I en rapport fra den amerikanske tenketanken Oakland Institute og organisasjonene Greenpeace Africa og Global Justice Now kritiseres risplantasjen Kilombero Plantations Ltd (KPL) i Tanzania. I rapporten hevdes det at:

• Bønder som måtte flytte eller mistet jord da plantasjen ble etablert fikk mangelfull kompensasjon
• Småbønder som har produsert ris for KPL har satt seg i gjeld og tapt penger
• Plantasjen innebærer en risiko for miljøet i distriktet (se undersak)

KPL er eid av det britiske selskapet Agrica. Norfund har siden 2010 satset 101 millioner kroner i lån og innskutt egenkapital i Agrica/KPL. I tillegg har Norfund gitt 3,7 millioner i tilskudd.

I tillegg til å investere i den nesten 50 000 mål store plantasjen, har KPL også gitt flere tusen tanzanianske småbønder opplæring i moderne metoder for dyrking av ris.

­Kritiske til bistandsstøtte

Agricas etablering av KPL har blitt trukket fram som et godt eksempel på bærekraftig investering i storskala landbruk i Afrika sør for Sahara. Kritikerne tegner et annet bilde.

– Mange lokale landsbyboere rapporterer om negativ påvirkning på livsgrunnlaget deres fra KPLs anskaffelse av land i området, heter det i rapporten, som kan lastes ned her.

De tre organisasjonene bak rapporten er kritiske til at bistandspenger fra blant annet Norge har vært brukt på risplantasjen.

I tillegg til skriftlige kilder og åpen informasjon, baserer rapporten seg på anonyme intervjuer med 40 bønder fordelt på tre landsbyer i området.

Mener rapporten er ærekrenkende

Administrerende direktør Carter Coleman i Agrica avviser kritikken på alle punkter på det mest kategoriske. Coleman har vært sentral i å bygge opp KPL-plantasjen.

– Jeg mener rapporten er partisk, fordreid og ærekrenkende, sier han kontant til Bistandsaktuelt.

Coleman kritiserer metodene som er brukt i rapporten, og mener at personene som er intervjuet ikke er representative for folk i området. Agrica viser til at selskapet hvert år legger igjen fem millioner kroner i distriktet i blant annet lønn, og har investert i både skole- og helsetilbud.

Også Norfund avviser innholdet i rapporten, og mener det britiske selskapet har gått etter boka:

– Agrica har, som alle andre virksomheter i denne sektoren, møtt på utfordringer underveis. Norfund har imidlertid i hele investeringsperioden fulgt Agricas arbeid nøye og vært imponert over ledelsens kunnskap og evne til å følge internasjonale standarder (IFC) i alle miljø- og samfunnsrelaterte saker, heter det.

IFC er en henvisning til Verdensbankens retningslinjer for miljø og sosiale standarder.

Direktør for strategi og analyse i Norfund, Ola Nafstad, sier at kritikken ikke vil ha noen betydning for Norfunds engasjement i Agrica/KPL.

– Bidrar til mer polarisering

Jennifer Joy West er forsker ved CICERO Senter for klimaforskning og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og arbeider med en doktorgradsavhandling der hun studerer koblinger mellom småbønder og store gårder i Tanzania.

– Denne rapporten bidrar til mer polarisering av debatten rundt investeringer i afrikansk landbruk, sier West.

Utenlandske investeringer i landbruk i Afrika er kontroversielt. Mens motstanderne ofte bruker merkelappen «landran», mener tilhengerne at dette kan bidra til rask økning av produktiviteten i afrikansk jordbruk.

West slår fast at virkeligheten ofte er mer sammensatt. Hun ser det som positivt at den nye rapporten gir misfornøyde småbønder en mulighet til å slippe til med sitt syn på situasjonen. Samtidig er ikke dette hele bildet.

Forskeren peker på at området KPL bruker har vært en statlig plantasje i flere tiår. Derfor er plantasjen et lite egnet eksempel på det man omtaler som landran. I tillegg har Agrica/KPL ifølge West har en grønnere og mer åpen og samfunnsengasjert profil enn mange andre store plantasjer i Tanzania.

Uenige om kompensasjon for flytting

230 husholdninger med mer enn 1200 mennesker mistet ifølge rapporten jorda de dyrket på grunn av etableringen av KPL. Bøndene hadde ikke skjøte på jorda, siden området var en tidligere statlig plantasje og fortsatt statlig eiendom.

I rapporten heter det at småbøndene ikke fikk mer enn 10 000 tanzanianske shilling, eller 40 kroner, i kompensasjon for hver acre jord. En acre tilsvarer 0,4 hektar eller fire mål.

Agrica bestrider ikke det svært lave pengebeløpet, men sier at penger spilte en liten rolle som kompensasjon. Årsaken er at alle som mistet land fikk tilbud om ny, ferdig opparbeidet dyrkingsjord på minst tre acres – 12 mål – i samme område. Betaling for land ble ifølge bedriften kun brukt i få tilfeller.

Bedriften viser til at flertallet fikk mer jord enn de hadde fra før. Det ble også bygd nye hus for de som måtte flytte. I den kritiske rapporten hevdes det imidlertid at ny jord i noen tilfeller kom i et område med dårlige dyrkingsforhold. Flere av de nye boligene skal ha kommet på et sted som var i et flomutsatt.

Har lært nye dyrkingsmetoder

Agrica har ønsket å knytte til seg småbønder og gi dem opplæring i moderne teknikker for risproduksjon. Metoden som er brukt kalles SRI (System of Rice Intensification) og er først kjent fra Madagaskar.

Bøndene, som dyrker ris på egen jord, får dessuten tilgang på såkorn og kunstgjødsel av god kvalitet og er sikret salg av avlingen til KPL.

På denne måten skal plantasjen bidra til økt matproduksjon langt utover plantasjens eget område og øke produktiviteten i småskalajordbruket i Kilombero-dalen. Slike modeller for samarbeid mellom småskala og storskala landbruk kalles gjerne kontraktdyrking. Denne siden av Agrica/KPLs forretningsmodell gjør selskapet ekstra attraktivt fra et utviklingsperspektiv.

Norfund har bidratt med 2,5 millioner kroner i tilskudd til Agrica for å finansiere opplæring av småbøndene.

Administrerende direktør Carter Coleman i Agrica sier at erfaringene med å lære opp bønder i nye dyrkingsmetoder har vært svært positiv. Mer enn 7000 småbønder har fått opplæring.

Han sier at småbøndene i området nå har noen av verdens høyeste risavlinger per areal om man sammenligner med andre områder uten kunstig vanning.

Også den ellers kritiske rapporten fra de tre organisasjonene understreker at småbøndene i området er fornøyd med opplæringen de har fått i risdyrking etter SRI-metoden.

– Ble fanget i gjeld

Ifølge rapporten ble imidlertid bønder fanget i gjeld, og da markedet for ris falt i 2013 skal bedriften ha unnlatt å betale den forhåndsavtalte prisen. Her står imidlertid nok en gang ord mot ord. Agrica avviser at bedriften ikke har levd opp til betingelsene i kontraktene.

Det er ubestridt er at mange av småbøndene ikke har ønsket eller maktet å betale lånene de tok opp for å finansiere såkorn og gjødsel. Ifølge den nye rapporten er det ingen småbønder med i låneordningen for 2014/2015-sesongen.

Agrica har ikke selv penger å låne ut, og er avhengig av samarbeid med eksterne finansinstitusjoner som syr sammen pakker av lån til småbøndene. Ledelsen i selskapet håper å få på plass en ny avtale med en finansieringsinstitusjon som kan gjøre det mulig å videreføre ordningen med lån til småbønder neste sesong.

Det er ikke bare småbøndene som har problemer med å få lønnsomhet. Heller ikke plantasjen KPL går i overskudd. Coleman i Agrica ønsker ikke å oppgi nøkkeltall for siste år til Bistandsaktuelt, men opplyser at målet er å gå i pluss i 2017/2018-sesongen.

Viktig å ha lønnsomhet

Forsker Jennifer Joy West har selv gjort feltarbeid på KPL-plantasjen og en annen tidligere statseid plantasje i Tanzania. Hun mener det er for tidlig å si om Agrica/KPL blir en velsignelse for landbruket i denne delen av Tanzania eller ikke.

West peker på at lønnsomhet i driften er en avgjørende forutsetning for å bidra positivt. Hun minner om at etableringen er ny, og at plantasjen ikke tjener penger ennå. Derfor er det for tidlig å konkludere når det gjelder hva etableringen vil bety.

– Erfaringer så langt med KPL viser at investeringer i landbruk, enten de skjer på små eller store gårder, har høy risiko, sier West.

Rammebetingelsene kan være uforutsigbare. I 2013 ble både små og store bønder rammet av at tanzanianske myndigheter åpnet grensene for store mengder billig ris fra Asia, noe som gjorde at prisene til bøndene falt dramatisk.

Forskeren sier at Tanzania har en lang tradisjon for stordrift i landbruket side om side ved småbønder.

– Dette er ikke et enten/eller-spørsmål, sier West.

Hun mener at en mer konstruktiv tilnærming enn storskala mot småskala er å se hvordan staten kan bidra til å støtte opp om ansvarlige investeringer i alle typer landbruk.