Den nyutnevnte generalsekretæren i Kristelig Folkeparti gir uttrykk for bekymring og er tydelig i sin kritikk av regjeringens nåværende kurs i bistands- og utviklingspolitikken. – Vi er ved et veiskille i norsk utviklings- og bistandspolitikk, advarer hun.
Talskvinnen for et av regjeringens støttepartier kom med utspillet på et debattmøte i regi av det nystartede NGO Forum. På møtet deltok også den amerikanske bistandsentusiasten og professoren Jeffrey Sachs og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.
– Det tradisjonelle fokuset på fattigdom og fattigdomsbekjempelse er i fare, sa Johnson.
Hun viste til at det – i skyggen av den humanitære innsatsen til Syria-konflikten – har skjedd en betydelig reduksjon i overføringene av langsiktig bistand til de fattigste og mest bistandsavhengige landene, særlig i Afrika.
«Jojo-politikk»
Den tidligere FN-diplomaten og eks-statsråden viste til behovet for at regjeringer i fattige land og organisasjoner har troverdige partnere som forplikter seg til et langsiktig utviklingssamarbeid.
– Norge var tidligere en troverdig partner, både hva gjelder politikk og økonomisk støtte, men det er ikke lenger tilfelle, sa Johnson og viste til den bilaterale bistanden til Uganda som eksempel.
Sistnevnte fikk et avtalekutt fra 300 millioner kroner i 2015 til 100 millioner kroner i år. Ifølge Johnson har dette blant annet ført til at inngåtte flerårige avtaler er blitt hevet.
Hun kalte dagens norske utviklingspolitikk for «jojo-politikk».
Vil ha handlingsregel
Johnson uttrykte også bekymring for at innenlandske flyktningutgifter utgjør en stadig større del av bistanden, i kombinasjon med at OECDs bistandsdefinisjon er i ferd med å utvannes. Hun tok til orde for en begrensning av de innenlandske utgiftene sin andel av det årlige bistandsbudsjettet, inspirert av handlingsregelen rundt Oljefondet.
– Det er på tide å diskutere en form for begrensning, et øvre prosenttak, sa hun.
Den tidligere utviklingsministeren er kritisk til deler av tenkningen bak å dreie bistanden mot sårbare stater. Hun mente det var uheldig at bistanden blir koblet opp til sikkerhetspolitikk og migrasjon, og mente at slike tiltak hadde en svak bistandsfaglig forankring.
– Man risikerer at slik bistand ender opp med å bli bortkastet, sa Johnson.
«Tåkete»
Den tidligere utviklingsministeren kritiserte også at proposisjonen som ligger til grunn for bistandsbudsjettet er mer «tåkete» formulert enn i hennes statsrådsperiode. Konsekvensen er at det blir vanskelig for offentligheten å sette seg inn i hvilke land og formål bistanden brukes til, mente hun.
Den nye generalsekretæren bebudet at KrF ville holde fanen høyt for bistands- og utviklingspolitikken på Stortinget til høsten. Partiet vil framlegge sin egen alternative utviklingsmelding («white paper»). Dette vil trolig skje i september, og hun antydet at punkter fra denne vil kunne bli forelagt Stortinget i form av et privat lovforslag.
Ap-ja til minister
Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre ble på sin side utfordret på om en mulig regjering ledet av ham ville gjeninnføre utviklingsministeren.
– Ja, jeg tror jeg ville gjort det. Det er ikke en kritikk av dagens utenriksminister, som gjør et stort arbeid, men jeg ser at det er et behov. Uten utviklingsminister ser jeg at vårt internasjonale lederskap på dette feltet blir mer utydelig, sa Støre.
