Til forsiden
Ingen vet hvorfor moren til premature Adem forlot ham dagen etter fødselen, men i følge Redd Barna er Somalia det verste landet i verden å bli mor i. Norge er det beste. Foto: Espen Røst

- Vondt å se somaliske mødre forlate sine barn

Da Adem ble født veide han 1500 gram. Men dette er ikke en historie om lav fødselsvekt. Før den premature gutten var ett døgn, hadde moren forlatt ham. Somalia er verdens verste mødreland.

Av Espen Røst, i Somaliland Publisert: 10.06.2015 10:59:00 Sist oppdatert: 15.06.2015 07:42:50

En eldre kvinne vasker blod fra de hvite gulvflisene. En nybakt mor støttes forsiktig ut av fødestua, en jente med fødselskramper trilles inn i en rullestol. Kvinner som kommer til Hargeisa Group Hospital er blant landets heldigste: For i Somalia føder minst 70 prosent hjemme, uten kvalifisert hjelp.

Spedbarnsavdelingen vegg i vegg er full av liv; gråt og latter. Mange av de nyfødte her er premature med ulike komplikasjoner, og på intensivrom A ligger en liten gutt til observasjon. Han veide bare litt over én kilo da han ble født, nå er han koblet til en pustemaskin.

Når strømmen plutselig går, blir tempoet blant leger og sykepleiere høyt. Men sykehusets aggregat slår heldigvis inn. Det går bra denne gangen.

– Han kunne fått apné, i verste fall hjerneskade. Det var bra strømmen kom fort tilbake, sier sykepleier Faduma Hassan og haster videre nedover korridoren.

Verdens beste mødreland

«Norge er verdens beste mødreland», kunne Verdens Gang melde 5. mai. Samme dag fødes en liten gutt i Somaliland. Adem, som sykepleierne på spedbarnsavdelingen har kalt ham, er noen uker gammel nå. Men selv om gutten ikke er syk, ligger han fortsatt her, i hjørnet bak døra på intensivrom A.

1500 gram viste vekta under Adem omtrent samtidig som statsminister Erna Solberg uttrykte stolthet og glede over at Norge er det beste landet i verden å bli mamma i. Gladnyheten VG og statsministeren serverte det norske folk denne maidagen var basert på Redd Barnas State of the World’s Mothers. I rapporten kommer det frem at mens Norge troner på mammatoppen, befinner Somalia seg i den andre enden av lista. Landene er målt på fem ulike indikatorer; mødredødelighet, barnedødelighet, kvinners utdanningsnivå, økonomiske status og politiske deltakelse.

Adem er født i utbryter-republikken Somaliland, som muligens har et noe bedre rustet helsevesen enn resten av Somalia. Men for lille Adem er dét mindre viktig. For dagen etter VG-oppslaget valgte den premature guttens mor å forlate sykehuset i Hargeisa. Uten sin nyfødte sønn.

– Det gjør vondt å se at en somalisk mor ikke ser en annen utvei enn å forlate sitt nyfødte barn, sier Faduma Hassan.

Ingen trygge rammer

Sykepleieren ved Hargeisa Group Hospital vet ikke hvorfor Adems mor valgte å dra. Man kan bare gjette, sier hun og poengterer at tross for at  Somaliland ofte portretteres som et fredelig område i en region fullt av konflikter, er det fortsatt enorme utfordringer som følge av borgerkrigen.

– At Adems mor valgte å forlate ham forteller meg at somaliske mødre ikke har trygge rammer i livene sine. Og det viser at vi har en enorm jobb foran oss for å sikre god mødrehelse. Mødre og barn lever risikable liv; under graviditeten, under fødsel og etter fødsel, sier Faduma Hassan.

Statistikk om Somaliland er svært begrenset. Fordi regionen ikke er anerkjent av noe annet land som selvstendig, er den oppført i statistikk fra ulike FN-organisasjoner som en del av Somalia. Da Somalias myndigheter nylig presenterte sin «Population estimation survey» var de fem delstatene Somaliland gjør krav på inkludert.

Som den første befolkningsundersøkelsen på nesten 40 år inkluderte rapporten the 18 pre-war regions of Somalia, og la ikke skjul på hva «Mogadishu» mener om Somalilands selvstendighetserklæring. Et syn de føderale myndighetene så langt har fått støtte for hos alle andre land i verden. Ifølge undersøkelsen som er gjort i samarbeid med FNs befolkningsfond (UNFPA) bor det nå 12,3 millioner mennesker i Somalia; 51 prosent menn, 49 prosent kvinner.

Ifølge undersøkelsen er halvparten av den kvinnelige befolkningen i Somalia i alderen 15-49 år. «Denne store gruppen mødre og potensielle mødre må være en vekker for somaliske myndigheter og deres utviklingspartnere. Det må investeres i mødrehelse og helseutdanning for å minimere risikoen for død under svangerskap eller ved fødsel», heter det.

Lavere BNP enn Somalia?

Heller ikke Verdensbanken har egen statistikkportal for Somaliland. Regionen er inkludert i det begrensede datamaterialet om Somalia. Men banken presenterte i 2014 en undersøkelse som forsøker å anslå fattigdomsrate og bruttonasjonalprodukt. Der poengteres det at Somaliland - mot alle odds - har etablert demokratisk styresett og startet arbeidet med en ambisiøs utviklingsplan.

Men med en estimert befolkning på fire millioner mennesker og et estimert Bruttonasjonalprodukt på 1,4 milliarder dollar, har Somaliland en BNP per innbygger på 347 dollar. Det er det fjerde laveste i verden, og lavere enn Somalia. Bare Malawi, DR Congo og Burundi har et lavere BNP per innbygger, om anslagene er riktige.

Ifølge Verdensbankens studier har Somaliland også en svært lav sysselsetting; med 28 prosent for menn og 17 prosent for kvinner. Tallene rimer med tidligere anslag fra FN som har hevdet Somaliland har 80 prosent arbeidsledighet.

Som Bistandsaktuelt tidligere har skrevet; Somalilands økonomi hviler i stor grad på overføringer fra diaspora utenfor Somalia; somaliere bosatt i Europa, midtøsten og USA. Verdensbankens notat påpeker at ressursene ikke er jevnt fordelt. På landsbygda er fattigdomsraten langt høyere enn I urbane områder.

Og bildet gjentar seg når det kommer til helsetjenester. I hovedstaden Hargeisa, kan tilgang til helsetjenester muligens sammenlignes med andre land i regionen, men på landsbygda skjer de fleste fødsler i hjemmet, ofte uten en fødselshjelper: «Det er mer sannsynlig for mødre i Somaliland å dø under fødsel, eller for et spebarn å dø før sin første fødselsdag, enn i nabolandene», heter det fra Verdensbanken som poengterer at Somalilands lave inntekter kun har vært i stand til å finansiere de mest grunnleggende regjeringsfunksjonene og å opprettholde fred og stabilitet:

Har ikke ressurser

«Mangelen på investeringer i sosiale tjenester, har ødelagt for menneskelig utvikling», heter det. FNs barnefond (UNICEF) utførte i 2011 en undersøkelse av situasjonen for kvinner og barn i Somaliland. Den anslår at barnedødeligheten er noe lavere i Somaliland enn i Somalia, men fremhever at tallene bare må leses som indikatorer.

Dr. Mohammed Mose er underdirektør i Somalilands helsedepartement med ansvar for mødre- og barnehelse. Han forteller at de fem prosentene som overføres departementet fra statsbudsjettet i sin helhet går til å dekke lønninger.

– Vi har ingen egne midler til å drifte sykehus og helsestasjoner. All aktivitet finansieres av utenlandske donorer som britiske DFID. Det er ikke bærekraftig, sier Dr. Mose.  

Han forteller at anslag tyder på at minst 70 prosent av kvinnene i regionen føder i hjemmet, men at Somalilands myndigheter ikke har systemer og rutiner for å føre helsestatistikk:

– Derfor har vi heller ikke tall som forsvarlig beskriver situasjonen. De som kan gi deg best svar på situasjonen for mødre- og barnehelse i Somaliland, er de som jobber på de lokale helseklinikkene, ute i distriktene. Jordmødre som møter kvinner hver dag i sitt arbeid, sier Dr. Mose.

Bistandsaktuelt tar underdirektøren på ordet og reiser til den lokale helsestasjonen i Sh. Omer district utenfor Hargeisa. Kvinnene som kommer hit er nomader, bønder og internt fordrevne, forteller Deeqa Mohamoud Kabadhe. Hun har ingen formell jordmorutdannelse, men etter mer enn 25 år som fødselshjelper kjenner hun situasjonen for kvinner på landsbygda i Somaliland bedre enn de fleste.

Mistet seks barn

– Jeg vet ikke hvor mange barn jeg har tatt i mot, men i snitt har det nok vært 10 barn i uka. Jeg har tatt i mot tusenvis av barn gjennom alle disse årene. Og alt for mange kvinner og barn har dødd i forbindelse med fødselen.

Hun forteller at hun er veldig glad for at helsestasjonen ble bygget, men at personalet har svært begrensede fasiliteter for å hjelpe kvinner som kommer for å føde.

– Vi mangler alt av utstyr. Om et barn fødes uten pust, er det ingenting vi kan gjøre her.

Deeqa Mohamoud Kabadhe forteller at hun selv har født elleve barn.

– Syv av barna mine lever. De seks andre døde i spedbarnsperioden, Masha´Allah.

Bistandsaktuelt spør hvor mange kvinner og barn som ikke har overlevd  de fødslene der hun har vært fødselshjelper. Et anslag?

– Kanskje det har vært et dødfødt barn i uka. Kanskje 30 mødre som ikke har overlevd fødselen i løpet av et år. Det er vanskelig å anslå.

Bak døra på intensivrom A ligger Adem. Det er litt mer enn tre uker siden moren forlot den pramature gutten, og sykepleierne ved spedbarnsavdelingen prøver å finne en fostermor. Foto: Espen Røst

Mødre og barn lever risikable liv i Somaliland

Faduma Hassan, sykepleier

Mødre- og barnehelse

  • Verdens helseorganisasjonen (WHO) mener Somalia er blant landene med aller høyest mødre- og barnedødelighet i verden.
  • Ifølge FN-organisasjonens Maternal death ratio dør 850 somaliske kvinner per 100 000 levendefødte barn.  WHOs anslag tilsier at 146 barn per 1000 fødte vil dø før fylte fem år.
  • Norge har gjennom flere år vært en ledende bistandsgiver internasjonalt på mødre- og barnehelse.

Under varmelampa på spedbarnsavdelingen får Adem stell som er få forunt i Somalia. Selv om gutten ikke er syk, fikk sykepleierne lov å ha ham på avdelingen for å forsøke å finne en fostermor til ham. Foto: Espen Røst
– Vi får ta det vi har, sier sykepleier Faduma Hassan og lyser med lommelykta på mobilen når en av legene sliter med å finne blodåren på en nyfødt. På Somalilands største sykehus mangler det meste av moderne utstyr, men de som kommer hit får likevel en oppfølging de fleste andre i Somalia bare kan drømme om. Foto: Espen Røst

Somaliland kan bidra til stabilitet i hele regionen; det er en mulighet som burde gripes

Dr. Ahmed Omar Askar
Med en befolkning på fire millioner mennesker og et estimert Bruttonasjonalprodukt på 1,4 milliarder dollar, har Somaliland en BNP per innbygger på 347 dollar. Det er det fjerde laveste i verden, og lavere enn Somalia. Bare Malawi, DR Congo og Burundi har et lavere BNP per innbygger. Foto: Espen Røst
En mor og hennes barn på gaten i sentrum av Hargeisa. «Mangelen på investeringer i sosiale tjenester, har ødelagt for menneskelig utvikling», heter det i en rapport Verdensbanken har lagt frem om fattigdom i Somaliland. Foto: Espen Røst

Syv av barna mine lever. De seks andre døde i spedbarnsperioden, Masha´Allah

Deeqa Mohamoud Kabadhe
– Det er fint at denne helsestasjonen ble bygget, men vi har ikke utstyr her. Dersom et barn fødes ut pust, er det ingenting vi kan gjøre, forteller Deeqa Mohamoud Kabadhe. Hun har ikke jordmorutdannelse, men etter 25 år som fødselshjelper kjenner hun situasjonen for kvinner på landsbygda i Somaliland bedre enn de fleste. Foto: Espen Røst

De eneste som er der og prøver å hjelpe vordende mødre er utrente jordmødre

Austen Peter Davis, Norad
– Vi har vært i krig og mangler nesten alt. Selv her i hovedstaden har vi for lite kvalifisert personell og nesten ikke noe utstyr. På landsbygda er det enda verre. Der finnes ingenting, sier Ahmed Omar Askar. Foto: Espen Røst

Somalia & Somaliland

  • Somalia var uten en sentralregjering fra 1991 til 2012. En serie fredskonferanser, i hovedsak drevet frem av det internasjonale samfunn, ble avholdt i årene etter sammenbruddet, og ledet til etableringen av en overgangs­regjering basert i Baidoa fra 2005 og senere i Mogadishu.
  • «Overgangsperioden» i Somalia ble avsluttet med valget av ny president i 2012. En egen grunnlovsforsamling foretok midlertidig vedtak av ny grunnlov; deler av grunnloven skal revideres av parlamentet i den kommende fireårsperioden, før endelig vedtak av grunnloven i folkeavstemning når sikkerhetssituasjonen tillater det, fortrinnsvis innen 2016.
  • Nytt parlament ble også nedsatt i 2012, med norsk-somalieren Mohamed Osman Jawari som parlamentspresident. Over halvparten av parlamentsmedlemmene oppgis å ha høyskoleutdannelse. 14 prosent av representantene er kvinner.
  • Akademikeren Hassan Sheikh Mohamud ble i september 2012 utpekt av parlamentet som ny president i Somalia. Forretnings­mannen Abdi Farah Shirdon ble utpekt som ny statsminister, og en regjering med kun ti statsråder ble godkjent av parlamentet.
  • Somalia er et utpreget klansamfunn og er inndelt i fire hovedklaner – Hawiye, Darood, Dir, Digil-Mirifle (Rahanweyn) – samt en gruppe mindre klaner som ofte benevnes som «den femte klan». Disse klanene er i sin tur inndelt i en rekke underklaner og under-underklaner av stor kompleksitet, og er preget av endringer såvel som skiftende allianser.
  • Somalia er fortsatt i en situasjon der destabiliserende faktorer som konflikt og syklisk tørke er vanlig. Ifølge FN har 2,9 millioner somaliere behov for humanitær hjelp. 70 prosent av befolkningen har ikke tilgang til rent drikkevann. 1,1 millioner mennesker er på flukt i eget land og Kvinner står overfor den nest høyeste risiko for mødredødelighet i verden og babyer har den høyeste risikoen for å dø den dagen de blir født.
  • Somaliland erklærte seg uavhengig fra Somalia i 1991. Det tidligere britiske protektoratet, med grenser trukket opp under Berlin-konferansen i 1880, terminerte da unionen de frivillig var blitt en del av etter frigjøringen tre årtier tidligere.
  • Uavhengigheten var en direkte konsekvens av at Mohammed Siad Barre ble styrtet. Den Mogadishu-baserte militær-diktatoren som satt med makten mens Somalia sakte men sikkert gikk endte i borgerkrig - og i noe som lignet mest på et anarki. Tre år før uavhengighetserklæringen ble Somalilands hovedstad Hargeisa bombet av Mogadishu-regimet; tusener ble drept, og enda flere valgte å rømme landet.
  • Post-konflikt-epoken for de to partene i borgerkrigen er en studie i kontraster. Mens Somalia i mer enn 20 år har vært i konstant konflikt og uten en sentralregjering, har Somaliland bl.a gjennomført demokratiske valg. Somaliland er imidlertid ikke anerkjent av noen annen stat, og utgjør således statsrettslig sett en del av Somalia.

Kilder: FN, Landsider, Bradts «Somaliland», Norad

– Vi som er helsearbeidere tenker hele tiden forebygging. Det burde landene i Europa også gjøre, sier norsksomalieren Faduma Hassan. Foto: Espen Røst

Jordmorens eksempel er ingen statistikk, men gir likevel et bilde på situasjonen. Et bilde av hverdagen til en jordmor på landsbygda i Somaliland. Deeqa Mohamoud Kabadhe sier at hun i snitt har tatt i mot rundt 500 barn årlig. Av disse anslår jordmoren selv at rundt 50 spedbarn og 30 mødre ikke overlevde fødselen.

Ifølge Redd Barnas rapport vil 1 av 18 somaliske kvinner dø som følge av fødselsrelaterte komplikasjoner og 145,6 per 1000 fødte barn dø før fylte fem år. Ifølge WHO er dét en nedgang i barnedødeligheten fra 159 døde barn i 1990, men likevel er Somalia et av de landene med aller høyest barnedødelighet i verden. Ifølge WHOs maternal death ratio dør 850 somaliske kvinner per 100 000 fødsler.

Har bare estimater

Situasjonen til geografiske eller etniske undergrupper og de fattigste i et land som Somalia kan variere sterkt fra landsgjennomsnittet. Avsidesliggende områder og urbane slumområder har ofte færre tjenester og mer alvorlige statistikk. Men her var det mye ulike tall. Vi ringer Austen Peter Davis, seniorrådgiver i helseseksjonen i Norad:

– I land som Somalia har vi ingen presise befolkningstall. Vi har estimater fra ulike kilder, men de er anslag. Så vi er usikre på tallene på nasjonalt nivå, og enda mer usikre på regionalt nivå. På toppen av dette, finnes det heller ingen registrering av fødsler og død, og svært lav dekning av helsetjenster, forklarer Davis:

– Dette betyr at vi har svært mangelfull data, som heller ikke dekker hele befolkningen. For å bøte på det må vi bruke ulike kilder, som husholdningsundersøkelser eller tidligere folketellinger, og forsøke å finne gode estimater.

– Men vi må innse at de fleste av våre data bare er nettopp dét; estimater - med et stort potensial for at de er unøyaktige eller til og med feil. Derfor er det best å bruke tallene for å si om det eksempelvis er «høy» eller «lav» mødredødelighet.

– Men hva med fødselshjelper Deeqa Mohamoud Kabadhe. Hennes tall for mødredødelighet er langt høyere enn WHOs?

– Tallene denne kvinnen rapporterer er ekstremt høye - usannsynlig høye. Jeg ønsker ikke å sammenligne hennes tall med WHOs, men hennes historie kan likevel fortelle oss at kvinner og barn i Somalia ikke har tilgang til gode nok helsetjenester. Og hvem vet hvordan tallene for mødre- og barnhelse i Somalia egentlig er; det er jo ingen som registrerer verken liv eller død.

Davis mener kvinnene som kommer til slike helseklinikker uten tilgang til sterilt utstyr eller kvalifisert personell, betaler en høy pris; med livet.

– De eneste som er der og prøver å hjelpe vordende mødre er utrente jordmødre - som ikke er rustet  til å gjøre mye, men som likevel tilbyr en viktig følelse av tillit og solidaritet. Situasjonen er helt uakseptabel for kvinnene og deres nyfødte, men også for de tradisjonelle fødselshjelperne som må være vitne til sorg, lidelse og tap av liv uten å kunne gjøre noe med det, sier Davis.

Kvinner og barn lider

Redd barnas State of World’s Mothers kommer i år for 16. gang, og aldri før har den omfattet så mange land – 179 totalt. Norge og de andre nordiske landene topper lista, og på bunnen finner vi - i tillegg til Somalia - DR Kongo, Den sentralafrikanske republikk, Mali og Niger. Ingen lever under tøffere forhold enn mødre i disse landene, der helt grunnleggende behov er fraværende, heter det i rapporten

– Mødrehelse er én av de største utfordringene i Somaliland, sier Dr. Ahmed Omar Askar.

Direktøren ved Hargeisa Group Hospital forteller at Somalilands største sykehus har svært lite ressurser.

– Vi er et land som har vært i krig, vi mangler nesten alt. Selv her i hovedstaden har vi for lite kvalifisert helsepersonell og nesten ikke noe utstyr. På landsbygda er det enda verre. Der finnes ingenting.

Direktøren, som har bodd mange år i Finland, mener et av de største problemene er at Somaliland ikke er anerkjent som selvstendig stat. Det hindrer bilaterale samarbeidsavtaler, muligheter for lån og generell utvikling, sier han.

– Slik situasjonen er nå, har vi ikke midler til å tilby de mest basiske helsetjenester til befolkningen. Selv om vi ikke er der Somalia er - vi har jo fred - har vi enorme utfordringer. Med en så svak økonomi, påvirker det hele befolkningen; sosioøkonomisk, med fattigdom vold og overgrep.

Og det er kvinner og barn som lider mest, sier Dr. Askar og eksemplifiserer med lille Adems mor:

– Jeg kjenner ikke denne kvinnens historie, eller hvorfor hun valgte en slik drastisk utvei. Om hun er utsatt for overgrep, eller om hun ble gravid utenfor ekteskapet - det vet jeg ikke. Men det må være noe hun ikke ønsket å dele med sin familie eller sin klan.

Fattigdom, arbeidsløshet, khat-tygging, seksualisert vold – rekken av utfordringer er lang i Somaliland, og alle problemene henger sammen, mener sykehusdirektøren.

– Alle land som har kommet ut av krig, som er i en post-konflikt-situasjon, har hatt lignende utfordringer. I Somaliland kan vi klare å endre situasjonen. Men vi klarer ikke dette alene, isolert og der ingen anerkjenner oss som et selvstendig land.

Sykehusdirektøren påpeker at Somaliland mottar svært lite bistand og synes det er rart at norske myndigheter ikke griper muligheten til å bidra mer til utvikling i den delen av Somalia som har fred.

– Somaliland trenger ikke bistand på samme nivå som Somalia, det er viktig å uttrykke. Men vi har mange av de samme utfordringene. Jeg vet at Norge ikke anerkjenner oss, men mødre- og barnehelse er viktige prioriteringer i norsk utviklingspolitikk – og i Somaliland kan norsk bistand virkelig gjøre en forskjell. Friske mødre og barn kan påvirke helheten i et lands utvikling, sier Askar:

– Vi er en fredelig oase i en ørken av usikkerhet. Somaliland kan bidra til stabilitet i hele regionen; det er en mulighet som burde gripes.

Prøve lykken i Europa?

På spedbarnsavdelingen noen hus bortenfor direktørens kontor går diskusjonen høyt mellom sykepleierne. Det er uenighet om hvorfor Adems mor valgte å forlate den nyfødte sønnen. Noen mener å ha hørt at gutten er født utenfor ekteskap, andre sier at guttens far forlot kona for å prøve lykken i Europa. Men ingen vet sikkert og alle er enige i at de må prøve å finne en ny mor til Adem: Barnehjem er en svært dårlig løsning.

– Siden han er prematur fikk vi lov til å ha han her på avdelingen. Sjansen for at han vil overleve på et barnehjem er små. Derfor vil vi prøve å finne et fosterhjem til han, sier sykepleier Faduma Hassan.

Hun kom til Norge som flyktning som åtteåring og er utdannet sykepleier fra Høgskolen i Oslo og Akershus. For tre år siden reiste 33-åringen tilbake til hjemlandet for å bidra til gjennoppbyggingen av Somaliland. Dagen etter at Adems mor hadde forlatt sønnen, satt Faduma Hassan på pauserommet på nyfødtavdelingen og surfet på VG-nett. Det hun leste der - om sine to hjemland, en på topp og en på bunn - fikk henne til å tenke:

– Jeg har selv fem barn født i Norge og er glad på vegne av norske kvinner. Vi har et uvurderlig godt helsesystem som ivaretar oss, og økonomiske rammer som sørger for at mor og barn får dekket sine grunnleggende behov. Nå er Norge kåret til verdens beste land for mødre, men jeg trengte ikke å lese en kåring for å vite det.

Faduma Hassan spør hva som skal til for å få norske myndigheter til å strekke ut en hjelpende hånd til mødre i Somalia.

– Nå ser vi hvordan tusener på tusener prøver å ta seg til Europa. Vi som er helsearbeidere tenker hele tiden forebygging. Det burde landene i Europa også gjøre, og den beste medisinen ville være å gjøre livene bedre for de som bor her. Så slipper så mange å legge ut på den farefulle ferden over middelhavet.

Til toppen av siden
Publisert: 10.06.2015 10:59:00 Sist oppdatert: 15.06.2015 07:42:50
PS: Sykepleierne på spedbarnsvdelingen ved Hargeisa Group Hospital fant til slutt en fostermor til lille Adem: En kvinne som nylig har flyttet hjem til Somaliland etter mange år i USA fikk godkjent adopsjonen av en lokal dommer, etter at politiet hadde henlagt saken mot den premature guttens mor. – For Adem er dette fantastisk, han vil få et godt liv, han har trukket et vinnerlodd, sier Faduma Hassan. Foto: Espen Røst

Norsk utviklingssamarbeid med Somalia:

Somalia er et av tolv fokusland i norsk utviklingssamarbeid. Sammen med somaliske myndigheter, FN og hjelpeorganisasjoner har Norge et omfattende engasjement i det krigsherjede landet. 

Sikkerhetssituasjonen og den humanitære situasjonen er svært alvorlig. Terrororganisasjonen al-Shabaab har mistet kontrollen over geografiske områder, men er blitt sterkere og større det siste året og har utvidet sitt operasjonsområde til flere av landene på Afrikas Horn. Tre millioner mennesker er avhengig av nødhjelp i Somalia, ifølge FN-organisasjonen OCHA.

Norsk utviklingssamarbeid med Somalia økte kraftig fra 2013, og effekten av norsk støtte forutsetter fleksibilitet, risikovilje og forståelse av den politiske maktkampen i Somalia. Men utviklingsarbeid er vanskelig og landet preges fortsatt av krig og konflikt: Kirkens Nødhjelp og Flyktninghjelpen er blant de norske aktørene som i en årrekke har arbeidet i landet. I tillegg til disse organisasjonene er FN-organisasjonen UNDP og somaliske myndigheter blant Norges viktigste samarbeidspartnere.

Når Somalia nå reviderer sin midlertidige grunnlov og forbereder valg i 2016 er dette krevende prosesser som krever et nært samarbeid mellom internasjonale partnere og somaliske myndigheter. I Norges bistandsengasjement i landet er fred, stabilitet og demokratisk utvikling viktige mål. Virkemidlene er å støtte moderate krefter, bidra til legitime politiske prosesser og at et offentlig tjenestetilbud utvikles.

Med svak kapasitet på somalisk side er det nødvendig å bringe somaliske institusjoner opp på et minimumsnivå. Norge prioriterer støtte til fredsbygging, tillitsskapende virksomhet og opprettelsen av statlige kjernefunksjoner gjennom bidrag til FN og ikke-statlige aktører. Blant annet støttes:

  • Somalia Stability Fund; et multinasjonalt fond med vekt på kapasitetsbygging av politiske institusjoner på sentralt og regionalt nivå. Fondet ble ledet av Norge, men er nå overført Verdensbanken
  • FNs utviklingsprogram UNDP får støtte til arbeid med justisforvaltning, politi og miljøforvaltning, med målsetting om øket tjenesteytelse fra offentlige myndigheter i alle regioner.
  • Organisasjonene UNDP, ILO, UNEP, UNICEF og UN Habitat får støtte til forbedring av lokalt styresett og offentlig tjenesteyting på distriktsnivå. Målet er økt kvalitet og kvantitet i offentlig tjenester.
  • Norge har bistått somaliske myndigheter med juridisk assistanse i forhold til havrettsspørsmål, for at Somalia skal få kontroll over sine egne havområder. 

Norske myndigheter er nå også i dialog med somaliske myndigheter om å bidra til et lovverk om naturressursforvaltning i Somalia. Om en avtale inngås vil arbeidet bygge på metodikk fra det norske Olje for Utviklingsprogrammet, men fordi situasjonen i Somalia enda ikke tilsier at det er mulig med oljeleting, vil ikke Olje for Utvikling bli inkludert som eget program.

Norge er også spurt om å delta i dialogen mellom Somalia og Somaliland. Foreløpig støtter ingen land Somalilands ønske om selvstendighet og løsrivelse fra Somalia, og norske myndigheter har enda ikke tatt stilling til forespørselen, da inntrykket er at partene står svært langt fra hverandre.

Norsk bistand til Somalia var i 2014 på rundt 400 millioner kroner, og vil sannsynligvis være omtrent det samme i 2015.

Kilder: Utenriksdepartementet, Norad