De trange gatene i bydelen Daw Pun i Yangon er full av rødkledde NLD-tilhengere. Til fots, dansende, eller bakpå et lasteplan. I kor synger de, med lyden fra valgkampsanger ut av sprakende høyttalere. To måneder intens valgkamp er over – søndag går folket i Myanmars til valgurnene, og for første gang på flere tiår kan burmesere få velge sine ledere. Om valget blir fritt og rettferdig, vel og merke.
– Det er fantastisk å oppleve energien som folket her har nå, i håp om at de endelig skal få velge sine ledere. For oss som har fulgt dette landet i mange år, er det godt å se at frykten endelig har sluppet taket, i hvertfall her i Yangon, sier Burmakomitéens leder Audun Aagre til Bistandsaktuelt.
Over presidenten
Torsdag holdt Aung San Suu Kyi pressekonferanse for internasjonale medier i sitt hjem i University Avenue. Ifølge nyhetsbyrået AP var det en selvsikker leder av National League for Democracy (NLD) som oppsummerte to måneders intens valgkamp og staket ut kursen videre.
– Jeg kommer til å være over presidenten, sa Aung San Suu Kyi, som selv ikke kan bli president fordi grunnloven hindrer en som har vært gift med en utenlandsk statsborger å innta presidentkontoret.
Men opposisjonslederen understreket at hennes parti skal sitte med makten dersom de vinner valget.
– Vi har lagt planer for hvordan vi kan styre dersom vi får majoriteten av velgerne. Jeg vil ta alle de riktige og viktige beslutningene.
- Les også: Valget i Myanmar for dummies
Valget i 2010 var det første på 20 år, men resultatet var «skrevet» på forhånd. Suppleringsvalget i 2012 dekket bare noen få valgkretser og fikk liten påvirkning i parlamentet. Det er en enorm optimisme rundt valget i Myanmar nå, men det store spørsmålet er fortsatt om det vil bli fritt og rettferdig.
Grunnloven gir fortsatt forsvarssjefen rett til å utpeke hver fjerde representant i nasjonalforsamlingen, samt vetorett når det gjelder grunnlovsendringer. De militære kontrollerer også tre av landets viktigste departementer. Men militæret og den pro-militære regjeringen har lovet et fritt og rettferdig valg. De sier de vil respektere valgresultatet.
– Vi håper på det beste men er forberedt på det verste, sa Aung San Suu Kyi om mulighetene for valgfusk.
NLD-lederen uttrykte at hun og NLD så en rekke begrensninger på et fritt og rettferdig valg. Hun sådde tvil om både forberedelsene og gjennomføringen av valget og trakk spesielt frem at lederen av valgkommisjonen (UEC), tidligere general i militæret U Tin Aye, ikke har kunnet love at valglistene er komplette. Ifølge Myanmar Times kan det dreie seg om så mange som to millioner stemmeberettigede som ikke er oppført i listene.
– Vi har vært veldig bekymret for den manglende entusiasmen for å holde frie valg fra valgkommisjonen, sa Aung San Suu Kyi.
Opposisjonslederen trakk også frem det faktum at det ikke vil bli gjennomført valg i flere delstater på grunn av kamper mellom Tatmadaw (militæret) og ulike etniske grupper. På spørsmål fra en av journalistene i salen om hun fryktet manipulering av valget eller valgresultatet svarte NLD-lederen:
– Hvis resultatet ser mistenkelig ut, tror jeg vi vil lage oppstyr rundt det. Jeg er bekymret for hvor langt myndighetene og USDP vil gå for å sikre at de vinner, sa opposisjonslederen:
– Men, hvis NLD vinner vil det være et stort skritt for demokrati i Myanmar.
Også militærpartiet USDPs U Thein Sein har vært tydelig i sitt budskap før valget. I en radio-sendt tale fredag kveld oppfordret den sittende presidenten landets befolkning om å gå til stemmeurnene og uttalte at valget ville være en viktig brikke i «Myanmars nye politiske klima».
Ifølge den regimevennlige avisen the Global New Light of Myanmar sa Thein Sein at USDP vil ønske en ny regjering velkommen i henhold til valgresultatet. Han lovet at valget ville bli fritt og rettferdig og pekte på at det blir «historisk, vesentlig og meningsfullt».
Like rettigheter
Men ikke alle lar seg overbevise av presidentens budskap. I et trangt lokale i Pansodan road i sentrum av Yangon har en gruppe NLD´ere møte. Gjennom en årrekke har opposisjonen kjempet for en vei ut av militærets «disiplinblomstrende demokrati», og endelig kan det skje endringer Myanmar. Valgkampen i gatene er avsluttet, men det er fortsatt en lang rekke utfordringer i et land som ikke har gjennomført reelle valg på flere tiår. Er velgerlistene gode nok, får partienes egne valgobservatører den tilgangen de ønsker. Vil valgdagen gå rolig for seg. Kort sagt; blir valget gjennomført i henhold til reglementet.
Ma Kyi Pyar stiller som kandidat for Myanmars klart største opposisjonsparti NLD.
– Jeg er bekymret for velgerlistene, og vi frykter uroligheter. Som Daw Aung San Suu Kyi sa tidligere idag: Det har vært mange hendelser under valgkampen: Vold og angrep. Vi frykter selvfølgelig også valgfusk. Og det er helt åpent hva som skjer etter valget. Da kan alt skje, sier Ma Kyi Pyar til Bistandsaktuelt.
Hun forteller at hun ikke ikke spesielt bekymret for egen valgkrets i Yangon, men er mer skeptisk til hva som kan skje andre steder i landet. På landsbygda, i konfliktområder, eller områder uten tilstedeværelse fra de mer enn 11 000 valgobservatørene som skal overvåke valget.
– Yangon er ikke problemet. Men på landsbygda, der det er mindre observasjon, der kan det være mulig å jukse. Mange vet heller ikke hvordan man stemmer, for de har ikke deltatt i valg tidligere, sier 32-åringen som er NLDs kandidat i sentrum av Yangon
Hun forteller at det har vært velgeropplæring i hennes område, og at hun kjemper mot seks andre kandidater om de 22 000 stemmeberettiges gunst i valgkretsen Kyauk Ta Dar.
– Så hvorfor skal velgerne i Kyauk Ta Dar stemme på deg?
– Fordi jeg er fra NLD. Vi kjemper for like rettigheter og muligheter for folket i Myanmar. Jeg er opptatt av kvinners rettigheter og unges muligheter. Utdanning. Lovene i dette landet ivaretar ikke innbyggernes rettigheter. Det vil jeg jobbe for at det blir en forandring på.
Underlig
Når man beveger seg rundt i Myanmars største by før valget, er det røde flagg over alt. Utad er det liten tvil om at Aung San Suu Kyis parti NLD er det synligste, men det er hele 91 partier som stiller lister til parlamentsvalget på søndag. NLD og militærpartiet USDP er de to eneste partiene som med rette kan sies å ha et nasjonalt nedslagfelt.
Bistandsaktuelt møter på en liten gruppe grønnkledde valgkampmedarbeidere fra regjeringspartiet Union Solidarity and Development Party (USDP). De har tatt seg en pause på et tehus i Bahan township, Yangon.
– Hvorfor bør velgerne stemme USDP på søndag?
– USDPs politikk er viktig for å skape fred og stabilitet i Myanmar, svarer en av kvinnene.
– Er det mange her som forteller dere at de skal stemme på USDP?
– Vi prøver å få folk til å stemme. Men jeg vet ikke hvem som vinner. Vi får se etter valget, sier en annen.
Valgkampen i Myanmar har vært preget av de to store partiene – USDP og NLD. Det er de som har fått mest dekning i burmesisk presse og det er deres kampanjer som har vært mest synlige. Samtidig har valgkampen ikke gitt mange svar på hva det enkelte parti vil gjøre etter valget, eller hvilke prioriteringer de har, for eksempel innen helse, utdanning, infrastrukturbygging: USDP framstiller seg som en garantist for videre reformer i ordnede former, mens NLD sier de har politikken som kan endre Myanmar.
Valget og mediedekningen handler mer om demokratiprosess enn om faktisk politisk innhold, sier flere Bistandsaktuelt har snakket med. Audun Aagre i Burmakomiteen sier det er underlig at militærpartiet USDP ikke har vært mer synlig under valgkampen.
– Mange burmesere tolker USDPs fravær i gatebildet som at partiet er så sikre på å vinne at de ikke trenger å drive valgkamp, og at det kan bli enda et valg hvor resultatet manipuleres, og at man vil bruke ulike strategier for å oppnå dette, sier Aagre.
Han viser til velgerlistene, hvor lederen av valgkommisjonen (UEC) kun garanterer for at 30 prosent er korrekte. Måten regjeringen bruker buddhistiske nasjonalister i sin valgkamp, samt usikkerheten om landets 400 000 soldater og andre myndighetspersoner får lov til å stemme hemmelig; at de får stemme slik de selv vil - som i et fritt og rettferdig valg. Gatebildet i Yangon er likevel dominert av NLD-rødt.
– Det viser ihvertfall at målt opp mot folkelig engasjement er det ingen som topper NLD i de burmanske områdene, som her i Yangon, sier Aagre.
Et skritt i riktig retning
Tross en enorm entusiasme om valget, vil det i noen deler av landet ikke kunne avholdes valg. Dette gjelder kretser i delstatene Kachin, Kayin, Mon og Shan på grunn av ulike konflikter. Det er svært vanskelig å si noe om antall mennesker som dermed ikke får stemme, fordi dette til dels er utilgjengelige, men ifølge IFES kan det dreie seg om 2-4 prosent av befolkningen.
I tillegg vil rundt 750 000 Rohingya-muslimer i Rakhine-Staten som ble fratatt sine id-kort tidligere i år ikke få stemme. Rohingyaene var utstyrt med såkalte «white cards» fordi de ikke ble regnet som fullverdige statsborgere, uten dette kortet er de fratatt sine borgerrettigheter også som stemmeberettigede. Muslimer i resten av landet som er fullverdige statsborgere, om lag fem prosent av befolkningen, har stemmerett.
Mer enn 11 000 observatører skal påse at valget gjennomføres i henhold til regelverket. Valgobservatørene er delt i lang- og korttidsobservatører fra eksempelvis EU og Carter-senteret, som blant annet støttes av den norske ambassaden. De lokale observatørene kommer fra forskjellige sivilsamfunnsorganisasjoner, og i tillegg er det ansatt rundt 40 000 såkalte «valgpoliti», som skal bistå det ordinære politiet med å holde ro og orden på valgdagen.
Norges Ambassadør til Myanmar sier til Bistandsaktuelt at det er helt vesentlig at valget gjennomføres på en åpen, inkluderende og etterprøvbar måte.
– I tillegg er det vesentlig at alle kandidater og partier respekterer valgresultatet når dette foreligger. Myanmar står overfor mange utfordringer i perioden fremover; ikke minst i overgangsfasen frem til valget av ny president og etableringen av ny regjering, sier Ann Ollestad.
Ambassadøren forteller at det internasjonale samfunnet, inkludert Norge, har støttet opp om prosessene fram mot valget.
– Norge har bidratt med støtte til velgeropplæring og til deltakelse av internasjonale og nasjonale observatører. I tillegg har Norge et bredt og langsiktig samarbeid med Myanmar. I dette ligger blant annet innsats for demokrati og menneskerettigheter, støtte til sivilt samfunn, sier Ollestad.
– Demokratiutvikling og reformarbeid i Myanmar er høyt prioritert og vår støtte til sivilt samfunn og uavhengige medier startet tidlig og er fortsatt en sentral del av vår bistand. 65 prosent av bistanden i 2014 gikk til sivilt samfunn, sier Ollestad.
Ambassadøren peker likevel på at utfordringene Myanmar står overfor er mange og kompliserte.
– Mitt håp er at valget vil være et skritt i riktig retning for en videreutvikling av demokrati og en fortsatt fokus på reformprosessene til beste for landets befolkning.
Det er fungerende landsjef for Norsk Folkehjelp i Myanmar enig med ambassadøren i. Ingeborg Moa peker på de enorme forskjellene som har skjedd i Myanmar de siste fem årene for å tydeliggjøre fremskrittene og veien mot et reelt demokrati:
– Under valget i 2010 var det frykt i folket. Det stod militærkjøretøy i gatene på valgdagen. Jeg har aldri sett byen så stille som under valgdagen for fem år siden Nå er det helt annerledes. Folk gleder seg til å stemme, det er en enorm entusiasme: Facebook er full av oppdateringer der folk skriver om hva de skal gjøre på valgdagen. Mitt inntrykk er at folk skal ta på seg pentøyet for å gå ut å stemme, sier Moa til Bistandsaktuelt.
– Samtidig må vi huske på at i dette landet bor majoriteten på landsbygda og der er mange fortsatt redde og skeptiske til alt som har med politikk å gjøre. Der er situasjonen en helt annen enn her i Yangon og de andre større byene.
Moa peker også på utfordringene med uerfarne valgfunksjonærer og valgobservatører.
– Kombinert med at mange aldri har stemt ved valg før, er det rett og slett veldig mye som skal gjøres for aller første gang:
– Det er første gang det gjennomføres et valg med valgobservatører til stede, det er bra. I 2010 sa lederen for valgkommisjonen at valget var noe de gjorde for sitt eget land og ikke for andre land, da han ble spurt om hvorfor de ikke hadde tillatt internasjonale valgobservatører. Holdningen er en helt annen nå, med over 1100 internasjonale 11 000 nasjonale observatører.
Lakkmusstest
Valget i Myanmar gjelder altså bare 75 prosent av setene i parlamentet og militæret er garantert en sterk politisk rolle gjennom grunnloven. Har da valget noe verdi?
– At militæret har vetorett på forslag til endringer av grunnloven, står i veien for demokrati og varig fred. I tillegg kontrollerer militæret tre viktige ministerier, som gjør at de har kontroll på forsvaret, politiet, immigrasjon og administrasjonssystemet i landet. Men vi må forvente at militæret og regjeringen holder løftene de har gitt velgerne og det internasjonale samfunnet, og at valget blir fritt og rettferdig og at den lange overgangsperioden frem mot en ny regjering går ryddig for seg, sier Audun Aagre:
– Valget og overgangsperioden frem mot ny regjering i mars vil bli en viktig lakmustest på om Burma beveger seg i retning av demokrati eller går motsatt vei. Hvordan militæret vil forholde seg til en ny regjering, som forventes å bli dominert av NLD, vil være avgjørende. Han peker likevel på noen hovedutfordringer ved gjennomføringen av valget:
- Ufullstendig velgerlister og manipulering av listene, spesielt på forhåndsstemmene. I 2010 ble forhåndsstemmene brukt til å manipulere valgresultatet, spesielt i de etniske delstatene.
– Når lederen av valgkommisjonen kun garanterer for at 30 prosent er korrekt er det en målsetting under pari. Som en av våre samarbeidspartnere uttrykte det tidligere idag: «Hvis jeg hadde svart 30 prosent riktig på en prøve ville jeg neppe bestått eksamen», sier Aagre.
- Militære stemmer. Det er fremdeles uvisst om landets soldater (og også deres familie) har rett til å stemme hemmelig, eller om de må stemme i henhold til «boka».
- Trusler, eller velgermanipulering. Det er registrert en rekke uregelmessigheter overfor velgere og kandidater. F.eks har NLD sendt over hundre klager til valgkommisjonen (UEC) på større og mindre hendelser. Kandidatene Naing Ngan Lin ble forrige uke angrepet og knivstukket under et valgkamparrangement. MaBaTha og nasjonalistenes involvering i valgkampen, med klar støtte til regjeringspartiet har ført til polarisering og økt risiko.
Etter fem år med reformer er det på tide å også levere på politiske og sivile rettigheter, inkludert et fritt og rettferdig valg på 75 prosent av Nasjonalforsamlingen, mener lederen av Burmakomitéen.
– Et valg gir selvsagt ikke et demokrati over natten, men et fritt og rettferdig valg, hvor valgresultatet respekters, inkludert viljen til å gi avkall på makt, er den fremste indikatoren for et demokrati.
Aagre sier det er viktig at det internasjonale samfunnet har klart definerte forventninger til at militæret holder sine løfter, og er villige til å bruke politiske virkemidler dersom folkets vilje blir underkjent.
– Dette valget kan bli langsiktig gamechanger for Burma. Det er mange faktorer som spiller inn og som kan «stjele» dette valget fra befolkningen. Men se den gleden som er i gatene her nå. Dette er et veiskille. Det er utrolig vakkert å være vitne til.
