- Inntektene fra olje har blitt nesten halvert. Det har ikke bare betydning for samfunnsøkonomien. Folk ser det også daglig i lommeboka når de kjøper ting de trenger for familien, sier Rodrigues.
Sosialantropologen er tilknyttet Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala i Sverige og har forsket på samfunnsforhold i Angola og andre afrikanske land i en årrekke. Hun beskriver en økonomisk situasjon i hjemlandet som blir gradvis vanskeligere. Offentlige budsjetter kuttes, valutaen kwanza har falt betydelig og strenge valutarestriksjoner er innført.
Med Statoils store investeringer på sokkelen, er Angola Norges viktigste handelspartner i Afrika sør for Sahara. Statoil og andre utenlandske oljeselskaper har bidratt til å gi landet enorme oljeinntekter. Siden 2014 har imidlertid oljeinntektene falt dramatisk.
Rodrigues sier at det ikke har manglet på advarsler og anbefalinger om at økonomien burde bli mer diversifisert – det vil si at flere økonomiske sektorer enn bare olje burde utvikles.
– Det har vært en forventing om at inntekter fra oljeindustrien skulle gå til å diversifisere økonomien. Dette er noe som i mange år har blitt påpekt av økonomer og andre eksperter. De har stadig insistert på behovet for å diversifisere. Men dette har blitt utsatt eller gjort i bare beskjeden grad i noen få sektorer, sier Rodrigues.
Tapte muligheter
– Det angolanere nå spør seg om, er hvor pengene har blitt av? Disse store inntektene over mange år har ikke, eller ikke i tilstrekkelig grad, blitt kanalisert til diversifisering av økonomien. Spørsmålet er om det nå er mulig å gjøre denne typen investeringer. Det kan se ut som muligheten er gått tapt, siden dette er langsiktige investeringer som skulle ha skjedd for flere år siden. Nå som krisa er her er det svært vanskelig å få gjennomført dette, påpeker forskeren.
Oljeprisfallet har gjort at valutaen kwanza har falt betydelig i verdi, og myndighetene har innført valutarestriksjoner. Kwanzaen lå lenge stabilt på 100 kwanza for en amerikansk dollar. Nå er offisiell vekslingskurs rundt 150 kwanza på en dollar, og på gata er verdien mye lavere. Næringslivet sliter med økte kostnader på importerte varer på alt fra reservedeler til mat. Alle sektorer rammes, både industrien og servicenæringer.
Rodrigues sier at fallet i oljeprisen og svekkelsen av valutaen skaper en rekke ringvirkninger i den tett sammenvevde økonomien:
– Det har for eksempel vært gjort investeringer i hoteller, spesielt siden krigen sluttet. De trenger enkle ting som håndklær, sjampo eller servietter. Dette er ting som ikke produseres i Angola. Men hotellselskapene har ikke lenger tilgang på dollar og har derfor ikke lenger mulighet til å importere disse tingene.
Et annet eksempel er at mange selskaper i Angola de siste åra har ansatt et stort antall utenlandske arbeidere som gjør jobber som krever spesiell ekspertise. Nå er disse selskapene ikke lenger i stand til å betale de utenlandske arbeidere så høye lønninger lenger.
Er tilpasningsdyktige
Angolanere har gjennom de siste førti år opplevd flere tiår med borgerkrig. Freden som kom i 2002 innledet 12 år med oljeboom. Rodrigues påpeker at folk i Angola har stor tilpasningsevne. I dette ligger det også en optimisme på vegne av landet:
– Man kan si at angolanerne, spesielt de som bor i byene, men også alle angolanere generelt, har utviklet en betydelig kapasitet til å forholde seg til forandringer i økonomien og samfunnet. For eksempel har den uformelle pengevekslingsøkonomien dukket opp igjen etter at den forsvant for noen år siden. Nå er pengevekslerne tilbake på gata.
Hun peker også på at mange små næringsdrivende har stor omstillingsevne og tilpasser seg at etterspørselen endrer seg:
– Angolanerne har alltid vært kreative, men det er også en grense. Det er hovedbekymringen nå. Hvor mange endringer vil komme og hvordan vil de utfordre folks kapasitet til å tilpasse seg?
Avhengig av matimport
Angola har gjort seg svært avhengig av import, til og med av basisvarer som mat. Når valutaen faller i verdi, stiger prisene på alle importerte varer.
– Mange ville antagelig ikke forestilt seg det, men angolanske markeder er avhengig av importerte varer som ris, mel og matolje for matlaging. Disse varene produseres ikke i Angola, eller ikke i tilstrekkelig mengde.
– Krisa rammer fattig og rik på ulik måte?
– Middelklassen og de øvre sosiale lag har fortsatt noen reserver og har fortsatt penger de kan bruke innenlands i Angola. De har ikke lenger tilgang på dollar eller annen fremmed valuta å bruke utenlands. De rammes i den forstand at de ikke kan reise utenlands og kjøpe så mange ting som de har gjort. De fattige har ikke vært direkte rammet av svekkelsen av verdien av kwanza i forhold til dollar, men har mindre penger å rutte med, og prisene stiger. Så folk påvirkes på forskjellig måte.
Positivt for landbruk
Rodrigues sier at man kan tenke seg at krisa kan stimulere innenlands produksjon av varer som tidligere har vært importert. For eksempel er det mulig at landbruk kan oppleve vekst nå som alle importerte varer blir stadig dyrere.
– Oljeprisfallet vil ha stor negativ påvirkning på det økonomiske livet i byene. På den annen side kan man antagelig forvente å se nye positive muligheter på landsbygda. Om dette faktisk vil skje, er noe vi først vil få vite om noen år, sier forskeren.