen ønsker at utdanning skal utgjøre fire prosent av global humanitær bistand.
  • I 2015 inngikk Norge et samarbeid med FNs barnefond (Unicef) om støtte til utdanning i Niger. Nå utvides samarbeidet til også å gjelde Mali. Regjeringen vil bidra med inntil 70 millioner kroner til utdanning i Sahel for 2016 og 2017.
  • Unicef fikk knallhard kritikk i en evaluering i fjor høst. Evalueringen, som er foretatt av et uavhengig konsulentselskap på oppdrag fra Norad, viste at resultatene var svake og ofte ikke dokumentert. Rapporten kaller FN-organisasjonens utforming og rapportering av prosjekter for «generelt utilfredsstillende». Konsulentene mener også det er vanskelig å se om aktiviteter fører til resultater: «Unicef styrer ikke bistanden etter metoder som øker sjansene for å oppnå de tiltenkte resultater», heter det i evalueringen.
  • Regjeringen har som mål å bidra til at én million flere barn som ikke går på skole skal få tilbud om utdanning av god kvalitet. De viktigste samarbeidspartnerne for å nå dette målet er FNs barnefond (Unicef), Flyktninghjelpen, Redd Barna og Høykommissæren for flyktninger (UNHCR).

Kilder: Regjeringen, Norad og Bistandsaktuelt

Barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til en utdanning som gir dem mulighet for utvikling. Gjennom organisasjoner som blant annet Redd Barna, Flyktninghjelpen og Unicef ønsker regjeringen nå å styrke arbeidet med å sikre utdanning til de mest sårbare og utsatte barna, som her i DR Kongo. Foto: Redd Barna

– Avhengig av kontekst

Det finnes ikke et entydig svar på om utdanningsbistand kan bidra til å hindre konflikt, ekstremisme og migrasjon, mener Norad.

– Utdanning kan selvfølgelig bidra til økt kunnskap, men også til beskyttelse. Samtidig kan det være konstruktivt i hverdagen til barn som har det vanskelig. Å være del av et felleskap med en målsetting om å lære, som en klassesituasjon jo er, kan for eksempel være med å forebygge psykiske problemer, sier Randi Gramshaug til Bistandsaktuelt.
 
Seniorrådgiveren i utdanningsseksjonen i Norad  mener likevel det ikke finnes et entydig svar på spørsmålet om utdanningsbistand kan bidra til å hindre konflikt, ekstremisme og migrasjon.
 
– Det er veldig avhengig av kontekst. Vi har sett eksempler på at utdanning kan nøre opp under konflikt og at det kan bidra til å hindre konflikt. Om utdanning kan stoppe migrasjon? Dét vet vi vel egentlig ikke. Det vi kan si med sikkerhet er at land med høy andel av unge menn, uten utdanning eller jobb, kan ha større fare for å bidra til konflikter og at flere også kan finne på å søke lykken andre steder.
 
Gramshaug påpeker at 36 prosent av de rundt 59 millioner barna i skolealder som ikke har tilgang på en skoleplass, befinner seg i land rammet av konflikt.

– Dét er et stort tall, og prognoser sier vel også at tallet skal vokse de nærmeste årene. Dét gjør det viktig at utdanning prioriteres til disse landene. Utdanning har vært underfinansiert i krise-situasjoner gjennom mange år. Når Norge og andre land nå bruker mer bistandspenger humanitært er det naturlig at utdanning er del av satsingen. Vi ser nå, blant annet i landene rundt Syria, at noe av det første mennesker på flukt etterspør for sine barn i flyktningleire og vertssamfunn, er nettopp utdanning.
 
– Men er en skoleplass i en «sårbar stat», som eksempelvis Mali, dyrere enn én i et land som ikke er et «konfliktland»?
 
– Det er vanskelig å sammenligne kostnader til utdanning fra land til land. Det er veldig avhengig av kontekst og samarbeidspartnere. Noen steder trengs alt; fra bygninger til lærere og skolemateriell. Andre steder kan det være større sikkerhetsutfordringer som er kostnadskrevende.

Publisert: 12.04.2016 08:19:39 Sist oppdatert: 12.04.2016 08:19:39