Det fikk stor oppmerksomhet da Aung San Suu Kyis parti National League for Democracy (NLD) gjorde et brakvalg under suppleringsvalget i 2012. Men valget dekket bare noen få valgkretser og fikk således liten påvirkning i parlamentet.
«Det har skjedd store forbedringer siden det ikke-rettferdige 2010-valget og det mer troverdige 2012-valget. Men valgkommisjonen er fremdeles allment oppfattet som tro til regjeringen og USDP», heter det i rapporten «Myanmar’s Electoral Landscape» fra den anerkjente analyseinstitusjonen International Crisis Group (ICG).
Over 6000 kandidater
Valget i det tidligere militærdiktaturet skjer 8. november. Da kan 32 millioner stemmeberettigede gå til valgurnene for å velge representanter til parlamentets overhus og underhus. Ifølge grunnloven fra 2008 har overhuset 224 representanter, hvorav 168 velges gjennom direkte valg og 56 utpekes av de militære. Underhuset har 440 representanter, hvorav 330 velges direkte og 110 utpekes av de militære.
Med hele 93 partier og 6189 kandidater er det et uoversiktlig politisk landskap å orientere seg i. The Myanmar Times har gjennomgått listene fra den nasjonale valgkommisjonen Union Election Commission. Her er noen av funnene, samt fakta om valget i det som har blitt et av de viktigste landene for norsk utviklingssamarbeid:
Aung San Suu Kyis parti NLD og «militærpartiet» Union Solidarity and Development Party (USDP) er valgets klart største partier. Målt ut fra antall kandidater og lister er dette de to eneste partiene som kan hevde å ha oppslutning på nasjonalt nivå. De to er likevel fulgt ganske tett av National Unity party (NUP) og det fem måneder unge partiet National Development Party (NDP). Partiet som ledes av en tidligere rådgiver for den sittende presidenten Thein Sein, ble stiftet på forsommeren i år, og er på kort tid blitt landets fjerde største, målt i antall kandidater.
Småpartier
Nesten 27 prosent av kandidatene stiller for små partier med mindre enn hundre kandidater. Blant disse er The Women Party, det eneste partiet som kun har kvinner i sine rekker. Med en politisk kultur dominert av menn har partiet møtt massiv kritikk, men har også høstet lovord for å være et friskt pust i den offentlige debatten på nasjonalt nivå.
Kvinners deltagelse i burmesisk politikk har økt de senere årene, men det store spørsmålet er likevel om det vil være flere kvinnelige parlamentsmedlemmer etter valget enn i det utgående parlamentet: Der hadde Underhuset en kvinneandel på fire prosent og Overhuset en andel på bare 1,8 prosent.
Bortsett fra The Women Party, har National Democratic Force (NDF) høyest kvinneandel. Av NDFs liste på mer enn 270 kandidater er 20 prosent kvinner. Selv om Aung San Suu Kyis parti har egne utvelgelseskriterier som prioriterer kvinner, er det bare 15 prosent kvinner på NLDs lister. Det er likevel mer enn dobbelt så mange som regjeringspartiet USDP, der bare drøyt 6 prosent er kvinner.
Troverdig og fredelig valg?
Det er fortsatt regionale utfordringer for valgets troverdighet: «Store områder er fortsatt rammet av væpnet konflikt (...) Valget kan bli skjemmet av vold i enkelte områder og vil ikke være mulig å gjennomføre i andre», skriver International Crisis Group i sin rapport.
Ingen stemmer vil bli gitt i områder under kontroll av ulike opprørsgrupper. «Opp mot tre millioner mennesker vil bli ekskludert fra valget, blant annet på grunn av diskriminerende politikk og væpnet konflikt», hevder Alternative Asean Network on Burma. Nettverket av organisasjoner som jobber for demokrati mener også at valgkommisjonen har utelukket mange valgkretser i etniske områder, og kan komme til å stenge flere stemmelokaler i «ellevte time» dersom militæret fortsetter sin offensiv i ulike konfliktsoner.
Statsborgerskap, etnisitet og religion har spilt en sentral rolle i oppkjøringen til valget. Valgkommisjonen har diskvalifisert nesten 50 kandidater. To av dem som er nektet å delta – U Shwe Maung fra USDP og Daw San San Myint fra New National Democracy Party – har begge seter i det sittende parlamentet, som betyr at de tidligere har blitt godkjent for å delta i valg. Flere observatører mener det faktum at begge er muslimer har ført til diskvalifisering, men påstandene er avvist av valgkommisjonen. Ifølge Myanmar Times er det likevel slik at alle de som er diskvalifisert enten er fra minoritetsområder eller er muslimer.
Mange eks-militære
De militæres representasjon i parlamentet er ikke på valg. Ifølge grunnloven er 25 prosent av setene forbeholdt de militære, og mange mener derfor at det ikke er demokratiske valg i Myanmar denne høsten. De militære har også stor representasjon i det som ofte omtales som «militærpartiet» USDP. Men faktum er at i alle de fire største partiene, inkludert Aung San Suu Kyis NLD, er det stor representasjon av eks-militære.
Det betyr tidligere soldater og befal, men også forsvarstopper: Lederen for Aung San Suu Kyis nasjonale valgkamp-kampanje har vært forsvarsminister i det tidligere militærdiktaturet. Ved dette valget stiller hele 100 tidligere høytstående militære på USDPs kandidat-lister. Generalstabens tidligere sjef, general Hla Htay Win, er den mest prominente av de som har kastet uniformen.
Mens mange mener at valgkommisjonen fortsatt har for tette bånd til USDP og den sittende regjeringen, viser International Crisis Group til at kommisjonen har vist vilje til gjennomsiktighet og konkrete endringer. ICGs analytikere mener at valgkommisjonen nå er opptatt av å levere et resultat som møter internasjonale krav til demokratiske valg.
Reformprosessen har bidratt til et mer åpent samfunn med friere media og bedre rettigheter, og i tillegg skal både nasjonale og internasjonale valgobservatører overvåke valget.
Hva godtar regimets leder?
Så, kan det bli et fritt og demokratisk valg i Myanmar?
«Valget kommer midt i en vanskelig politisk overgang for Myanmar. Det skaper politisk konkurranse og polarisering i en overgangsprosess som krever kompromisser. Hvis valget blir troverdig og inkluderende, kan det bidra til å sende landet ut på en ny politisk reise. Likeledes kan det skade kompromissene som så langt har holdt prosessen på rett spor», heter det fra International Crisis Group (ICG).
– Valget i Myanmar er kjempeviktig fordi alternativet er så mye verre; et diktatur. Grunnloven slik den nå er innrettet hindrer et reelt demokrati. Håpet er likevel at valget skal være et steg videre slik at Myanmar kan bli et fullverdig demokrati på sikt, sier PRIO-forsker Marte Nilsen til Bistandsaktuelt.
Det må bli en bred aksept for resultatet, for at valget skal kunne karakteriseres som vellykket. Dette kan bli en utfordring, for mens reformvennlige i regimet synes forsonet med at NLD kan vinne, er det mer uklart om dette perspektivet deles av den gamle eliten, heter det fra ICG.
– Om NLD gjør et brakvalg kan det i ytterste konsekvens bidra til et tilbakeslag for demokratiprosessen, sier Nilsen men peker samtidig på at den politiske overgangsperioden i Myanmar har sett en økning i etniske og religiøse konflikter.
– Ma Ba Tha og buddhist-nasjonalister som U Wirathu er et betydelig uromoment i valgkampen, og en farlig aktør. Deres fokus mot muslimer og på å beskytte det de kaller «rase og religion» spiller på farlige nasjonalistiske strenger. Buddhistiske munker har en legitimitet i det burmesiske samfunnet og når munkene snakker, lytter folk. Deres kampanjer bidrar til å ta fokus vekk fra viktige politiske saker som demokratisering, menneskerettigheter og grunnlovsreformer. Samtidig advarer de mot å stemme NLD, som de anklager for å være «muslim-vennlige» og ytrer indirekte støtte til presidenten. Om noen kan klare å vippe folkeviljen fra fredsprisvinneren og hennes parti og over på USDP, så er det Ma Ba Tha, sier Nilsen.
Hvem blir president?
Myanmar har ikke direkte valg til president. Istedet er det parlamentet som velger president, basert på forslag fra en komite. Grunnloven hindrer Aung San Suu Kyi fra å bli president, siden hun har vært gift med en utlending. Andre åpenbare kandidater finnes ikke. Selv om hennes parti skulle bli valgvinner, må de trolig velge en kompromiss-kandidat som president.
Det kan bety et reformvennlig medlem av det gamle regimet, og ICG mener perioden fra selve valget til en ny president skal innsettes vil by på stor usikkerhet. «Utfallet, og i hvilken grad det blir bredt akseptert, vil avgjøre om det blir en smidig overføring av makt» – og i denne prosessen vil de grønnkledde og regimets nåværende leder ha en helt vesentlig rolle, ifølge ICGs analytikere:
«Den øverstkommanderende har uttrykt støtte til demokratiprosessen og har utvilsomt forutsett sterk støtte til NLD. Men dette betyr ikke at han vil være komfortabel med alle de potensielle konsekvensene av et slikt resultat».
- Les også: Bistandsaktuelts saker om Myanmar
