Copyright © fotograf
Bistanden til Zambia Revenue Authority (ZRA) skal styrke evnen til å kreve inn skatter fra gruveselskapene. Dette programmet får ros av Riksrevisjonen.

Refser bistand mot korrupsjon og dårlig styre

Bistandsprosjekter for godt styresett og anti-korrupsjon når ikke sine mål. Dårlig planlegging, lite strategisk innretning og mangelfull oppfølging svekker resultatene mener Riksrevisjonen.

I perioden 2004-2014 er det brukt 26 milliarder bistandskroner for å fremme godt styresett og antikorrupsjonsarbeid i utviklingsland. Det utgjør rundt 10 prosent av statlig norsk bistand

Torsdag offentliggjorde Riksrevisjonen sin undersøkelse av bistand til godt styresett og antikorrupsjon. De har vurdert kvaliteten på forvaltningen av denne bistanden og om målene er nådd, samt om resultatene vedvarer etter at bistandsfinansieringen er avsluttet. Riksrevisjonen tok for seg prosjekter i Afghanistan, Bosnia-Hercegovina, Uganda og Zambia. Disse landene har de siste ti årene mottatt 2,74 milliarder kroner for å bedre styresett og redusere korrupsjon.

  • 21 av de 25 de undersøkte prosjektene har ikke oppnådd målet om å styrke sentrale samfunnsinstitusjoner og organisasjoner og deres evne til utøve sine funksjoner.
  • Mål som mindre korrupsjon, styrkede rettigheter og økt politisk deltagelse er i enda mindre grad oppnådd.
  • I stor grad gjennomfører de fleste av prosjektene arbeidet med å lage handlingsplaner, seminarer og drive opplærings av personell.
  • Den positive virkning av prosjektene vil neppe vedvare etter at støtten er avsluttet i 13 av 25 prosjekter.

 

Riksrevisjonen mener at myndighetene i enkelte land synes å være mer opptatt av å forsvare og styrke egne private interesser enn av mer rettferdig ressursfordeling i samfunnet.

Utenriksdepartementet har i sine styringsdokumenter i liten grad beskrevet de sentrale utfordringene med styresett og korrupsjon i de aktuelle landene, mener Riksrevisjonen.

– Siden formålet med denne bistanden kan være å oppnå endringer som myndigheter i mottakerlandene ikke nødvendigvis ser seg tjent med, trengs det god innsikt i maktforhold i de enkelte landene for å kunne lykkes, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Han mener at bistanden på disse feltene er preget av «dårlig planlegging» og «mangelfull oppfølging». To tredeler av bistandsprosjektene har uklare kriterier for måloppnåelse, og rapporteringen sier ofte lite om målene blir nådd.

– Vi anbefaler departementet å sikre at det settes trinnvise mål, klare kriterier for å vurdere om målene nås, og bedre resultatrapportering fra bistandsmottakerne, sier riksrevisor Foss.

Riksrevisjonen mener at arbeidet som regjeringen har varslet om å konsentrere bistanden på færre prosjekter og land til nå ikke har gitt vesentlige resultater.

Per-Kristian Foss, dette er ikke første gang Riksrevisjonens påpeker store mangler ved Utenriksdepartementets forvaltningen av bistandspenger.  Er problemet for få saksbehandlere eller mangelfulle styringssystemer? Bør mer penger brukes på forvaltning?

– Ja, begge deler. Bevilgingene til norsk bistand har økt mye mer enn forvaltningskapasiteten. Metodikken som departementet bruker kan åpenbart forbedres. Men UD har flere ganger selv påpekt at de har store penger å forvalte i områder med vanskelige forhold. Bedre styresett tar tid. Norge har kanskje tatt på seg oppgaver som er i overkant av det et lite land kan gjøre. Men det er et vanskelig felt som UD jobber på, sier Foss til Bistandsaktuelt.

Sivilsamfunn uten bærekraft

Et eksempel på svak bærekraft som Riksrevisjonen trekker fram er støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner i Zambia. Med norsk støtte skal de arbeide for mer åpenhet om utvinning av naturressurser. Kirkens Nødhjelp har siden 2009 formidlet støtte gjennom tre kirkesamfunn til programmene Extractive Industries Transparency Inititiativ (EITI) og Publish What You Pay (RWYP). Disse programmene skal bidra til at lokalsamfunn blir mer bevisst sine rettigheter og hvor mye selskaper betaler i skatt.

«Kirkens Nødhjelp bekrefter i intervju at de i 2014 fremdeles ikke har noen strategi for utfasing av støtte til programmet,» heter det i rapporten.

Positive unntak

Tre eksempler skiller seg klart ut i positiv retning, fastslår undersøkelsen:

  • Støtte til reform av offentlig finansforvaltning i Uganda
  • Styrking av den zambiske skatteadministrasjonen (ZRA)
  • Støtte til statsdomstolen og øverste påtalemyndighet i Bosnia-Hercegovina. Prosjektet har lykkes med å erstatte alle internasjonale dommere/aktorer med nasjonale kandidater.

Refser forvaltningen

Riksrevisjonen kritiserer UD  og Norads forvaltningspraksis. De mener at UD, Norad og ambassadene i «liten grad selv vurderer prosjektenes rapportering….(dette) svekker både mulighetene for å etterprøve resultatene og mulighetene for å oppnå målene. Det øker dessuten risikoen for misligheter».

Men Riksrevisjonen påpeker det problematiske ved at UD og ambassadene mange tilfeller ikke innhenter faglig råd før prosjekter settes i gang, og at råd fra blant annet Norad  i «begrenset grad blir tatt til følge.»

UDs svar

I sitt svar til Riksrevisjonen innrømmer utenriksminister Børge Brende mange av svakhetene som er påpekt, og at rapporteringen spesielt fra FN-organisasjoner som får norske midler må bli bedre. Han varsler at UD vil lage analyser om maktforhold i de 12 norske fokuslandene.

– Det er viktig at vi som giver ikke tar over prosjektstyringen. Samtidig må de målene som legges til grunn for støtte, være mulig å rapportere på, slik at vi kan kontrollere at formålet med tilskuddet er nådd, skriver Brende.

Statssekretær Bård Glad Pedersen påpeker at mange av Riksrevisjonens funn handler om at bistandsprosjekter er satt i gang uten god nok analyse av politiske og økonomiske maktforhold i landet.

– Dette er nettopp en av grunnene til at Regjeringen har startet arbeidet med konsentrasjon om færre land og færre prosjekter innenfor bistanden. Analyser av kontekst- og maktforhold vil bli tatt i bruk i fokuslandene og i andre viktige samarbeidsland, og noe som vil bedre våre muligheter til å få gode resultater av utviklingsarbeidet, sier Glad Pedersen til Bistandsaktuelt.

Han forteller at departementet erkjenner  at det er behov for økt kapasitet og kompetanse på tilskuddsforvaltning i departementet.

–  Vi har nå styrket den obligatoriske opplæringen i mål- og resultatstyring for alle saksbehandlere og ledere som skal forvalte tilskudd ved ambassadene. Vi forventer at dette vil gi resultater i form av bedre forvaltning, bedre etterlevelse av gjeldende regler, og bedre dokumentert måloppnåelse, sier statssekretæren.

Riksrevisor Per-Kristian Foss mener Utenriksdepartementet har stor forbedringspotensial.

Kirkene i Zambia får støtte fra Norge gjennom Kirkens Nødhjelp til å arbeide for økt åpenhet om utvinningsindustrien. Riksrevisjonen kritiserer programmet for å ikke være bærekraftig. Se video om prosjektet.

Afghanistan: Fire av seks bommer på blinken

 

Fire av seks prosjekter for godt styresett som Norge har støttet i Afghanistan har liten grad av måloppnåelse, konkluderer Riksrevisjonen i en ny undersøkelse.

Kritikken er krass og rettes både mot Utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Kabul. Ansvaret for forvaltningen av bilaterale bistandstiltak for godt styresett og antikorrupsjon er i hovedsak lagt til ambassadene. Til sammen er det brukt om lag 800 millioner kroner på slik bistand til Afghanistan i perioden 2004-13.

Riksrevisjonens kontrollører har vurdert seks ulike prosjekter i Afghanistan:

  • støtte til en institusjon for kompetansebygging i forvaltningen
  • støtte til Afghanistans uavhengige menneskerettighetskommisjon
  • finansiering av en handlingsplan for kvinner
  • støtte via UNDP til nasjonale myndigheters antikorrupsjonsarbeid
  • støtte til et program for desentralisering og lokalt styresett
  • støtte til et fellesfond for afghanske sivilsamfunnsorganisasjoner.

Flertallet av prosjektene har i liten grad oppnådd målene på produktnivå, fastslår Riksrevisjonen. På de neste to nivåene, brukernivå og samfunnsnivå, har alle de seks prosjektene lav eller ingen måloppnåelse.

Risikoanalyse

Riksrevisjonen mener det bare ble gjennomført en grundig risikoanalyse for ett av de seks prosjektene; de øvrige fem ble i liten grad underlagt en slik analyse.

«Der risikofaktorer er identifisert, er det som oftest ikke vurdert sannsynlighet og konsekvens for disse. Mange av prosjektene mangler konkrete og troverdige tiltak som kan redusere risikoene», heter det i rapporten. Tre av seks tiltak i Afghanistan ble ikke forhåndsvurdert separat av Norad.

«Det generelle bildet for Afghanistan er at ambassaden i svært liten grad vurderer framdriften og resultatene i de enkelte prosjektene. Det foreligger ikke en skriftlig systematisk vurdering av framdrift og måloppnåelse for noen av de seks prosjektene før de årlige møtene. For tre av prosjektene foreligger det heller ingen dokumenterte vurderinger av framdrift og måloppnåelse i mandater eller i referater fra avtalte møter. For fem prosjekter er ett eller flere av de avtalefestede møtene ikke avholdt.», skriver Riksrevisjonen.

Ambassaden opplyser at den har deltatt på styremøter for noen av prosjektene, noe som har gjort de årlige møtene overflødige.

Bærekraft truet

Riksrevisjonen mener at bærekraften til flere av prosjektene i Afghanistan er truet, siden det er vanskelig å få tak i og holde på personell med tilstrekkelig kompetanse. Afghanske myndigheter har ikke midler til å holde på personell med internasjonalt lønnsnivå. For flere prosjekter slår evalueringene i etterkant fast at svak bærekraft blant annet skyldtes svakheter i planleggingen.

I en sluttevaluering i 2011 av lokalforvaltningsprosjektet – ledet av UNDP – heter det i evalueringen at prosjektet ble utformet uten å ta hensyn til risikohåndtering, bærekraft og plan for utfasing. Evalueringen viser også til at opplæringssentre sluttet å fungere etter at giverfinansieringen opphørte.

I 2013 hadde Utenriksdepartementet 17 og Norad seks avtaler for styresettbistand i Afghanistan.

Siste nytt

Publisert: 21.05.2015 11:00:58 Sist oppdatert: 21.05.2015 11:00:58