- Regnskogsfondet, Greenpeace og flere andre organisasjoner mener DR Kongo er ikke godt nok rustet til å drive avanserte REDD+-programmer. Hvordan vurderer statsråden korrupsjonsrisikoen knyttet til de hundrevis av millioner kroner som Norge kanaliserer gjennom CAFI og Verdensbankens Karbonfond?
- DR Kongo er et land med store utfordringer og dermed også risiko. Ingen av de norske midler vil forvaltes direkte av DR Kongos statsadministrasjon. Norske penger kanaliseres gjennom anerkjente aktører som FN og Verdensbanken, som har omfattende systemer på plass for å håndtere blant annet korrupsjonsrisikoen. Ansvaret for å gjennomføre tiltak kan kun gis til anerkjente, organisasjoner som kan vise til gode resultater og som Norge eller andre giverne har et tidligere samarbeidsforhold til.
- Les også: Fare for nye skogskandaler i DR Kongo
- Hvorfor gikk Norge med på intensjonsavtalen mellom CAFI og DR Kongo før andre givere hadde sluttet seg til CAFI? Har Norge hastverk?
- Det er ikke riktig. Frankrike, Tyskland, UK, Norge og EU sluttet seg alle til CAFI i 2015. CAFI er både et internasjonalt initiativ for samordning av innsatsen i DR Kongo og et eget fond for kanalisering av støtte. Norge kanaliserer sin støtte gjennom CAFI-fondet for å sikre bedre koordinering og fordi vi ikke har noen egen ambassade i DR Kongo. De andre giverne har så langt valgt å kanalisere sine bidrag gjennom andre kanaler enn CAFI-fondet, blant annet fordi de har større lokal kapasitet gjennom store ambassader og tilstedeværende bistandsapparat, og bruker sine etablerte kanaler. Det er likevel svært viktig at giverne er med i CAFI fordi det styrker koordineringen, sier Helgesen.
Under møtene som Helgesen skal ha med kongolesiske myndigheter i Kinshasa neste uke blir godt styresett et sentralt tema.
- Jeg legger også vekt på å møte sivilsamfunn, næringsliv og internasjonale aktører for å samspille med flest mulig om å bidra til forbedringer i styresett og for å få størst mulig åpenhet om styring av skogsatsingen, sier Helgesen.
- I juli ble to ansatte fra Global Witness utvist fra DR Kongo, og i forrige uke fikk representant for Human Rights Watch ikke fornyet visum. Hva slags garantier har Norge for at sivilsamfunnet skal kunne holde et kritisk øye med skogsektoren i landet?
- Et fungerende sivilsamfunn er en grunnleggende forutsetning for at arbeidet vårt skal lykkes. Derfor vektlegges deltakelse, konsultasjoner og transparens i intensjonsavtalen som er inngått mellom CAFI og DR Kongo. Dette følges opp kontinuerlig og vil også være tema for samtalene i neste uke.
- Hvor realistisk er det at et land som Kongo kan få til et fungerende system med karbonkreditter når både den menneskelig kapasiteten mangler og basis infrastruktur er fraværende i et område som Mai Ndombe?
- Det er store utfordringer med å implementere et program av dette omfanget i et land som DR Kongo. Jeg mener like fullt at det er svært viktig og gledelig at DR Kongo har ambisjoner og tydelige planer om å bli en leverandør av verifiserte utslippsreduksjoner. Jeg ville vært bekymret om et stort skogland som DR Kongo ikke hadde disse ambisjonene. Realismen i dette vil avhenge av DR Kongos evne til å etablere den nødvendige kapasiteten og kompetansen til å videreutvikle og gjennomføre de nødvendige tiltakene, både på sentralt hold og i Mai Ndombe.
Det er viktig å ikke glemme at DR Kongo har verdens nest største regnskog, og selv om dette er et land med store kapasitetsutfordringer må vi gjøre vårt for å bidra til at avskogingen i DR Kongo ikke løper løpsk. DR Kongo vil ha god tilgang på støtte gjennom videre forberedelser og implementering. Vi velger derfor å satse heller enn å holde oss unna, men er også fullt klar over utfordringene.
- Organisasjoner som Regnskogsfondet hadde sterke innsigelser mot å gi klarsignal for DR Kongos EPRD for Mai Ndombe. Hva var Norges holdning i styremøtet for Karbonfondet på dette punktet?
- Norge mente, som de andre giverne i fondet, at DR Kongos program var kommet langt nok i utviklingen til at man kunne godkjenne programdokumentet. Styregodkjenningen av prosjektdokumentet betyr ikke at programmet ikke skal forberedes og videreutvikles. En rekke mulige forbedringspunkter ble understreket i forbindelse med godkjenningen, blant annet knyttet til landrettigheter, godefordeling ("benefit sharing") og analyser relatert til sikringsmekanismer. Norge støttet disse påpekningene. Hvis DR Kongo ikke utvikler dette til et kontraktsforslag som vi er komfortable med, trenger vi ikke å inngå kontrakt.
Når det er sagt, så tror vi programmet utgjør en meget god mulighet til å forbedre skogforvaltningen i Mai N'Dombe, til gode for lokalbefolkning, klima og miljø. Jeg skal besøke Mai N'Dombe neste uke, og ser fram til å høre mer om utfordringene og mulighetene fra de lokale organisasjonene da, sier Vidar Helgesen til Bistandsaktuelt.