– De siste fire årene har det vært gateprotester og aksjoner på sosiale medier mot regimet til president Jose dos Santos. Det er unge mennesker fra ulike sosiale lag som deltar, sier Angola-forsker Justin Pearce.
Fellesrådet for Afrika forventer at den norske regjeringen slutter seg til EUs uttalelser mot vold og menneskerettighetsbrudd i Angola.
En av de arresterte er rapp-artisten med scenenavnet Ikonoklasta, Luaty da Silva Beirao. Hans far var en nær venn av presidenten. Under en konsert i mars hadde Beirao oppfordret presidenten til å gå av. Det utløste mindre gatedemonstrasjoner som ble møtt med brutal politivold. En gruppe aktivister ble senere arrestert. De har nå sittet fengslet i over fire måneder. Noen er blitt torturert. Beirao sultestreiket nylig i 36 dager. Ambassadører fra flere EU-land besøkte Beirao da han lå på sykehus. Han skal ha vært ved godt mot.
Saken mot 15 menn og to kvinner (som ikke sitter fengslet) skal opp i retten 16. november. Arrestasjonene har utløst nye demonstrasjoner.
– Det er ingen rettssikkerhet i Angola. Rettssaker er politiserte og dømmer som oftest i regjeringens favør, sier Pearce.
Ifølge Utenrikdepartementet har den norske ambassaden i Luanda tatt opp behandlingen av de 15 varetektsfangene i flere møter med angolanske myndigheter og diskutert den med representanter for sivilsamfunnsorganisasjoner.
– Ambassaden følger utviklingen i denne saken og den generelle menneskerettighetssituasjonen i Angola, sier pressevakt Astrid Sehl.
Autoritær klima
Pearce mener at for å forstå dagens politiske klima i Angola må man ta utgangspunkt i det autoritære klimaet under borgerkrigen som sluttet i 2002. Cambridge-forskeren poengterer at regjeringspartiet MPLA og opposisjonen UNITA hadde militær kontroll over ulike deler av landet. I en ny bok viser Pearce at befolkningen identifiserte seg politisk med gruppen som kontrollerte deres område. Dersom folk flyktet fra et område til et annet, eller de militære frontene skiftet måtte de forandre språket til de nye makthaverne.
MPLA knuste UNITA militært i 2002 og drepte deres leder Jonas Savimbi. Over natten var det bare MPLA som rådet den politiske grunnen. Partiet fremstilte seg som fredspartiet og garantist. De spilte på folks frykt for ny krig.
Selskapers rolle
– I dag er Angola et demokrati, men bare i teorien. Staten og MPLA er en og det samme. Deres holdning er at all motstand er kriminell og en trussel mot nasjonal enhet og fred. Dette legitimerer deres bruk av vold, sier Pearce.
Han mener at norske selskaper som opererer i Angola må ha høye etiske standarder og være helt åpne om hvem de har avtaler med og hvem de betaler penger til.
– Det er ikke nok å si «vi følger angolanske lov», fordi økonomien og rettssystemet er fortsatt tett kontrollert av den politiske elite rundt president dos Santos. Forretninger i Angola er ulik forretninger i andre land. Det er vanskelig å unngå korrupsjon, mener han.
Regjeringen krever at utenlandske selskaper som opererer i Angola må sette av penger til samfunnsansvarlige prosjektet.
– Det er ingen grunn til at norske selskaper ikke kan kanaliserer midler til frivillige organisasjoner som arbeider for å fremme menneskerettigheter og utvide demokratiet, sier Pearce.
Hans seneste bok heter «Political Identity and Conflict in Central Angola, 1975 – 2002».