– «I´m cautiously optimistic» sier alltid Aung San Suu Kyi når jeg spør henne. Det er nok jeg også: En forsiktig optimist på vegne av Myanmar nå.
Det sier Kjell Magne Bondevik til Bistandsaktuelt. I mer enn 25 år har lederen for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter engasjert seg for landet som gjennom fem tiår hadde et av de mest undertrykkende militærregimer i verden.
Norges tidligere statsminister har flere ganger møtt Aung San Suu Kyi og mener valget i november, og at det nå er valgt ny president, representerer et historisk skille for Myanmar. Samtidig er bildet komplekst, sier han:
– Enorm fremgang
– Etter mitt syn viser totaliteten i dette at Myanmar ikke er et fullt utviklet demokrati. At grunnloven hindrer Aung San Suu Kyi å bli president, at den gir de militære vide fullmakter og i realiteten også sikrer generalene en visepresident og tre ministerposter, er tegn på at det er stykke igjen. Men om man ser ti år tilbake, har det vært enorm fremgang. Nå er det Norges og mange andre lands oppgave å stimulere til at denne fremgangen fortsetter.
– National League for Democracy (NLD) vil i realiteten gå inn i en koalisjonsregjering der generalene har makt både til å understøtte og undergrave en valgt regjering. Er NLD klar for oppgaven med å styre Myanmar?
– Det er et godt spørsmål, som ikke jeg har et klart svar på. Mange etterlyste at NLD, i opposisjon, ikke hadde noe klart partiprogram. Dette tok jeg opp med Aung San Suu Kyi flere ganger. Hun viste da til at de hadde komiteer og arbeidsgrupper for de ulike politikkfeltene, som utdanning, sosiale spørsmål, også videre. Nå har de fått regjeringsansvar, riktignok i en slags koalisjon, da må de også utvikle et regjeringsprogram. Det er enormt viktig for å lykkes med den store jobben de har foran seg.
- Les også: Hva nå, Myanmar?
– Men er det ikke litt sent å begynne å utarbeide et politisk program nå?
– De har et politisk manifest med noen hovedlinjer, men det gjenstår mye, ja.
– Ikke noe quick-fix
– Som tidligere statsminister, når du ser på det landskapet Aung San Suu Kyi og NLD beveger seg inn i nå, hva tenker du da?
– At det å bygge et demokrati ikke er et quick-fix. Det kan ikke skje over natta. Men Myanmar har kommet i en demokratisk prosess som forhåpentligvis nå er irreversibel. Vi vet at militæret lurer i bakgrunnen her, og har makt til å stoppe denne prosessen akkurat når de vil, men jeg håper selvsagt at det ikke skjer. Min teori er at militæret ikke vil gjøre det, og at generalene skjønte at systemet ikke var bærekraftig i det lange løp og at det ville falle, og at de da ville bli med i dragsuget, bli stilt for retten og få voldsomme dommer.
– Så du tenker «oppmykningen» skjedde fordi generalene ville redde seg selv?
– Nja, jeg vil jo tro at de hadde høyere tanker enn som så, men det kan være en del av bildet. Jeg tror de skjønte hvor dette bar. Og jeg håper de skjønner at dette er den eneste rette veien videre.
Bondevik mener etniske konflikter og en våpenhvile som kan ende i en nasjonal fredsavtale er blant tingene som bør ligge øverst på Aung San Suu Kyis skrivebord nå, men påpeker at den nye regjeringen har enorme utfordringer foran seg.
– Folket har nå fått en større frihet, men de forventer seg også bedre levekår. Sosial og økonomisk utjevning blir en av de viktigste utfordringene fremover. Myanmar ble kalt Asias risbolle, med enorme naturressurser. Etter år med vanstyre har denne rikdommen ikke nådd folket. Med tanke på demokratiets fremtid må Aung San Suu Kyi lykkes med fordeling av godene. Det blir krevende, men om hun ikke lykkes med det, kan den optimismen som finnes akkurat nå, komme til å snu seg til misnøye mot dem som sitter med makta, sier Bondevik.
– Ikke stormannsgal
– Aung San Suu Kyi kunne ikke bli president, men nå har parlamentet godkjent et lovforslag som gir NLD-lederen en posisjon som ligner en statsministers. I tillegg er hun minister ved presidentens kontor og utenriksminister. Har hun blitt stormannsgal?
– Hehe. Jeg håper og tror ikke det. Hun er en sterk kvinne og har ambisjoner på landets vegne. Jeg tror hun ønsker å ha styring med mer enn ett fagområde. At hun er utenriksminster betyr at hun må pleie internasjonale kontakter og være synlig internasjonalt - dét er det vel ingen i Myanmar som er bedre egnet til enn akkurat henne. Men så har hun tatt på seg ansvaret for flere innenrikspolitiske områder. Det er ikke nødvendigvis stormannsgalskap, hun har nok mange tanker om hvordan disse politikkområdene kan styres. Min bekymring er at dette kan bli for mye.
– Sett utenfra, ser det jo litt komisk ut at hun får så mange roller?
– Ja, det er ihvertfall litt uvant for oss. Jeg har ikke diskutert dette med henne, så jeg vet ikke hvorfor det er blitt sånn. Men min teori er at hun har så mange tanker om hvordan disse viktige politikkområdene kan og bør styres. Men skal det gå, må hun ha gode medarbeidere som avlaster henne. Hun kan ikke sitte med alt dette på sitt eget skrivebord, sier Bondevik.
– Aung San Suu Kyi har tidligere uttrykt seg kritisk til norske utviklingspolitiske prioriteringer i Myanmar, og har uttalt at norske myndigheter har vært «blåøyde i sin tilnærming» til det tidligere militærdiktaturet. Hva tenker du om kritikken, og at UD nå sier at NLD-lederen er beroliget etter et møte med statssekretær Hattrem etter valget?
– Hun har fremført den kritikken også i møter jeg har hatt med henne, og jeg tillot meg å videreformidle det både til Norges ambassadør i Myanmar og til Utenriksdepartementet her hjemme. Det er vanskelig for meg å bedømme hvordan regjeringen forholder seg til ulike aktører i Myanmar, men jeg formidlet overfor norske myndigheter at hun var kritisk, at hun mente Norge for ensidig lente seg på de militæres regjering og at hun forventet en mer balansert tilnærming fra norske myndigheter.
Bondevik forteller at han var enig i fredsprisvinnerens budskap.
– For man kan ikke ubalansert støtte en regjering som ikke er demokratisk valgt. UD mente at de opptrådde balansert, og forsterker vel det nå. Jeg håper norsk politikk overfor Myanmar før valget ikke har skadet relasjonen. Om UD nå har fått forsikringer om at «hun er beroliget», er det veldig bra.
– Norge har vært ivrige
– Men det er ikke bare Aung San Suu Kyi som har vært kritisk til norske politiske prioriteringer. I et oppfølgingsnotat til UD fra Norad, etter en Fafo-evaluering, vises det til at evaluererne mente det «mangler en eksplisitt og overordnet strategi for norsk utviklingssamarbeid med Myanmar». Hvorfor tror du dette påpekes?
– Norske myndigheter har vært ivrige på at norsk næringsliv skal komme inn i Myanmar. Det er jo ikke så rart, for en vil jo ikke at norske bedrifter skal bli skadelidende og komme etter i løypa. Men jeg tror kanskje man ble veldig opptatt av næringslivets rolle og at den fikk en for ensidig plass i den norske tilnærmingen. Om man ikke har hatt en klar nok og overordnet strategi før, så må det ihvertfall på plass nå.
Bondevik peker på at Myanmar nå trenger bistand som aldri tidligere har trengt.
– En overordnet strategi må være å bidra til en videre demokratisering og økonomisk og sosial utvikling. Det er greit at norsk næringsliv er en del i denne strategien, men både bedriftene og norske myndigheter må ha antennene langt ute for alle de fallgruvene som faktisk foreligger i Myanmar. Dette gjelder barnearbeid, om skattesystemer virker og ikke minst en korrupsjon som er stor i Myanmar. Veldig stor. Norske myndigheter må være veldig bevisst på dette slik at den utviklingen som nå forhåpentligvis kommer, vil komme folket i Myanmar til gode, og ikke bare utenlandske bedrifter og noen få allerede rike burmesere, sier Bondevik.
– Kan bli en trussel mot hele prosessen
Dersom den tidligere statsministeren Bondevik idag satt i posisjon, er han soleklar på at han ville intensivert utviklingssamarbeidet med Myanmar nå
– Ja det ville jeg gjort. Nå har Burma, eller Myanmar da, ligget mitt hjerte nært som aktivist i mer enn tjue år, også da jeg var statsminister i mine to regjeringer. Den gangen var dialogen i regjeringen hvordan vi kunne støtte opposisjonen. Dersom jeg satt som statsminister nå, ville jeg sagt at vi nå må prioritere dette landet enda høyere politisk og økonomisk. Fordi landet nå går inn i en helt avgjørende fase.
Bondevik mener at dersom norske myndigheter mener man kan gjøre en forskjell med bistand, er dette rett tidspunkt å trykke på gassen:
– Myanmar får relativt mye bistand allerede, men jeg mener den kan og bør økes. Ved neste valg vil NLD holdes ansvarlig for det som har skjedd i Myanmar i denne valgperioden. Om de ikke klarer å levere, vil det hefte ved partiet, og dét kan potensielt bli en trussel mot hele demokratiprosessen. Militæret har tidligere brukt vanstyre som argument for å gripe inn, det er derfor essensielt at Myanmar lykkes de neste årene, sier Bondevik.
– At NLD lykkes og utviklingen kommer folket til gode, vil avgjøre Myanmars fremtid som demokrati.