Både internasjonale og norske organisasjoner har hatt «skatt for utvikling» som en av sine viktigste saker de siste årene. Hvis bare «de rike» hadde betalt sin skatt i Afrika, ville alle afrikanske barn gått på skole og fire millioner liv ville vært reddet, hevder for eksempel organisasjonen Oxfam. Den viser til at 30 prosent av den afrikanske formuen er «gjemt bort» utenfor Afrika, noe som tilsvarer 14 milliarder dollar i tapte skatteinntekter hvert år. Multinasjonale selskaper fremstilles som «skattesnyltere» som «stjeler» penger fra skole og helse i land som Malawi.
Spesielt Action Aid har jobbet hardt for å endre den 60 år gamle skatteavtalen mellom Storbritannia og Malawi, en avtale som organisasjonen mener er roten til mye av ondet. Action Aid mener at avtalen må reforhandles, noe britiske myndigheter har sagt at de kommer til å gjøre.
Kritiske forskere
I et blogginnlegg på sidene til Center for Global Development går forskerne Maya Forstater og Matt Juden hardt ut mot de britiske skatteaktivistene. De hevder at Action Aid, Christian Aid og Oxfam overdriver effektene av endringer i skatteregimet. De mener at særlig Action Aids kampanje er skremmende dårlig fundert. Forstater og Juden hevder at fremstillingen av utenlandske selskaper som «skattesnyltere» kan ødelegge for investeringer som Malawi desperat trenger.
Regnestykket
Forstater og Juden har regnet på hvor mye en endring i skatteregimet vil bety:
I 2013 var de utenlandske investeringene i Malawi 1,3 milliarder dollar. En 15 prosent fortjeneste på investeringen, tilsvarer rundt 175 millioner dollar. Selskapsskatten i Malawi er på 30 prosent. Det betyr at de internasjonale selskapene må betale 52 millioner dollar i skatt. Dette tilsvarer 3 dollar per person i Malawi årlig. Til sammenligning var den internasjonale bistanden til Malawi på rundt 70 dollar per person.
Forstater og Juden mener på bakgrunn av dette regnestykket at en økt skattelegging av de multinasjonale selskapene bare vil utgjøre liten forskjell i de malawiske statsinntektene.
«Å fortelle folk at skattelegging av multinasjonale selskaper kan løse Malawis budsjettkrise undergraver debatten om de vanskelige prioriteringene myndighetene må gjøre,» skriver Forstater og Juden i blogginnlegget.
«Ingen bevis»
De kritiserer videre Action Aids påstand om at skatteavtalen fører til tap av liv. Forskerne reagerer på sitatene fra malawiske leger, sykepleiere og lærere: «Hvis store selskaper snylter på skatten, må de være klar over at de tar livet av mennesker».
Fortstater og Juden hevder at det ikke finnes et eneste eksempel på at et britiske selskap har unndratt seg skattelegging, og at Action Aid heller ikke har noe anslag for hvor mye en ny skatteavtale med Malawi vil bety i konkrete penger.
Forstater og Juden hevder det er uansvarlig å fremstille de få britiske selskapene som investerer i Malawi, som noen som undergraver landets utvikling. Slike påstander kan føre til både omdømmeproblemer og økt skattlegging for privat sektor, og kan bidra til at sårt tiltrengte investeringer uteblir, ifølge innlegget.
Malawis ansvar
De to forskerne hevder det ikke er noe mysterium at Malawi er et fattig land. «Lite, uten kystlinje, jordbruksbasert, og ekstremt fattig.» De peker på at under ti prosent av landets befolkning har innlagt strøm.
De viser også til «Cashgate»-skandalen fra 2013, som avslørte massivt underslag av offentlige midler. Dette fikk internasjonale giver til å skru igjen bistandskranen.
«Den malawiske regjeringens mest presserende utfordring er å gjenoppbygge tilliten til sine offentlige institusjoner og stabilisere økonomien. Samtidig må den bygge ut infrastrukturen og bedre helsevesenet og utdanningssystemet,» skrive Fortstater og Juden.