Til forsiden
Tidligere president Armando Guebuza undertegnet tvilsomme garanti- og innkjøpsavtaler som har skapt store økonomiske problemer for hans etterfølger Filipe Nyusi.

Mosambik rammes av låneskandale

Det lukter storkorrupsjon av Mosambiks statlige tunfiskindustri. Landets utvikling hemmes. Det er fare for at helse og utdanningstjenester lider.

Av Jan Speed Publisert: 13.10.2015 05:18:14 Sist oppdatert: 13.10.2015 05:25:28

Det var for to år siden at landets daværende president Armando Guebuza overrasket alle med budskapet at det skulle etableres et tunfisk-selskap, Empresa Mocambicana de Atum (EMATUM) med statlige institusjoner som eier. Det skulle bygges 24 fiskebåter og seks patruljebåter. Det ble tatt opp gjennom opsjoner til en verdi av 850 millioner dollar. Staten stod som garantist.

Det var ikke del av landets investeringsstrategi eller presentert i budsjettet eller plandokumenter på det tidspunktet.

I sommer måtte landets nye finansminister, Adriano Maleiane krype til korset og fortelle parlamentet av det var en dårlig avtale og at lånet skulle reforhandles. Tunfisk-selskapet tjener ikke penger, og det meste av pengene ble brukt til andre formål. Mosambiks status på det internasjonale lånemarkedet er degradert til B-. Det betyr at det er mye dyrere for landet å ta opp lån.

Et notat fra den norske ambassaden i Maputo påpeker at det er positivt at det nå er mer åpen debatt om kritiske spørsmål for Mosambiks økonomiske utvikling. Men at «de som vil betale regningen for uansvarlige opplån er skattebetalerne i Mosambik. Dette vil også gå ut over mulighetene for å realisere viktige investeringsprosjekter i Mosambik, samt nødvendig finansiering av tjenester innen helse og utdanning.»

Krever granskning

Opposisjonspartiene Renamo og MDM krever at det den tidligere presidenten og hans finansminister må granskes offentlig.

Bladet Africa Confidential mener den foreslåtte tunfisk-flåten var bare et skalkeskjul for et «massivt maritimt sikkerhetsavtale der ledere i regjeringspartiet Frente de Libertacao de Mocambique forventet å få stor profitt». Bladet skriver at FRELIMO også kan ha brukt deler av pengene til å finansiere fjorårets omstridte valg. Prisene på noen av skipene var så urealistisk høye at eksperter sier pengene enten dekker andre hemmelige militærinnkjøp eller dekker bestikkelser.

Dersom ikke Mosambik klarer å reforhandle låneavtalen vil gjelden vokse til 980 millioner dollar innen den forfaller i 2020. Staten har direkte ansvar for nedbetaling av 500 millioner dollar av dette. Allerede i år vil nedbetalingen av 235 millioner dollar måtte begynne. Dette utgjør 3,6 prosent av statsbudsjettet for i år.

Mosambiks totale utenlandsgjeld ligger nå på 6,1 milliarder dollar.

Et tyvetalls fiskebåter skal være levert, men er for det meste ubrukelige for tunafiske langt til havs, ifølge en norsk rapport. Det er også levert noen patruljebåter, og disse nokså ubrukelig i tungt sjø, og der er heller ikke kvalifisert mannskap til å seile dem. Store deler av lånet ble etter hvert flyttet over til budsjettet til forsvarsdepartementet, etter press fra givere, spesielt Det internasjonale pengefondet (IMF).

Store tap

Selskapet EMATUM hadde et tap på i sitt første år på 25 millioner dollar, og kan ikke betale avdrag på lån. Firmaet revisorer sier at selskapet har tapt mer enn halvparten av kapitalen. Uten hjelp fra staten vil de gå konkurs. Sjefen for EMATUM, Antonio Carlos Rosario, har ingen erfaring eller kvalifikasjoner innen maritim industri. Han var offiser i landets sikkerhetstjeneste, som er deleier av EMATUM

Danmark er et av giverlandene som har vært en sterk kritiker av EMATUM-saken. Landet har nå valgt å avsluttet sitt bistandssamarbeid med Maputo.

Mer om Mosambik

Hvem feilinformerer om Norfund og Mosambik?

Folkehjelpa: Norfund støtter en industri som beriker de få

Norfund-økonom spør: Er dette et luksus-hotell?

Et luksushotell, Norfund! Er det bærekraftig utvikling?

«Skogens konge» – hjernen bak terroren i Mosambik

Fiskeribistand rammes av politisk spill

Forskningsinstitutt mener EMATUM -skandalen illustrerer problemene som hemmer norsk fiskeribistand til Mosambik.

«EMATUM viser hvordan fiskeresektoren kan brukes som et redskap for andre sektorers ambisjoner og behov så vel som Frelimo-partietes behov for å skaffe midler forut for nasjonale valg i 2014,» skriver International Law and Policy Institute (ILPI) i en analyse av fiskerisektoren i Mosambik på oppdrag av norske myndigheter.

Instituttet mener at norsk støtte til fiskerisektoren i Mosambik overser de politiske rammene som de offentlige fiskerimyndighetene arbeider innenfor. De skriver at den reduserte viktigheten av fiskerisektoren for landets elite, sammenlignet med gass- og gruvesektoren, gjør at gjennomføringen av utviklingsprosjekter innen fiskeri blir «utfordrende».

Rapporten mener Norge har ikke tatt nok høyde for at:

  • Deler av politiske eliten ønsker å tjene seg rik på fiskeri og er ikke så opptatt av ressursvern. Mange fiskekvoter og selskaper innen sektoren er tildelt personer med tilknytning til ledelsen i regjeringspartiet Frelimo.
  • Sektoren er preget av manglende åpenhet og svak styresett
  • Det er liten rom for sivil samfunn til å overvåke sektoren
  • Det er en rekke nasjonale og lokale grupper som forsøker å utnytte fiskerisektoren til egen fortjeneste og fordel.

Norge har helt siden 1997 støttet fiskerisektoren i Mosambik. De senere årene har det skjedde gjennom et «Felles fond» etablert av Norge, Island og Mosambik. I det senere tid er budsjettet redusert med 25 prosent. Flere aktiviteter er stanset og det satses mer på utviklingen av oppdrettsnæringen.

Beregninger gjort for tre år siden av myndighetene i Mosambik viser at landet taper 67 millioner dollar i året gjennom ulovlig og underrapportert fiske i landets territoriale farvann. Norge har derfor i flere år støttet drift og opprustning av et fiskerioppsynsskip. Men denne strategier «har ikke vært spesielt vellykket», skriver ILPI. Finansdepartementet har blant annet vært treg med å betale operatøren av de to oppsynsskipene. ILPI mener politiske motivasjoner ligger til grunn – at Frelimo-eliten vil heller bruke penger på å sikre egen gjenvalg og at det er kanskje ikke i deres kortsiktige interesser å styrke fiskerioppsynet.

ILPI mener at norsk fiskeribistand må forstå at forbedringene av sektoren går langsomt og er begrenset på grunn av den politiske elitens andre interesser og korrupsjon. Derfor mener ILPI at støtten må ta utgangspunkt i å styrke åpenhet og ansvarlighet for sikre at inntektene fra sektoren ikke forsvinner.

Til toppen av siden
Publisert: 13.10.2015 05:18:14 Sist oppdatert: 13.10.2015 05:25:28