FNs bærekraftsmål fremholder at unge er helt sentrale for å oppnå utvikling, og FNs utviklingsprograms ferske «Arab Human Development Report 2016» oppfordrer arabiske land til å satse på ungdommen slik at de kan være med på å bidra til framskritt.
«Dét er kritisk og presserende», heter det i rapporten med nokså nedslående lesning om situasjonen i en del av verden med mer enn 200 millioner unge. To tredeler av befolkningen i disse landene er under 29 år.
– Enorm arbeidsledighet
Ifølge FNs utviklingsprograms (UNDP) har regionen hatt en enorm befolkningsvekst de siste femti årene. Det «har lagt et enormt press på samfunn og blitt en tung byrde for statlige institusjoner og grunnleggende infrastruktur». Blant annet med dette som bakteppe påpeker FN-organisasjonen at unge er selve løsningen på mange av regionens utfordringer.
Som arbeidstagere kan de bidra til vekst, uten arbeid blir de en byrde:
Ifølge rapporten er arbeidsledigheten blant unge i de arabiske landene verdens høyeste, og dobbelt så høy som snittet i verden. 24 prosent av unge menn er arbeidsledige, men for unge kvinner er tallene svimlende: Hele 47 prosent er uten arbeid. På verdensbasis er dét tallet 16 prosent.
Ifølge stiftelsen World Economic Forum trengs mer enn 60 millioner nye jobber i regionen innen 2020 for å stabilisere ungdomsledigheten.
Også innen innen helse- og utdanningssektoren peker rapporten på enorme utfordringer:
Selv om mange flere gutter og jenter nå fullfører skolen, er «de arabiske landene fortsatt lite konkurransedyktige når det kommer til kvalitet på utdanningen». Dette gjelder spesielt matematikk og leseferdigheter.
De fleste landene har også sett en bedring i helsetjenester de siste årene. Forventet levealder er høyere og barnedødeligheten har sunket. Men selv om tilgangen er bedre enn noensinne, er «kvaliteten for befolkningen som helhet en større utfordring».
– Bakstreversk likestilling
Mange av landene omtalt i rapporten har også «feilet i å garantere likhet» for ulike grupper mennesker, der mange opplever diskriminering i forhold til religion, etnisitet eller kulturell identitet. Der unge ikke får delta i politikkutforming og rett og slett føler seg utenfor.
Ifølge UNDP handler dette i stor grad om at makthavere i regionen er mest opptatt av «statens sikkerhet» og mindre av vanlige menneskers sikkerhet og rettigheter. «Dette har forsinket (…) og begrenset integrering av ulike grupper mennesker inn i et nasjonalt statsbyggingsprosjekt», heter det fra FN-organisasjonen som påpeker at dersom et land ikke klarer å legge til rette for institusjoner som «garanterer deltagelse av alle i et samfunn og som respekterer ulikhet» kan dét underminere selve konseptet statsborgerskap.
I tillegg er regionen fortsatt bakstreversk om likestilling mellom kjønn. Ifølge UNDP er det fordi kulturen, samfunnet og lovgivning fortsatt ikke har omfavnet likestilling. «Kvinner lider under ulikhet mellom kjønnene i de aller fleste arabiske landene og de betaler en dobbel pris om de også er unge.
Det å gifte seg handler i stor grad om sosiale forventninger og valgene kvinner har»: De har færre rettigheter ved skilsmisse, er mer sårbare for vold i hjemmet, og offentlige institusjoners manglende inngripen gjør at de generelt er mer utsatt for vold, voldtekt og mord. «Æres-vold pådytter i tillegg en signifikant byrde på unge kvinner som søker å etablere et liv som uavhengige voksne».
Og selv om det har vært lettere for å jenter å ta en utdannelse de siste årene, har dette ikke ført til en tilsvarende vekst i antall unge kvinner i jobb.
– Utviklingshemmende Konflikter
Tross en generasjon som er den største, best utdannede og mest urbaniserte i den arabiske regionens historie, er framtidsutsiktene mer usikre enn noen gang på grunn av ekskludering, fattigdom, økonomiske nedgangstider og korrupsjon:
Disse faktorene forsterkes i arabiske land som opplever konflikt, påpeker UNDP:
Og krig og konflikt har vært spesielt ødeleggende for utviklingen i de arabiske landene. Dette fører ikke bare til at mange som er direkte involvert i konflikt blir drept, men også i økende grad sivile, inkludert barn: «De største dødstallene kommer ikke fra slagmarken. For hvert menneske drept direkte gjennom krigshandlinger, dør mellom tre og femten andre indirekte ved medisinske komplikasjoner, underernæring eller sykdommer som kunne vært behandlet».
Det store bildet, viser ifølge UNDP-rapporten, at krig og konflikt ødelegger produksjon, kapital og arbeid, at 13 millioner – 40 prosent av alle barn i skolealder – er frarøvet sin skolegang.
Estimater tilsier ifølge UNDP at innbyggere i arabiske land som lever i og med krig og konflikt vil øke fra 250 millioner mennesker i 2010 til 350 millioner i 2020, og at dette dystre tallet kan bli doblet innen 2050.
Dette fører til at millioner av mennesker har forlatt og må forlate hjemmene sine og legge ut på flukt. De arabiske landene har kun fem prosent av verdens befolkning, men fra regionen kommer:
- 57 prosent av verdens flyktninger
- 47 prosent av verdens internt fordrevne
«Å kvantifisere krig og konflikts effekt på de arabiske landene er vanskelig. (...) Men det er ingen tvil om at prisen har vært høy og at den har blitt betalt av folket, spesielt de fattigste», heter det i rapporten som trekker frem Libya, Jemen og Syria spesielt.
«Krigen i Syria, en av de styggeste i moderne tid, fortsetter. Mer enn 250 000 er drept og mer enn en million skadet. (...) 12,4 millioner, mer enn halvparten av befolkningen, er drevet på flukt», heter det i rapporten som også peker på at 82 prosent av Jemens befolkning, mer enn 22 millioner mennesker nå er avhengig av nødhjelp. Landet er nær total kollaps, ifølge rapporten som også poengterer enorme flyktningstrømmer fra land som Irak og Somalia.
«Lidelsene ved å måtte legge ut på flukt rammer først og fremst de som må flykte, men også vertsland for flyktninger i regionen. Hver tredje person er nå internt fordrevet i Syria og hver femte person er en flyktning i Libanon. Dette skaper en enorm økonomisk og sosial byrde, som kan skape nye kriser om det ikke håndteres på en riktig måte», heter det i rapporten.
– Et demografisk momentum
«Arab Human Development Report 2016» er en «ærlig beskrivelse» av situasjonen i regionen, og har ifølge FNs Utviklingsprogram som mål å avdekke utfordringer samt analysere sosiale, politiske og økonomiske trender og bidra til debatt med sikte på fremmarsj i utviklingsprosessen.
Rapporte konkluderer med at unge, kvinner og menn i regionen kjemper for å oppnå full økonomisk, politisk og sosial integrering i sine samfunn, og at de er langt mindre fornøyd med den rådende situasjonen i deres land enn ungdom i andre deler av verden, fordi de har færre muligheter til å påvirke egen framtid.
Men at en tredjedel av befolkningen i «Den arabiske verden» er under 15 år og at en annen tredjedel er under 29, omtales av UNDP-sjef Helen Clark som et demografisk momentum:
«Dette momentumet vil vare de neste to ti-årene og er en historisk mulighet araberlandene må gripe», skriver Clark i rapporten.
I tillegg til en ung befolkning trekker UNDP-sjefen fram protestbølgen som har sveipet over mange av landene siden 2011:
«Med unge i front har (dette) ført til fundamantale endringer over hele regionen. Noen land har sett nye konstitusjoner, frie og rettferdige valg, og en utvidet sfære der tidligere eksluderte grupper av befolkningen nå kan delta. Andre steder har imidlertid sett at systemer som opprettholdt stabilitet ble seriøst utfordret, med langvarig påfølgende konflikt».
Clark peker på at det å styrke ungdom og bidra til engasjement er helt vesentlig for å legge grunnlaget for ny og holdbar stabilitet etter Den arabiske våren:
«Det krever at grunnleggende tjenester, særlig innen utdanning og helse, må forbedres. At unges mulighetsrom må utvides – gjennom gjennom økonomier som kan generere anstendig arbeid og oppmuntre til entreprenørskap, gjennom politikk som fremmer ytringsfrihet og en aktiv deltakelse, og gjennom sosiale systemer som fremmer likestilling og handler mot alle former for diskriminering».
- Les rapporten her: «Arab Human Development Report 2016»
