Til forsiden
Skolejenter i Etiopia undersøker trusene de har fått – en egen lomme som kan fylles med absorberende materiale er sydd inn i trusen. På bordet ligger bind som kan vaskes og brukes på nytt. Foto:be girl.org

Verden har mensen

Kyllingfjær, spon og tørkede maiskolber – det må noen jenter bruke når de har mensen. Men hva med søppelberget hvis alle kvinner bruker bind og tamponger? Våre afrikanske søstre har skjønt det: kopp, svamp og gjenbruk er tingen.

Av Anne Håskoll-Haugen Publisert: 18.09.2015 05:45:14 Sist oppdatert: 18.09.2015 05:45:14

 Vi må snakke om mensen. Halve verden har, har hatt eller får det. Men i mange land har ikke jentene tilgang på hygieniske bind eller tamponger – de må bruke det de har for hånden.

– Jentene forteller selv at de må bruke filler, bomull og tørkede maiskolber for å stoppe blødningene. Det utgjør en fare for infeksjoner, forteller Madeleine Fogde ved Stockholm Environmental Institute.

Nylig skrev hun et engasjert blogginnlegg på The Guardian hvor hun oppfordret verden til å snakke om mensen.

Fogde jobbet 15 år i Mosambik, blant annet med å bedre tilgangen til skikkelige doer. Hun fikk god kontakt med skolejenter som fortalte om hva de måtte bruke for å stoppe blødningene. I tillegg til faren for å føre til infeksjoner, var jentene redde for å blø gjennom klærne – så mange holdt seg borte fra undervisningen.

Ubehagelig

– Mange jenter synes det er ubehagelig å gå på skolen under menstruasjonen. Toalettene er enten uten lys, uten vann til å vaske seg i og uten noe sted å gjøre av brukte bind

– Hvis det i det hele tatt er toaletter eller de har bind, noen som ofte ikke er tilfellet, sier Fogde. 

Jenter i mange land dropper ut av skolen når de når de når puberteten – mangelen på doer og skikkelig bind er antagelig én av grunnene.

– En studie utført i Sør- Afrika viste at 99 prosent av jentene skulket skolen når de fikk mensen fordi det ikke var skikkelige toalett-fasiliteter, forteller Fogde.

Det får store konsekvenser for skoleresultatet – og det er allerede et stort problem at jenter dropper ut av skolen når de kommer i tenårene. 

Fakta om mensen

– En kvinne har mensen i gjennomsnittlig 37 år

– Det blir rundt 450 ganger i løpet av et liv – eller seks hele år til sammen.

– Hun mister 16 liter blod, tre ganger alt blod i kroppen

– Hver kvinne vil bruke rundt 10 000 bind og tamponger i løpet av livet. Produktene inneholder flere miljøgifter som absorberes både av kroppen og naturen. Miljøvennlige alternativer på markedet er produkter av økologisk bomull, menstruasjonskopp, sjøsvamper og vaskbare bind. 

 

Madeleine Fogde ved Stockholm Environmental Institute.
Dette er en menstruasjonskopp - kan brukes opp til et år og kokes for rengjøring.
Slik kan gjenbrukbare bind se ut – hakket festligere enn engangsversjonene de fleste bruker, og mye mer miljøvennlig.
Eller hva med en mensen- svamp? Mange typer finnes på markedet.

Forsøpling i en liten eske

Bedre hygieniske produkter for disse jentene er løsningen, men også problemet.

– Det er en konflikt mellom kvinners menstruasjonshygiene og miljøtrusselen hvis hele verden skal bruke engangsbind og tamponger. Det gjelder for alle verdens kvinner, ikke bare de som lever i fattige land, sier Fogde.

Tamponger og bind er laget av bomull som krever enorme mengder vann for å dyrkes. Og hvordan tror du bomullen blir hvit som snø? Klorin – som igjen utløser giftig dioxin som igjen kan føre til kreft og infertilitet hos kvinner.

I et innlegg i The Huffington Post kaller legen Joseph Mercola tampongene for en tikkende bombe. 

– Huden er ditt største organ – den absorberer alt den kommer i kontakt med. Som en regel sies det at du ikke bør smøre noe på huden som du ikke ville hatt i munnen, skriver han.

Tanken på å suge på en tampong i fire timer er jo lite forlokkende.

– Kjemikalier rett på huden kan være verre enn å spise dem. Når de spises, vil de i det minste bli brutt ned i magen. Men i direkte kontakt med huden absorberes de og forsvinner rett inn i blodet, sier Mercola.

Og ifølge Fogde er det flere problemer i kø:

– I land med dårlig søppelhåndtering er brenning av bind og tamponger en ekstra miljøtrussel. I tillegg stopper det til kloakksystemet hvis det blir kastet i do. Det er katastrofalt i alle verdens byer.

Og volumene er enorme: med bare 12 prosent av indiske kvinner som bruker bind og tamponger, kastes 432 millioner av dem hver eneste måned. Tenk på dette: Det et syv milliarder mennesker i verden, halvparten skal ha mensen hver måned i rundt 37 år.

Klar for svamp og kopp?

Mange organisasjoner har engasjert seg i mensen- utfordringene jenter i noen land møter på. Vaskbare bind, truser med egne lommer hvor absorberende materiale kan legges i, natursvamper og plastkopper som samler opp blodet.

– Behov for alternative produkter som er bedre for miljøet er avgjørende. Vi har et veldig godt samarbeid med næringslivet, og tester ut ulike løsninger. Til nå har vi størst suksess med en menstruasjons- kopp som kan vaskes og gjenbrukes i rundt ett år, sier Fogde.

Hun mener det har skjedd en oppvåkning de siste årene; FN, forskere og bistandsarbeidere snakker mer om mensen enn noen gang før. Det er viktig å finne løsninger som kvinnene i utviklingsland har råd til, som er komfortable og samtidig ikke er en trussel for miljøet.

Men hva med oss som bor i de overutviklede landene? Det er først og fremst her kvinner bidrar til søppelberget. Så hva sier du, er du klar for å lære av dine afrikanske søstre og bytte til svamp eller kopp for å redde deg selv og miljøet? 

Til toppen av siden
Publisert: 18.09.2015 05:45:14 Sist oppdatert: 18.09.2015 05:45:14