For ti år siden sluttet en rekke store aktører å kjøpe soya fra bønder som bidro til avskoging av Amazonas. Anslag tilsier at avskoging som følge av soyaproduksjon sank fra 30 til en prosent. Denne uken ble det brasilianske Soyamoratoriet fornyet, etter lang tids drakamp.
Soyamoratoriet har vært blant de viktigste tiltakene i Brasils kamp mot avskoging. Initiativet hindrer selskaper fra å produsere og selge soyabønner som kan stamme fra avskoging i Amazonas og ble vedtatt av de to bransjeorganisasjonene ABIOVE (Sammenslutningen av Brasils vegetabilske oljeindustri) og ANEC (Sammenslutningen av Brasils korneksportører) i 2006.
Mer enn 90 prosent av selskapene som er involvert i brasiliansk handel med soya støtter nå moratoriet.
– Gladnyheten fra Brasil betyr at soya også i fremtiden vil bli produsert uten å medføre ødeleggelse av regnskogen. Dette er svært gode nyheter, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen til Bistandsaktuelt.
Verdens største enkelttiltak
Brasils miljøvernminister Izabella Teixeira, bransjeorganisasjonen ABIOVE og miljøorganisasjonen Greenpeace kunngjorde mandag at Soyamoratoriet skal forlenges, denne gang på ubestemt tid. Brasil er verdens største regnskogland og et av de viktigste samarbeidslandene for Norges internasjonale klima- og skogsatsing.
Brasils reduserte avskoging i Amazonas det siste tiåret er antakelig verdens største enkeltstående klimatiltak.
Ifølge Klima- og miljøminister Helgesen regnes Soyamoratoriet som et av de mest effektive tiltakene mot avskoging i Brasil. I dag utgjør avskoging som følge av soyaproduksjon mindre enn én prosent av den totale avskogingen i Amazonas, ifølge landets nasjonale romfartsinstitutt (INPE).
Totalt dekker moratoriet rundt fire millioner kvadratkilometer av Amazonas, et område som er mer enn ti ganger så stort som Norges landareal.
– Soyamoratoriet er et godt eksempel på hvordan private selskaper, sivilsamfunnsorganisasjoner og myndigheter sammen kan arbeide for å stanse avskogingen, sier Helgesen.
Soya-kritikk
Gjennom de siste årene har Norge vært den største økonomiske bidragsyteren til Amazonasfondet gjennom det norske klima- og skoginitiativet. Samtidig er soya Norges største importprodukt fra Brasil, der fiskeoppdrettere og kjøttprodusenter i landbruket er de største kjøperne.
Soyaen brukes som innsatsvarer i fór og havner således på middagsbordet til norske forbrukere i form av kylling, svin, biff og melk, og importen har økt de siste årene.
Bistandsaktuelt har tidligere omtalt kritikken mot Norges største soyaimportør i en rapport signert organisasjonene Kirkens Nødhjelp, Regnskogfondet og Framtiden i våre hender.
I «From Brazilian Fields to Norwegian Farms» tar organisasjonene til orde for en forsterket dialog rundt sertifiseringsordninger og en større ansvarlighet i bruken av sprøytemidler. Organisasjonene krever at leverandører må respektere lovverket om gjenplanting av ulovlig hugget regnskog, samt at norske importører ikke kjøper soya fra urfolksterritorier.
Den norske importøren Denofa, som også får ros for «god dialog» om miljø og samfunnsansvar i rapporten, forsikret overfor Bistandsaktuelt den gang, at 100 prosent av farmene som leverer Soya til det norske markedet er bærekraftssertifiserte.
Ønsker bærekraftig produksjon
– Vi ser at næringslivet ønsker en bærekraftig produksjon og salg av soya fra Brasil. Det at Soyamoratoriet forlenges gjør at soya fra Brasil også i fremtiden vil kunne produseres uten å medføre ødeleggelse av regnskogen, sier Helgesen til Bistandsaktuelt.
Norge lovet høsten 2008 å bidra med inntil 6 milliarder kroner til Amazonas-fondet, dersom Brasil reduserte avskogingen i Amazonas. Foreløpige tall viser at Brasil har redusert avskogingen med nesten 60 prosent, ifølge Klima og miljødepartementet.
Under klimatoppmøtet i Paris 30. november 2015 annonserte regjeringene i Brasil og Norge at de vil fortsette samarbeidet for å redusere avskoging i Amazonas, gjennom en utvidelse fram til og med 2020. Samarbeidet vil være basert på stadig økende ambisjoner om å redusere avskoging og skogforringelse i tråd med Brasils uttalte mål.