Det høye utbyttet kommer i tillegg til inntekter de to aksjonærene har hatt på konsulentarbeid tilknyttet bistandsprosjektet.

Saken reiser spørsmålet om forholdet mellom behovet for raske resultater i politiske prestisjeprosjekter på den ene siden og svært høye utgifter på den andre: Er dyre konsulentavtaler greit når Norge mener det haster å skape fred og stabilitet?

•  - Må ha lurt UD trill rundt og kommentar fra UD 

• Anbudsekspert: UD kan ha brutt loven 
• Bistandskontrakt ga millionutbytte
• Krf: - Dette er dårlig pengebruk

Oppdraget gjaldt et høyt prioritert norsk prosjekt i Afrika. Prosjektet var finansiert over bistandsbudsjettet. Det ble initiert under utviklingsminister Heikki Holmås, men ble videreutviklet under H/Frp-regjeringen.

Det norske konsulentselskapet Abyrint ble etablert i oktober 2013 av en nordmann og en kanadier. Begge hadde bakgrunn fra konsulentselskapet PwC. I desember, under to måneder etter at Abyrint var etablert, signerte selskapet den lukrative avtalen med departementet.

Norsk fokusland

Selskapet ble hyret inn for å være såkalt «monitoring agent» (kontrollerende aktør) for den store norske bistandssatsingen i et av Norges fokusland i Afrika. Formålet med den norske satsingen var å styrke landets sentrale myndighetsapparat. Prosjektet rettet seg særlig mot myndighetenes evne til å utføre helt grunnleggende oppgaver, som blant annet å utbetale lønn til statens ansatte.

Abyrint skulle ha sine folk til stede i landet og overvåke bruken av norske bistandspenger, gi opplæring og bidra til kapasitetsbygging. Fra norsk side ble prosjektet ansett som viktig for å øke statens legitimitet og dermed stabiliteten i det urolige landet. Prosjektet hadde høy prioritet i UD og det ble ansett som avgjørende at ting skjedde fort.

UD eneste inntekt?

Abyrints regnskap for 2014 viser at selskapet, med to årsverk i bedriften i Norge, hadde samlede inntekter på 31,6 millioner kroner. Abyrint vil ikke bekrefte overfor Bistandsaktuelt at UD var eneste oppdragsgiver i fjor, og viser til forpliktelser om konfidensialitet.

Selskapets regnskap tyder imidlertid på at bistandspenger fra UD var helt dominerende inntektskilde: Ifølge UD ble det i 2014 utbetalt 34,8 millioner kroner til Abyrint, mens selskapet i sitt regnskap opererer med inntekter på 31,6 millioner kroner. (Hvorfor Abyrint og UD opererer med forskjellige tall har Bistandsaktuelt foreløpig ikke fått svar på.)

Millionlønn

Regnskapet viser at Abyrint brukte 18,5 millioner bistandskroner på kostnader tilknyttet oppdraget, blant annet til høye konsulenthonorarer. Samtidig gikk Abyrint med nesten 13 millioner kroner i overskudd i sitt første driftsår.

Abyrint vil ikke kommentere hva driftskostnadene er brukt til. Dokumenter Bistandsaktuelt har fått innsyn i av UD tyder imidlertid på at de 18,5 millionene kronene i hovedsak er gått til å lønne Abyrints ansatte og konsulenter, samt sikkerhetsopplegg, reisekostnader, bokostnader i «felt» og så videre. Kostnadene for prosjektet har vært uvanlig høye, blant annet på grunn av høye konsulenthonorarer og kostbart sikkerhetsopplegg.

Det er ikke bare Abyrints konsulenter som har tjent godt på dette prosjektet. Aftenposten skrev i fjor høst om hvordan UD hadde brukt over 38 millioner kroner på konsulenttjenester fra Abyrint, Deloitte, PwC og Nordic International Support Foundation.

Av Abyrints regnskap for 2014 framgår det at nordmannen som eier 50 prosent av aksjene, og er daglig leder og styreformann – fikk 1,1 million kroner i lønn for jobben som daglig leder. I tillegg fakturerte han Abyrint for en drøy million kroner fra et annet firma, Kalorama AS, som han eier alene.

6 millioner kroner i utbytte

Alle konsulenthonorarer, lønn til daglig leder og alle andre kostnader til arbeidet i det afrikanske landet er altså dekket av de 18,5 millioner kronene som er gått inn i «operating expenses». Resten av pengene fra UD, 12,9 millioner før skatt, har Abyrint tatt som overskudd. Det er altså nesten 40 prosent av støtten fra UD.

Etter skatt var Abyrints overskudd i 2014 på 9,4 millioner kroner. Av dette tok de to eierne ut 6 millioner kroner i utbytte. De resterende 3,4 millioner kronene fra overskuddet ble tilført selskapets egenkapital.

Ikke ny anbudsrunde

De to eierne av Abyrint kom fra lederstillinger i konsulentselskapet PwC. Det var opprinnelig dette selskapet som etter en anbudsrunde i 2013 fikk oppdraget med å være monotoring agent på prosjektet i det afrikanske landet. Men i løpet av sommeren og høsten 2013 vurderte PwC det som for risikabelt for sine ansatte å jobbe på bakken i det afrikanske landet. PwC trakk seg fra den delen av jobben som krevde tilstedeværelse i landet.

De to, som begge hadde viktige roller i PwCs arbeid med prosjektet, sluttet i selskapet. De etablerte Abyrint med 50 prosent eierandel hver i midten av oktober 2013. Tidlig i desember ble kontrakten med UD signert. Siden departementet allerede hadde kjørt en anbudsrunde med PwC, og Abyrint signerte en kontrakt med de samme betingelsene, fikk Abyrint kontrakten uten at det ble gjennomført en ny anbudsrunde, opplyser UD.

Abyrint har i 2015 fått utbetalt 14,5 millioner kroner fra UD for konsulentarbeid. Honoraret er utbetalt til arbeid med det samme prosjektet i det samme landet. Verdensbanken er nå i ferd med overta prosjektet. 

Bistandsaktuelt er av Abyrint bedt om å ikke oppgi hvilket land selskapet opererer i, noe vi har valgt å etterfølge.  Dette er av sikkerhetshensyn. Av samme grunn oppgir vi heller ikke navnene på de to eierne.