Jeg kjører på en vei i delstaten Cauca, et av områdene som har vært hardest rammet av den væpnede konflikten i Colombia. Luften rundt meg er full av kritthvite sommerfugler. Kanskje er de et symbol på freden som er på gang i Colombia?
Jeg føler meg trygg når jeg kjører her alene på veien, noe som tidligere ville ha vært utenkelig. Det er et tegn på at mye positivt har skjedd i Colombia de siste årene. Og inntrykket av framgang vil forsterkes når den colombianske presidenten Juan Manuel Santos lørdag tildeles Nobels fredspris i Oslo.
Men til tross for de hvite sommerfuglene og Nobels fredspris, har den endelige freden ikke nådd Colombia ennå. I hvert fall ikke for alle grupper. Et tema som bekymrer i det colombianske samfunnet er det økende antallet drap på såkalte «sosiale ledere», et uttrykk som her i landet er synonymt med venstreorienterte ledere.
59 drept, kan være høyere
Bare i år er 59 mennesker blitt drept, ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter i Colombia. 13 av drapene har skjedd etter at den første fredsavtalen ble undertegnet i Cartagena i september. FARC og andre grupper på venstresiden mener at tallet er enda høyere, og at mer enn 200 er drept i 2016.
Mens det internasjonale samfunnet er opptatt med å gi anerkjennelse for fredsprosessen og hylle president Santos, er kongressmedlemmer i Bogota bekymret for situasjonen. Onsdag ble det arrangert en høring i Kongressen for å fokusere på det stigende antallet drap på sosiale ledere.
"Freden må ikke føre til at vi mister livet!" ble det ropt fra publikum på tilhørerbenkene.
Iván Cepeda fra partiet Polo Democrático Alternativo var blant kongressmedlemmene som fikk i stand høringen. Faren var et av ofrene da paramilitære grupper systematisk likviderte medlemmer av det venstreorienterte partiet Union Patriótica. Dette skjedde under en av de tidligere fredsprosessene med FARC.
– Det er viktig å undersøke drapene grundig. Dette er ikke vanlig kriminalitet. Det er systematiske likvideringer av folk som arbeider for fred. Og det er ikke en ny historie i Colombia. Hver gang vi har forsøkt å forhandle fred, har det vært en økning i denne typen drap, sier Iván Cepeda.
Det samme skjedde i Guatemala
Politiske drap på venstreorienterte ledere er et kjent problem i latinamerikanske fredsprosesser, understreket representanten for FNs høykommissær i Colombia, Guillermo Fernández.
– Hvis vi ser på andre land som har hatt fredsprosesser med geriljagrupper, for eksempel i Guatemala, så skjedde det samme der med drap på menneskerettighetsaktivister og sosiale ledere. Det er helt fundamentalt at det må komme en uavhengig gransking av dette, sa Guillermo Fernández under høringen.
Flere drap i tidligere FARC-områder
Flere av drapene skjer i områder der FARC har tidligere har hatt et sterkt fotfeste, ble det påpekt under høringen. Tomrommet gruppen nå etterlater seg gir økt handlingsrom for andre væpnede grupper. Enkelte av drapene har også skjedd i nærheten av de såkalte konsentrasjonssonene der geriljaen skal samles i løpet av de neste månedene for å overlate sine våpen til FN.
Aida Quilcue fra Colombias nasjonale indianske organisasjon (ONIC) er tydelig bekymret for situasjonen i konfliktområder rundt om i landet.
– I landsbyene observerer vi væpnede grupper av mennesker kledd i svart, med hetter over hodet. Det er viktig å undersøke hvem de er. I flere av områdene der FARC nå skal samles for å overlevere sine våpen, er det flere eksempler på trusler og pamfletter fra Los Urabeños (en høyreekstrem paramilitær gruppe, red.anm.), sier hun.
Quilcue opplyser at hun personlig har mottatt 22 alvorlige trusler via politiske pamfletter.
– Det er behov for ekte garantier fra staten til sivilbefolkningen. Ellers vil denne freden komme til å bety flere dødsfall, advarte hun.
Paramilitære styrker seg i Colombia
Ifølge den politiske bevegelsen La Cumbre Agraria, som representerer mange bønder rundt om i Colombia, er det registrert 13 ulike paramilitære grupper i 170 kommuner i 20 provinser i Colombia.
Garantier for tidligere geriljamedlemmers sikkerhet når de leverer inn sine våpen er ett av punktene i fredsavtalen mellom regjeringen og FARC. Flere observatører har påpekt at hvis geriljasoldater frykter for sine liv etter demobilisering, kan det bli en alvorlig trussel mot gjennomføringen av fredsavtalen.
– Vi må se på hvordan vi sikrer at folk kan være politiske, uten å være i fare. Vi vil analysere hvert eneste av drapene. Situasjonen bekymrer oss, det er alarmerende og vi prioriterer det høyt prioritet, sier viseinnenriksminister Guillermo Rivera Flórez.
FARC ber om garantier
Også FARCs ledelse sendte nylig ut en uttalelse, der geriljaorganisasjonen uttrykte stor bekymring for utviklingen. Ifølge organisasjonen er mer enn 200 sosiale ledere drept i løpet av året.
”Det er et nytt massedrap, som er i gang på sosiale ledere… President Santos, hvis du er engasjert i freden, bør du sette punktum for denne utryddelsen av uskyldige ved å iverksette avtalen om å gi garantier for sikkerhet”, heter det i uttalelsen fra FARC.
Flere kongressmedlemmer og ikke-statlige organisasjoner snakker om en oppblomstring av høyreorienterte paramilitære grupper, og at disse står bak mange av drapene. Regjeringens versjon er mer tilbakeholden: ”Vi benekter ikke muligheten for, at dette er systematisk, men vi skal undersøke det mer for å kunne si det med sikkerhet”, uttaler viseinnenriksminister Rivera Flórez.
