- Jeg trodde ærlig talt ikke at det spilte noen rolle at ZNFU hadde en kvinnelig leder. Men da jeg ble valgt så jeg hvor entusiastiske mange kvinner ble. De følte at de lettere kunne kommunisere med meg og at jeg forsto deres situasjonen bedre, sier Evelyn Nguleka.
Hun er oppvokst i provinsen Copperbelt og utdannet seg til veterinær. I løpet av praksistiden innså hun at det var store kunnskapshull på fjørfeområdet, så hun søkte et stipend for videreutdanning i Nederland.
– Da jeg kom hjem arbeidet jeg først i et kooperativ. Men etter hvert begynte jeg å fundere på å starte en egen demonstrasjonsgård.
På hønseriet hennes utenfor hovedstaden Lusaka går det i dag 8000 høner i store, åpne hønsehus. Annenhver dag kommer en lastebil og henter eggene, som selges på det åpne markedet i Lusaka.
Evelyn Ngulekas engasjement i landets fjørfeforening førte videre til et styreverv i
Zambia National Farmers Union (ZNFU). I fjor ble hun valgt til leder, som første kvinne i organisasjonens 108 år lange historier.
– Ingen jobb for en kvinne
– Ja visst ble det en del snakk. Det var til og med noen som kom til meg og sa rett ut at dette ikke var en jobb for en kvinne. Andre refererte til meg som jentungen. Men etter hvert innså de at jeg har et sterkt engasjement for landet og for jordbrukets utvikling. Zambia skal aldri mer behøve å tigge om mat. Ikke i min levetid.
Evelyn Nguleka tenker på matopptøyene på begynnelsen av 1990-tallet, da landet var avhengig av Zimbabwe for sin matforsyning. I dag er Zambia i prinsippet selvforsynt, men fortsatt er det store mangler i infrastrukturen som hindrer transport av råvarene. Overskuddet risikerer å gå til spille på grunn av manglende lagringsmuligheter.
– Hadde vi bare hatt mulighet til å ta vare på alt vi dyrker og en infrastruktur som støttet dette, hadde Zambia kunnet forsyne alle sine innbyggere med mat.
Foredling
En bedre infrastruktur vil også lette det Evelyn Nguleka ser som neste skritt i utviklingen av jordbruket, nemlig foredling. I stedet for å eksportere råvarer vil hun gjerne se en zambisk foredlingsindustri som kan gi produkter med høyere verdi og samtidig skape nye arbeidsplasser.
– Vi trenger et bredere syn på jordbruket, vi trenger folk som ser nærmere på foredlingsmarkedet, som lager tomatpuré av tomatene våre og cornflakes av maisen vår. Vi må finne ut hva morgendagens forbrukere vil etterspørre, og møte den etterspørselen.
Klimaendringene er en annen utfordring for bøndene. Regnet som skulle ha falt i slutten av oktober 2014, hadde fortsatt ikke kommet i begynnelsen av desember. Tørke og styrtregnskurer har skapt problemer for landbruket de siste åra. Det sørlige Zambia er hardest rammet.
- Klimaendringene gjør at vi må legge om jordbruket vårt, vi må tilpasse oss til at landet får mindre regn, vi må se på hva slags frø vi bruker, hvilke planteslag vi dyrker og hvilke dyrkingsmetoder vi bruker.
Landrettigheter
Evelyn Nguleka ser også problemet med landrettigheter som en av flaskehalsene som hindrer utviklingen av jordbruket. Det meste av landbruksjorda faller under sedvaneretten, som forvaltes av distriktets tradisjonelle ledere.
Bankene gir ikke lån mot jord om brukes under sedvaneretten. Det er derfor vanskelig og risikabelt å utvikle virksomheten, siden bøndene mangler besittelsesrett.
– I ZNFUs øyne er det svært viktig at bøndene får rettigheter til jorda, men det er et vanskelig spørsmål. De tradisjonelle lederne er redde for å miste makt og innbyggernes lojalitet om landbruksjorda i deres distrikt deles ut til individer.
Men om man sammenligner områder der bøndene har fått landrettigheter med områder der de ikke har det, er forskjellene veldig tydelige, påpeker Evelyn Nguleka.
– Det sier seg selv, om noe tilhører meg så våger jeg å satse. Men om jeg risikerer å miste jorda mi, gjør jeg ingenting. Den eneste måten å få bønder til å investere og utvikle jordbruket er å gi dem eiendomsrett til sin jord.
Med denne eiendomsretten kommer også arverettigheter. Da vil jordbrukerne ikke bare investere for sin egen del, men også til beste for kommende generasjoner, påpeker Evelyn Nguleka.
Når hun ser på den videre utviklingen av det zambiske og afrikanske landbruket, er mekanisering et nøkkelspørsmål. Men mekaniseringen trenger ikke føre til at småjordbruk forsvinner, mener hun og ZNFU.
Hun utvikler resonnementet og sier det er vanskelig å utvikle jordbruket sitt om en bare har ei hakke – med en traktor kommer en betydelig lenger. Men alle trenger ikke kjøpe en egen traktor. En person som investerer i traktor kan leie ut sine tjenester til alle bøndene i landsbyen, et vinneropplegg for alle parter.
– Alle jordbrukere kan mekanisere sin virksomhet etter størrelse og evne. Mekanisering er eneste måte å gjøre jordbruket effektivt og dermed også attraktivt for den unge generasjonen. Unge mennesker er ikke interessert i å dyrke med dagens metoder. De vil gjøre noe spennende, noe de kan tjene penger på.
Bekjempe fattigdom
Evelyn Nguleka er fast overbevist om at jordbruksutviklingen er nøkkelen til fattigdomsbekjempelse, og her spiller kvinnene en avgjørende rolle. Men i Zambia har de fleste kvinner en bortgjemt rolle i samfunnet. Til tross for at det er de som arbeider mest på familiens jorder, er det mennene som bestemmer hva som skal dyrkes.
– En viktig grunn til dette er vår kultur. Kvinner forventes ikke å gjøre sin stemme hørt, kvinner har mindre utdannelse og jorda tilhører mannen. Kvinnen ses mer på som hans hjelper.
Men ZNFU har bestemt seg for å endre på dette. Landbruksorganisasjonen har i dag flere programmer som retter seg direkte mot kvinner.
– Vi har sett at man har begynt å oppfordre kvinner til å bli med i ZNFU, fordi det gir en rekke fordeler. Kvinner som vil begynne med dyrehold, som er mer lønnsomt og mindre strevsomt, kan få spesielle lån. Det samme kan kvinner som vil dyrke grønnsaker, som er etterspurt her i landet.
Kvinnelige ledere
For at kvinner lettere skal ta på seg ledende posisjoner i framtida har man også besluttet at det i hvert ZNFU-styre på lokal- eller distriktsnivå må sitte minst én kvinne.
– Det handler om å utdanne kvinner i hvordan beslutningsprosesser foregår, gi dem sjansen til å si sin mening og lære dem at det er mulig.
- Kvinnene er de som utfører det meste av arbeidet på de små gårdene, og jeg tror mennene i ZNFU nå har innsett at menn og kvinner må bli mer likestilte. Kvinnene må få mer å si, også i policyarbeidet, om vi skal gå framover som nasjon.
