Aung San Suu Kyi og National League for Democracys (NLD) brakvalg har snudd opp ned på det politiske landskapet i Myanmar. Ihvertfall i teorien. For grunnloven sikrer fortsatt militæret kontroll over 25 prosent av setene i parlamentet og tre av de viktigste departementene, samt vetorett ved grunnlovsendringer.
Det betyr at generalene både kan understøtte og undergrave den valgte regjeringen i et av Norges tolv utvalgte «fokusland» for utviklingssamarbeid.
NLD-lederen kan ikke selv bli president, men denne uken ble hennes nære venn U Htin Kyaw valgt av både overhus og underhus til den første sivile presidenten på mer enn fem tiår. Samtidig har NLD-leder Aung San Suu Kyi uttalt at det er hun som skal «ta de viktige avgjørelsene», at hun vil stå over presidenten.
Statssekretær Tore Hattrem i UD var nylig i Myanmar for politiske samtaler, og møtte blant annet Aung San Suu Kyi. Hun har tidligere uttrykt seg kritisk til norske utviklingspolitiske prioriteringer i Myanmar, og har uttalt at norske myndigheter har vært «blåøyde i sin tilnærming» til det tidligere militærdiktaturet.
– Jeg hadde et veldig godt møte med Aung San Suu Kyi og en god dialog om det videre utviklingssamarbeidet med Myanmar. Jeg understreket overfor henne at vi ønsker å fortsette støtten til demokratiprosessen og reformkreftene, og at vi ønsker å gjøre dette i tråd med prioriteringene til den nye regjeringen.
– Men snakket dere om kritikken hun tidligere har fremført overfor norske myndigheter?
– Kritikken ble berørt, og hun viste til hva hun har sagt om samarbeidet tidligere. Jeg oppfattet at hun ble beroliget av mine svar. Aung San Suu Kyi har vært og var veldig tydelig på at Myanmar må være i førersetet for videre samarbeid. Det er vi helt enige i.
«Mangler en strategi»
– I et oppfølgingsnotat til UD fra Norad, etter en Fafo-evaluering, vises det til at evaluererne mente det «mangler en eksplisitt og overordnet strategi for norsk utviklingssamarbeid med Myanmar». Hvorfor tror du dette påpekes?
– Vårt utgangspunkt har hele tiden vært at vår bistand til Myanmar skal støtte reform-, demokrati- og fredsprosessen. Myanmar har vært et viktig samarbeidsland og vil også være det videre. Jeg har ikke lest rapporten, men jeg kjenner meg ikke igjen i den setningen. Jeg mener at vår utviklingspolitikk har en overordnet og god strategi og at den skal være basis også i vårt videre samarbeid. Dét nikket Aung San Suu Kyi anerkjennende til. Vi kommer til å fortsette våre bidrag til kapasitets- og naturressursforvaltning. En støtte som har vært etterspurt av myndighetene i Myanmar. Om de ønsker det, vil støtten videreføres, sier Hattrem.
I notatet fra Norad til UD påpekes det at forståelse for den politiske dynamikken er langt viktigere enn størrelsen på bistanden i kroner, eller teknisk kvalitet på innsatsen: «I beste fall kan manglende kontekstforståelse føre til at gode innsatser får mindre effekt; i verste fall kan det bidra til en negativ utvikling». Hattrem sier til Bistandsaktuelt at han ikke har lest evalueringsrapporten, og at han ikke kjenner seg igjen i setningen fra Norad-notatet.
– Du svarer ikke på hvorfor du tror dette påpekes i notatet? Hvordan vil regjeringen arbeide for en mer «eksplisitt og overordnet strategi for norsk utviklingssamarbeid med Myanmar»?
– Jeg har svart på spørsmålet i den forstand at vi fortsetter, og finjusterer eksisterende prioriteringer i utviklingssamarbeidet med Myanmars nye myndigheter. Noe mer legitimt enn en slik tilnærming kan jeg vanskelig se for meg.
Trenger tid
Hattrem mener valget i november var historisk. En stor seier til NLD.
– For første gang vil NLD sitte i regjeringsposisjon med folkets støtte, men de folkevalgte må få tid til å fatte sine beslutninger. Det er åpenbart at Aung San Suu Kyi trenger tid til å meisle ut en ny politikk for landet.
- Les også: Hva nå, Myanmar?
– Utenriksminister Børge Brende har varslet en omfattende kursdreining i norsk bistand – mot sårbare stater. Hvordan påvirker dette utviklingssamarbeidet med Myanmar?
– Vår prioritering av samarbeidet med Myanmar, ett av tolv fokusland, er ikke endret. Satsingen på sårbare stater påvirker ikke det, og vi vil opprettholde bistandssamarbeidet på et høyt nivå.
– Lovet du Aung San Suu Kyi mer bistandspenger?
– Nei, jeg lovet å videreføre og opprettholde et høyt nivå på norsk utviklingssamarbeid med Myanmar, men vi snakket ikke om summer.
– Rom for ulikt syn
Norge har gjennom flere år støttet fredsprosessen i Myanmar. En av Norges partnere i prosessen, Euro-Burma Office (EBO), er ifølge Bistandsaktuelts kilder ansett som så kontroversielle at flere av de etniske gruppene nekter å ta i mot støtte via dem. EBO har vært en uttalt kritiker av en av de etniske alliansene og samtidig snakket varmt om andre. Flere mener det har bidratt til en splittelse.
– Hvis målsetningen med norsk støtte har vært å få alle de største etniske gruppene med i fredsprosessen, hvor fornuftig har det vært å kanalisere støtte som kan ha virket splittende?
– EBO er en av våre mange partnere i Myanmar. EBO er blant NLD og Aung San Suu Kyis rådgivere, og har i forkant av valget trent mange politikere fra NLD. EBO samarbeider med en rekke etniske grupper. Vi er ikke kjent med at de virker splittende, men det er selvsagt rom for ulike syn på organisasjoners innsats i Myanmar som i andre deler av verden, sier Hattrem.
- Les også: – Vi er lei av å krige nå
Flere etniske grupper har uttalt at noe av det de fryktet mest var en samlet offensiv i nordlige områder. Det ser nå ut til å være en realitet, med harde kamper i statene Kachin og Shan, som av analytikere bl.a i Jane's defence weekly omtales som de hardeste på flere tiår. Militæret har vist lite tegn til fredsvilje.
– Noen etniske grupper har uttalt at de er kritiske til Norges rolle. I retrospekt: Er det noe Norge burde gjort annerledes i tilnærmingen til fredsprosessen i Myanmar?
– Norge støtter et bredt spekter av etniske grupper i Myanmar, både de som har signert og de som ikke har signert våpenhvilen. Vi legger stor vekt på å ha en bred dialog med de etniske gruppene.
– Alle grupper bør med
Hattrem forteller at han møtte flere av de etniske gruppene under sitt besøk og fremholder at den norske ambassaden har en kontinuerlig dialog med de etniske gruppene.
– Når det gjelder utviklingen i Kachin og Shan, er vi svært bekymret over eskaleringen og hvordan sivilbefolkningen rammes. Vi tar vår bekymring opp med alle aktører. Jeg synes dette underbygger behovet for at vi og det internasjonale samfunnet fortsatt må følge prosessen tett, sier Hattrem.
– Hvordan skal Norge bidra til at alle parter blir med i prosessen?
– Norge har gitt klart uttrykk for at vi vil fortsette støtten til fredsprosessen, og at vi vil ha med alle parter. Den støtten vil skje i henhold til de behovene som uttrykkes, både etniske grupper og myndigheter. I Myanmar møtte jeg representanter for grupper som er med i forhandlingene og kontakter for grupper som ikke deltar. Budskapet vårt er at alle bør slutte seg til fredsprosessen, og jeg er optimistisk til den videre prosessen. En Prosess som er selve grunnlaget for den politiske diskusjonen som nå må videreføres. Her blir spørsmål som autonomi, plikter og rettigheter for ulike regioner og delstater viktige, sier Hattrem:
– Men det sier seg selv at dette er kompliserte spørsmål - som vil ta tid. Men det er ingen andre som kan løse dette enn folket i Myanmar.