– Det er et «både og» for Norge, som for alle andre land. Vi må både øke støtten til Syria og nabolandene, og vi er også nødt til å ta imot de flyktningene som kommer til Norge og som har krav på beskyttelse her, sier Jan Egeland til Bistandsaktuelt.
Flyktninghjelpens generalsekretær eksemplifiserer med et retorisk spørsmål:
– Dersom ikke vi i Norge følger de internasjonale reglene for asyl, hvordan skal vi da samtidig kunne jobbe for at land som Tyrkia, Libanon og Jordan, som har tatt imot flere titalls ganger så mange flyktninger, beskytter flyktningenes rettigheter?
Forventer handling
Etter et besøk i de to flyktningleirene Nizip 1 og 2 utenfor byen Gaziantep i Tyrkia i forrige uke «for å lære mer om hvordan landet håndterer flyktningkrisen», uttalte Innvandring- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) at tilbudet til flyktningene i leirene hun besøkte var «bra».
- Les også: Avviser Listhaugs konklusjoner
Ifølge Flyktninghjelpen er de to leirene veldrevne «mønsterleirer», som ofte vises frem ved besøk av prominente personer. Flyktninghjelpen sier til Bistandsaktuelt at de to ikke er representative for den situasjonen de fleste syriske flyktninger i Tyrkia lever under.
Organisasjonen viser til at bare rundt ti prosent av de vel 2,5 millioner syriske flyktningene i Tyrkia får nyte godt av ordnede forhold i leire. De fleste, altså nærmere 90 prosent, er henvist til et liv i usle kår.
– For at flyktningene skal kunne få et verdig liv i nabolandene kan vi ikke bare møte deres akutte overlevelsesbehov. Vi må også gi støtte til vertslandene, for å bidra til at de gir flyktningene rettigheter, inkluderer dem i arbeidsstyrken, gir dem utdanning og helsetilbud.
Han mener vi i øyeblikket feiler på alle områder i møtet med de humanitære behovene.
– Det er viktig å snakke om mer hjelp til «nærområdene», men vi forventer også handling. Foreløpig har det vært mange ord, men norsk støtte til nærområdene har ikke stått i samsvar med behovene. Norge ga under 20 øre per dag til hver av de mer enn 26 millionene nødlidende i forbindelse med krigene i Syria og Irak i 2015, sier Egeland.
Bare liten andel i leirer
Han påpeker at en stor andel av flyktningene i Tyrkia, nærmere 90 prosent, ikke er registrerte, og at de derfor står uten tilgang til offentlige tjenester, som for eksempel utdanning.
– Familier vi har snakket med forteller at de har vært nødt til å la barna jobbe for å få endene til å møtes, og likevel har de hatt vanskelig for å klare seg i Tyrkia. Mangel på helsetilbud og utdannelse er også blant grunnene som oppgis av flyktningene som har reist videre mot Europa. Det er viktig å merke seg at bare en liten andel av flyktningene bor i leirene. Flyktningleir bør uansett alltid være en midlertidig løsning. På sikt må flyktninger inkluderes i samfunnet og få arbeid og vanlig skolegang.
– UNHCR fikk bare dekket 37 prosent av sin funding-appeal på vel 624 millioner dollar til flyktningtiltak i Tyrkia i fjor. Hva forteller det?
– Dette sier noe om hvor langt det er fra ord til handling. Det internasjonale samfunnet har sviktet. Norge er blant de beste av de dårlige, men alle land må bidra med mye mer penger dersom flyktningene skal få nødvendig støtte og et fremtidshåp, sier Egeland.
- Les også: Slakter europeisk flyktningpolitikk