– Hovedmålet med boka er å prøve å overbevise folk om at det er sannsynlig at verden på lengre sikt blir fredeligere, sier Gleditsch, som er forsker ved fredsforskningsinstituttet PRIO, professor emeritus ved NTNU og en av nestorene i norsk fredsforskning.
Han medgir at mange vil oppfatte hans optimisme og framtidshåp som stikk i strid med hvordan de opplever at verden ser ut. Er det ikke slik at det bare blir mer og mer krig i verden?
I sin nye bok «Mot en mer fredelig verden?» legger imidlertid Gleditsch møysommelig fram tall og argumenter fra egen og andres forskning som underbygger det positive budskapet om at der er freden og ikke krigen som er på frammarsj.
Til og med valget av Donald Trump som ny president i USA, et valg som mange frykter skal gi en mer ustabil verden, preller av på fredsforskerens optimisme.
– Et forhold som kan være positivt ved Trump, er at han er skeptisk til militære intervensjoner. Om Trump gjør at USAs politikk blir mer tilbakeholden på dette punktet, så kan det være positivt, sier Gleditsch.
– Den nye presidenten har også lovet å trekke USA fra den nylig inngåtte atomavtalen med Iran, en avtale som har redusert faren for krig i Midtøsten?
– Spørsmålet er om han vil få det til. Det er jo flere parter enn USA i avtalen. USA kan muligens trekke seg, men jeg tviler på om han får meg seg de andre landene på nye, omfattende sanksjoner.
Færre kriger og færre drepte
Gleditsch trekker i den nye boka veksler på sine 52 år som fredsforsker. Han presenterer tall for antall kriger og antall døde på slagmarken som støtter opp under konklusjonen om at verden blir mer fredelig.
Utviklingen går ikke i rett linje, påpeker Gleditsch. Det er mange tilbakeslag, og perioden fra 2011 til i dag er et av disse. I øyeblikket er antall krigsofre i verden, i stor grad på grunn av den blodige borgerkrigen i Syria, høyere enn noen gang siden 1990-tallet.
Et øyeblikksbilde gir imidlertid ikke alltid den beste oversikten. Tall fra PRIO og svenske Uppsala Conflict Data Program (UCDP) viser at kriger mellom stater har blitt stadig sjeldnere siden andre verdenskrig. Antall pågående borgerkriger øke fram til 1990, men har deretter falt.
I tillegg krever krigene færre liv. Antall døde i direkte krigshandlinger toppet seg med Koreakrigen på 1950-tallet. En ny topp kom med Vietnamkrigen rundt 1970 og deretter med Iran/Irak-krigen og Sovjetunionens krig i Afghanistan på 1980-tallet.
Gleditsch' positive budskap er at tegner vi en kurve over utviklingen siden 1945, blir det som en fjellkjede der toppene (periodene med høye tapstall i krig) blir stadig lavere.
«I den første femårsperioden etter annen verdenskrig var det i gjennomsnitt vel 450.000 som ble drept per år. I den femårsperioden som endte i 2014, var det vel 50 000 per år,» skriver fredsforskeren.
Om tidsspennet utvides til også å omfatte første og andre verdenskrig, blir det enda tydeligere at trenden siden begynnelsen på forrige århundre har gått i fredelig retning.
– Demokratier slåss ikke med hverandre
Gleditsch og hans kollegaer vil ikke bare beskrive utviklingen, men også gi forklaringer. Her spriker oppfatningene og ulike forklaringsmodeller overlapper hverandre. Framvekst av demokrati i stadig flere land oppgis som en av faktorene bak redusert forekomst av krig. Demokratiske land går nemlig sjelden til krig mot andre demokratiske land.
– Et av de mest solide sammenhengene i internasjonal politikk er at demokratier ikke slåss mot hverandre, sier Gleditsch.
– Samtidig går demokratier gjerne til krig mot andre land med andre typer styresett?
– Demokratier deltar like ofte i krig som andre land, men starter sjelden nye kriger, sier Gleditsch.
Han sier at den USA-ledede invasjonen i Irak i 2003 slik sett var et avvik fra det normale.
Gleditsch beskriver i boka hvordan en rotfestet oppfatning i norsk arbeiderbevegelse, som han selv vokste opp med, var å se krig som et direkte resultat av kapitalismens kamp om ressurser og markeder.
I dag er det mer vanlig å se markedsøkonomi som fredsbringende ved at alle land gjennom økonomisk konkurranse blir stadig tettere sammenvevd i nettverk av investeringer og handel. Forskere legger også vekt på økt internasjonalt samarbeid og sterkere vektlegging av folkeretten, som viktige forklaringer på at krigen er på retur.
Selv framhever Gleditsch det han kaller «den sosialdemokratiske freden», der staten gir innbyggerne trygghet, kombinert med demokrati, markedsøkonomi og likestilling. I dette perspektivet inngår også at høy grad av tillit bidrar til fred.
