Den erfarne Ibama-agenten karakteriserer arbeidsforholdene som «moderne slavearbeid», der mennesker fra fattige områder lures til å drive ulovlig skogsarbeid under trusler og umenneskelige forhold.
Arbeiderne lokkes av tre måltider om dagen, «god lønn» og fri transport til arbeidsstedet. Lønnen som tilbys er høy nok til å friste, tross risikoen ved illegalt og risikofylt arbeid ute i skogen.
Starter i minus
Baksiden av medaljen er at arbeidsgiveren selv fastsetter prisen på mat og transport, som trekkes fra betalingen. Mange arbeidere kommer langveisfra. De starter i minus, og må begynne arbeidsforholdet med å nedbetale gjeld, som følge av utgiftene til transport og mat. Ingen får lønn utbetalt før hele jobben er ferdig.
Skogsarbeiderne som jobber illegalt i delstaten Pará, kommer som oftest fra fattige delstater i sør. De er rekruttert av profesjonelle arbeidsformenn som jobber for rike jordeiere og eiendomsspekulanter.
Disse arbeidsformennene kalles «gatos» (katter). De er som oftest bevæpnet. Noen av dem er rene «pistoleiros» (revolvermenn), med liv på samvittigheten, forklarer Govinda.
Han forteller at Ibamas kontorer ofte får besøk av misfornøyde skogsarbeidere. De har rømt fra slaveforholdene og vil ha hjelp til å få utbetalt penger de mener å ha krav på. Disse arbeiderne er samtidig blant miljøpolitiets beste informanter.
Dekknavn
Miljøpolitiet får innimellom med seg folk fra Arbeidsdepartementet på sine aksjoner. Da får skogsarbeidere hjelp til å rette økonomiske krav mot arbeidsgiveren, både avtalt lønn og erstatning for «slavearbeid». Utgifter til overnatting og transport av arbeiderne tilbake til sine hjemsteder blir også registrert som krav mot arbeidsgiveren.
– Men ofte har vi problemer med å finne ut av hvem arbeidsgiveren er. Arbeiderne kjenner som oftest bare navnet på sin «gato», og det viser seg til gjengjeld ofte å være bare dekknavn, sier operasjonsleder Terra.
