I løpet av våren og sommeren har Norge, som storgiver, gitt delvis klarsignal for to store programmer for skogbevaring i DR Kongo.
– Ting kan gå alvorlig galt, og det kan bli en enorm sløsing med ressurser, sier Simon Counsell, administrende direktør for Rainforest Foundation UK til Bistandsaktuelt.
Gjennom flere rapporter og brev har blant annet Global Witness, Regnskogsfondet, Greenpeace, kongolesiske miljønettverk og Rainforest Foundation UK advart Norge mot svakheter ved begge programmene. De to programmene styres av Det sentral afrikanske skogsinitiativet (CAFI) og Verdensbanken. Norge er det eneste giveren i initiativet, og den største bidragsyteren til Verdensbankens karbonfond.
Norge har gjennom CAFIs intensjonsavtale med DR Kongo forpliktet seg til å gi 1,5 milliarder kroner fram til mars 2020. Mens Norge bidrar med 1,47 milliarder kroner til Karbonfondet (her er Kongo et av flere mottagerland).
CAFI-programmet skal fremme et bærekraftig investeringsprogram som samtidig beskytter regnskogen. Verdensbanken støtter på sin side et flaggskipprogram i Mai Ndombe-regionen i skogene nordøst for hovedstaden Kinshasa. Her er målet å bevare skog og sikre framtidige karbonkvoter.
Neste uke drar klima- og miljøminister Vidar Helgesen til DR Kongo for politiske samtaler og feltbesøk.
Ser muligheter
Lionel Diss, leder for Sentral-Afrika-avdelingen i Regnskogsfondet mener det norskstøttede CAFI-initiativet gir nye muligheter.
– Det har vært nesten full stopp i Norges engasjement i REDD+ i DR Kongo de siste fem årene. CAFI-initiativet gir muligheter for at arbeidet med grunnleggende reformer som arealplanlegging og landreformer i DR Kongo kan komme i gang. Avtalen med DR Kongo integrerer tydeligere språk om skogfolkets rettigheter, inkludert urfolk, og deres rolle i regnskogsbevaring. Derfor stiller vi oss helt klart bak CAFI-initiativet. Men mye må fortsatt på plass for å sikre at initiativet skal gi positive resultater, ikke minst når det gjelder effektiv monitorering og evaluering, og klarhet om konsekvenser når krav ikke er respektert og formål ikke er oppnådd, sier Diss.
Han håper at statsråd Helgesen presser på for å få forsikringer fra kongolesiske myndigheter om at det ikke blir delt ut nye hogstkonsesjoner så lenge den nasjonale arealplanleggingen ikke er gjennomført. Og at statsråden formilder budskapet om viktigheten av arealplanlegging og at land- og bruksrettigheter til folk som bor i og bevarer regnskogene må identifiseres og anerkjennes.
Kritikk av investeringsplanen
– Vi har ikke problemer med CAFI-initiativet som sådan, men den nasjonale REDD+ Investeringsplanen i DR Kongo. Vi mener planen bygger på en sviktende analyse, sier Counsell.
Miljøorganisasjonene er spesielt kritiske til at storskala industrialisert skoghogst ikke blir trukket fram i planen som en fare for hverken skogbevaring eller lokalbefolkningen som bor i skogen.
– Vi frykter at det er sterke økonomiske interesser som står bak planen. Potensielt er det fare for at planen kan fremme en økning i industriell hogst, sier Counsell.
Han påpeker også at lokalbefolkningen betraktes gjennomgående som et problem, fordi de noen steder rydder skog for jordbruk og hogger ved for trekullproduksjon, og ikke som en mulighet. Det skal opprettes strengt vernede skogsområder
– Det er fare for at de kaster ut barnet med badevannet. Vi frykter at lokalsamfunnet blir rammet. Vi vet at uten at man har støtte fra lokalbefolkningen og de som bor i skogene er det umulig å sikre skogbevaring, sier Counsell.
Samtidig mener miljøorganisasjonene at flere av de foreslåtte tiltakene med skogplanting som blir planlagt aldri er blitt utprøvd i stor skala.
– Det store underliggende problemet er kongolesiske myndigheters manglende kapasitet, med for få folk med nødvendig kunnskap. Det forekommer fortsatt omfattende korrupsjon, sier Counsell.
Nylig ble det avslørt at over en milliard kroner ble innbetalt i tre omganger til en konto i Kinshasa i forbindelse med den ulovlig tildelingen av tre hogstkonsesjoner fra Miljøverndepartementet. Saken er ikke blitt fulgt opp og ingen er stilt til ansvar.
– Å kaste penger på skogproblemene i Kongo vil ikke fungere. Derfor ber vi den norske regjeringene om å kreve grunnleggende forbedringer i offentlig styresett, sier Counsell.
Under Helgesens besøk i DR Kongo skal han blant annet til Mai Ndombe, programområdet som i sommer fikk godkjenning av det norskestøttede Karbonfondet i Verdensbanken.
Anbefalte nei
Regnskogsfondet i Norge anbefalte Verdensbanken om å si nei til Kongos program for utslippsreduksjoner (ERPD) i Mai Ndombe. Organisasjonen mener landets myndigheter er ennå ikke godt nok forberedt.
Både Regnskogsfondet og søster organisasjonen i Storbritannia kritiserer dokumentet:
- Tradisjonelt svijordbruk utpekes av programmet som en av de sterkeste driverne av avskoging og har tiltak. Dette mener Regnskogsfondet er feil.
- Organisasjonene er bekymret for at foreslåtte tiltak vil føre til svekkelse av menneskerettigheter
- Programdokumentet gir ikke en nøyaktig oversikt over befolkningen i prosjektområdet
- Det er usikkerhet om hvordan inntekter fra salg av eventuelle karbonkreditter vil overføres til lokalbefolkingen.
- Det er uklart hva som skal gjøres der vernet skogsområder overlapper med konsesjoner for kommersiell hogst eller oljeletingslisenser. Det mangler håndhevelse av lovverk mot avskoging
- Flere av prosjekttiltakene er uprøvd.
- Det er uklart hva slags utslippsreduksjoner som faktisk blir realisert.
Mai Ndombe er et stor område med nesten ingen veier, banker eller annen kommersiell infrastruktur.
– Arbediet med å kontrollere skogvern for å kvalifisere seg til karbonkreditter et svært kompleks, dyrt og krevende arbeid. De tekniske utfordringene er enorme. Jeg tviler på om det er mer enn et par mennesker i DR Kongo som skjønner hva det dreier seg om, sier Counsell.
Politiske føringer
Han mener bak denne satsningen ligger ideologiske føringer fra Norge og Verdensbanken som ønsker å vise at handel med karbonkvoter kan fungere, og at de vil vise at slik betaling for skogverninnsats kan gjøres i store skala. Han mener at politiske mål har fått veie tyngre enn alle andre hensyn.
Han mener at selv Karbonfondets ekspertpanel ikke har kunnet gi svar på hvordan folk på bakken vil få pengene fra en eventuell salg av karbonkvoter.
– Programmet er mer grunnet på tro, og at vanskelige problemer kan løses gjennom håp. Ingen prosjekt i Kongobassenget har hittil vist at fordeler kan fordeles nedover i systemet, sier han.
Flere mislykkede initiativ
Dette er heller ikke første gang store penger er blitt brukt i DR Kongo og i nabolandene. Norge har tidligere bidratt med 500 millioner kroner til Kongobassengfondet (Congo Basin Forest Fund – CBFF) som ble administrert av Den afrikanske utviklingsbanken. Den er under gradvis avvikling.
– Jeg har aldri sett noe såsjokkerende inkompetent som Afrikabankens manglende evne til å få fordelt midler, sier Counsell. Han mener at lærdommen fra dette er at givere må se de politiske motivene som kan ligge bak når man samarbeider med offentlig organer i regionen.
Et annet tidligere milliardinitiativ var Verdensbankens Forest and Nature Conservation Program.
– Store midler bare forsvant, og ingen har funnet de ansvarlige, mener Counsell.
Rainforest Foundation UK mener DR Kongos kapasitet til å drive et stort REDD-prosjekt er ikke blitt noe bedre de siste ti årene.
I en rapport som Rainforest Foundation publiserte tidligere i år vises det til at hundrevis av millioner dollar er blitt brukt på verneprosjekter i Kongobassenget (som omfatter skogsområdene i DR Kongo, R Kongo, Gabon, Det sentralafrikanske republikk og Kamerun), men at de store resultatene har uteblitt:
- Selv i vernede områder fortsetter ulovlig jakt og en nedgang i det biologiske mangfoldet
- I felt blir ikke menneskerettighetene til urfolkene respektert.
- Oftest blir ikke bruksretten og den tradisjonelle eiendomsretten til lokal- og urbefolkningen tatt hensyn til ved opprettelse og styringen av vernede områder.
- Folk som tradisjonelt bor i skogene får det dårligere i vernede områder fordi de opplever at deres adgang til mat begrenses. De er redde for å drive jakt og har i noen tilfeller måttet få matvarehjelp.
- Få prosjekter har god dialog og deltagelse fra folk i lokalsamfunn.
- Overordnede tall for hva som er bevilget til prosjekter er offentlig tilgjengelig, men det er vanskelig å vite hvordan og hvor mye penger brukes i de ulike vernede skogsområder.
Kongo utviser rettighetsarbeidere
Norge har hele tiden i klima- og skogprogrammet, som finansieres over bistandsbudsjettet, understreket viktigheten av å samarbeide med lokale sivilsamfunnsorganisasjoner. Men i Kongo lever flere aktivister nå i frykt. I juli ble to internasjonale ansatte i Global Witness utvist fra DR Kongo, mens Human Rights Watch-representanten nylig ikke fikk fornyet visum. Internasjonale og lokale miljøorganisasjoner frykter at myndighetene vil hindre sivilsamfunnet fra å holde øye med skogsektoren der det er sterke pengeinteresser.
– Det er viktig at Norge får forsikringer fra kongolesiske myndigheter at sivilsamfunns organisasjoner ikke skal trakasseres. De ikke-statlige organisasjonene må kunne spille en sentral rolle som vaktbikkje og i å informere og dermed styrke programmene som skal utvikles, sier Lionel Diss i Regnskogsfondet.
– Vil ikke være enkelt
Under besøket til Kongo vil Helgesen blant annet møte DR Kongos statsminister, finansminister og miljøminister, samt representanter for FN og Verdensbanken, privat næringsliv og sivilsamfunnsorganisasjoner. Han vil også besøke lokalsamfunn i regnskogen. DR Kongo har verdens største regnskog etter Brasil.
– Sammen med våre internasjonale partnere styrker Norge nå innsatsen for å bevare regnskogen i Sentral-Afrika. Vi ønsker med dette besøket å styrke dialogen med kongolesiske miljømyndigheter og andre aktører i landet som er relevante for regnskogens fremtid. Å bidra til å bevare regnskogen i et land med så betydelige styresettutfordringer vil ikke være enkelt, men denne regnskogen er så viktig for verdens klima og for nedbørsmønstre i store deler av Afrika at vi må gjøre det vi kan, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen i en pressemelding.
