– Systematisk angrep på skoler, for å bryte ned et lokalsamfunns motstandskraft, er en velkjent taktikk i krig. Vi ser det veldig tydelig i Syria nå. Når en skole er bombet, kommer strømmen av flyktninger. Skoler oppfattes som noe trygt, når den tryggheten tas bort, kan alt rakne, sier Nora Ingdal til Bistandsaktuelt.
Seksjonslederen for utdanning i Redd Barna mener Børge Brende og Solberg-regjeringens varslede dreining av bistanden mot sårbare stater kan ha noe for seg og peker på at brorparten av de 57 millioner barna som fortsatt står uten noe skoletilbud bor i et konfliktland.
Men Ingdal advarer samtidig mot å ha for store forventninger til raske resultater.
– Utenriksministeren har signalisert at han ønsker å spisse bistanden til å forebygge terrorisme, krig og flyktningstrømmer - og at utdanning vil være et av verktøyene for dette. Men utdanning er en rettighet, ikke et instrument for å bekjempe onder som terrorisme. I Redd Barna vet vi mye om hva som skal til for at barn tilegner seg kunnskap og evnen til kritisk tenkning, men vi vet altfor lite om utdanning bidrar til å stoppe fremvekst av ekstremisme og terrorisme.
– Urealistiske forventninger
Redd Barnas utdanningssjef mener regjeringen har for høye forventninger til hva norsk bistand kan tilføre kampen mot terrorisme.
– Å fremme utdanningsbistand som instrument for å bekjempe terrorisme skaper helt urealistiske forvetninger om hva man kan oppnå med bistand og kan også bidra til en ytterligere undergraving av bistandens funksjon. Utdanning handler om å skape normalitet i barns liv. Det handler om å stå opp om morgenen, være del av et felleskap, lære, leke og gjøre lekser.
– Regjeringen har vært opptatt av å påpeke bistandens stadig minskede rolle i staters utvikling, sammenlignet med for eksempel effekten av handel og næringslivssamarbeid. Dét er et viktig ressonnementet å ta med seg i satsingen på sårbare stater: Utdanningsbistand har en svært begrenset kapasitet til å løse alle utfordringene med migrasjon og ekstremisme.
Ingdal mener regjeringen vil for mye, og at den heller burde konsentrere seg om allerede igangsatte satsinger.
– De flagget utdanning som et satsingsområde – dét var veldig bra. Men nå skal de også tilføre «sårbare stater». Det oppleves som om de har urealistiske forventninger til hva man kan få til med utdanningsbistand. Vi kan dokumentere at bistand til utdanning virker, til dét den er ment til. Men vi kan ikke dokumentere at utdanning hindrer konflikt eller migrasjon.
– Er det mer krevende å gjennomføre utdanningsbistand i sårbare stater, og hvordan påvirker dette kostnader?
– Vi har ikke gjort nøyaktige beregninger på hvor mye dyrere det er å drive utdanningsprogrammer i sårbare stater enn andre stabile land. For Redd Barna er det faktisk slik at de fleste av landene vi arbeider er konfliktrammede og sårbare som Somalia, Niger, Palestina, Myanmar og Sør-Sudan. Mange land er sårbare både i forhold til naturkatastrofer og for konflikt. Våre utdanningsprogrammer forsøker å bygge skoleevers motstandskraft så de lærer å beskytte seg mot farlige situasjoner, enten det er væpnende grupperinger, plutselig oversvømmelser, langvarige tørke eller å beskytte seg mot overgripere, sier Ingdal.
– Ikke bruk penger på FN
Dersom regjeringen likevel ønsker å bruke mye penger på skoler der det er krig eller konflikt, er budskapet tydelig fra Redd Barnas utdanningssjef:
- Ha tålmodighet og tenk langsiktig
- Demp forventningene om raske og målbare resultater
- Velg noen veldig få land der Norge har kunnskap med troverdige aktører
- Vær villig til å ta risiko og gjør finananiseringen mer fleksibel
– Og ikke gå i fella med å kanaliserere alle midlene gjennom de tungrodde FN-systemene som Norge ofte gjør, sier Ingdal og påpeker det hun opplever som et lite effektivt system for å nå de barna som fortsatt ikke får et skoletilbud.
Ingdal mener likevel UD skal ha kred for at de har risikovilje, men fremholder at dersom man velger å satse penger i disse områdene - må man regne med korrupsjon.
– Om man ikke er beredt på dét, er det heller ikke vits å drive bistandsprosjekter i sårbare land. Jo mer sårbart, jo lenger tid bruker vi som organisasjon på risikovurdering. Dette er dyrt, og det tar tid. Man må tåle tøffe medieoppslag og nedturer underveis, og det vil ikke komme noen raske resultater, sier Ingdal.
– Dét som er bra med disse signalene er at det kan innebære at UD vil være villig til å se på mer fleksible finansieringsmuligheter for utdanningsbistand. Og dersom dette er et langsiktig engasjement - kan det også bli en viktig satsing.
– 59 millioner barn for mange
I regjeringens varslede dreining av bistanden mot sårbare stater, trekkes bistand til utdanning frem som et viktig virkemiddel. I et UD-notat til Norad heter det at regjeringen vil styrke arbeidet i sårbare stater blant annet på grunn av økt migrasjon. Det fremheves at «utdanning er en hovedsatsing i utviklingspolitikken» som «må sees i sammenheng med satsingen på sårbare stater og med kampen mot radikalisering».
«Å arbeide for beskyttelse av utdanning vil være en del av dette arbeidet, herunder beskyttelse av skoler mot militær bruk i væpnede konflikter og mot naturkatastrofer. Det er spesielt viktig å nå barn som er drevet på flukt eller på andre måter er rammet av naturkatastrofer, krig, konflikt og forfølgelse», heter det i en pressemelding fra departementet.
Bistandsaktuelt har spurt utenriksminister Børge Brende om hvordan han mener utdanningsbistand kan bidra til å dempe konflikt, hindre ekstremisme og migrasjon.
Utenriksdepartementet er også forelagt Nora Ingdals betraktninger om utdanningsbistand til sårbare stater, men verken utenriksministeren eller andre fra politisk ledelse ønsker å svare på Redd Barnas bekymringer eller Bistandsaktuelts spørsmål.
Pressevakt i UD Astrid Sehl sier at korrupsjon ikke er en ukjent problemstilling i områder med krise og konflikt, og at Norge gjennom bistanden jobber for å hindre og forebygge korrupsjon.
– Utenriksdepartmentet arbeider med en strategi for sårbare stater. Den vil trolig legges frem senere i år. Parallelt fortsetter utdanningssatsingen og det norske lederskapet. Det er 59 millioner barn som ikke har tilgang på utdanning globalt. Det er 59 millioner barn for mange, sier Sehl til Bistandsaktuelt.
Hun peker på at retten til utdanning er et viktig bærekraftsmål.
– For å nå de mest utsatte barna vil Norge satse mer i sårbare stater og krig og konfliktområder. I tillegg vet vi at jenter og personer med nedsatt funksjonsevne ofte er spesielt utsatte. Derfor trapper vi spesielt opp overfor disse gruppene, sier Sehl.
– Redd Barna er en viktig partner i arbeidet med å sikre retten til utdanning.
