Jan Egeland møtte tirsdag i retten for å vitne i saken som pågår mellom Steve Dennis og Flyktninghjelpen.

Egeland: – Riktig å droppe ekstern gransking

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland mener det var riktig å ikke foreta en ekstern gransking av organisasjonen etter angrepet i Dadaab i 2012. Han sier at slike granskinger lett kan føre til heksejakt på skyldige blant de ansatte.

Etter seks dager med vitneføring i rettsaken mellom tidligere hjelpearbeider Steve Dennis og Flyktninghjelpen, gikk Egeland tirsdag i vitneboksen.

Han overtok som øverste sjef  i Norges største humanitære organisasjon etter den dramatiske kidnappingen i Dadaab. Det var likevel en sak som endte i fanget hans umiddelbart.

– Det første jeg gjorde var å lese rapportene, sa han til retten i dag. 

Lover tilgang

Tidligere i uken har det kommet frem at de som var involvert i selve hendelsen, de fire gislene, ikke har fått lese alle rapportene som er skrevet etter Dadaab-angrepet. Norske Astrid Sehl var blant de fire som ble kidnappet og holdt fanget i fire dager. Hun syntes det var merkelig at hun ikke ble intervjuet under arbeidet med rapportene. Hun reagerer også på manglende tilgang til dokumentene i ettertid, på tross av en rekke henvendelser til Flyktninghjelpen.

Etter vitnemålet i retten og medieoppslag har imidlertid organisasjonen endret holdning til de involvertes rett til innsyn:

– Medarbeidere som opplever traumatiske ting skal selvsagt få tilgang, sa Egeland i retten.

Gransking 

Et av stridspunktene mellom kidnappingsofferet Steve Dennis og Flyktninghjelpen har vært behovet for en ekstern gransking eller ikke. Dennis, som er den som har gått til søksmål, mener hendelsen i Dadaab er så alvorlig at det er absolutt nødvendig å granske det som skjedde.

Hans norske kollega, Astrid Sehl, er enig. Hun uttrykte i vitneboksen det absurde i at ”sikkerhetspersonell skal granske seg selv”. Dennis og Sehl har fått støtte av flere sikkerhetsfolk som har vitnet i retten denne uken, mens andre mener at rapportene som er utarbeidet er tilfredsstillende.

Glenn Pettersen, Flyktninghjelpens tidligere globale sikkerhetsrådgiver, var selv forfatter av den mye omtalte rapporten ”After Action Review”. Han uttalte i sitt vitnemål at han var ekstra opptatt av å snu hver stein fordi ”jeg vurderte det slik at det kunne bli aktuelt med en ekstern gransking.”

Tidligere sikkerhetsrådgiver Lars Kristian Finstad sa på sin side dette om rapporten: ”Det er en oppsummering, ikke en etterforskning.”

Flyktninghjelpen valgte å få en ekstern til å vurdere innholdet i rapporten. Styret mente tilbakemeldingen var så tilfredsstillende at det valgte å ikke gå videre med saken, til tross for uttalte ønsker fra de involverte i hendelsen.

Nei til eksterne 

Saksøkers advokat, Knut Hurum, har gang på gang påpekt at Flyktninghjelpen bruker eksterne granskinger på prosjekter og økonomi. – Hvorfor ikke etter en hendelse hvor en har blitt drept, spurte han Egeland tirsdag.

– Jeg kjenner knapt noen eksempler på at man innhenter eksterne etter situasjoner som dette. Det er viktig at man løfter hver en stein. Dadaab var et traume for organisasjonen, og vi skal lære av det som skjedde. Men min oppfatning av ekstern gransking er at de som er i felten selv ikke ønsker dette, de ønsker at det er interne granskinger som får frem alt; alle må blí hørt, alle må bli spurt, alle steiner må snus, sa Egeland.

Program vs. sikkerhet

Han fremhevet spenningsfeltet mellom programavdelingen og sikkerhetsfolk. De første vil gjerne sette i gang livreddende arbeid umiddelbart, mens sikkerhetsfolkene gjerne vil vente litt lenger for å lære mer om rammene for konflikten.

– Det hele handler om risikohåndtering for å nå frem til de vi skal hjelpe. Vi er på vårt beste når vi forstår risikobildet og gjør alt for å minimere risikoen i de vanskeligste områdene, sa Egeland.

Væpnet eskorte

Onsdag er siste dagen i den historiske rettsaken. Det er ventet at dom vil falle om fire til seks uker. Flyktninghjelpen har under rettsaken fått mye kritikk for sikkerhetsarbeidet i forkant av kidnappingen. Det har blant annet vært svært ulike synspunkter på det om, i lys av regler og trusselbilde, var rimelig å fjerne væpnet eskorte – eller ikke.

Egeland uttrykte at mye er skjedd med organisasjonens sikkerhetsarbeid siden 2012.

– Denne saken er veldig viktig for NRC (Flyktninghjelpen, red. anm). For mange er det et før og et etter Dadaab. Etter hendelsen er mye av sikkerhetsarbeidet systematisert. Men det betyr ikke at det var dårlig sikkerhetskultur før Dadaab, sa Egeland i sitt vitnemål.  

 

Dette er saken:

Kidnappingen i Dadaab er den mest alvorlige sikkerhetshendelse i Flyktninghjelpens 63 år lange historie.

Kolonnen på tre biler ble angrepet av en væpnet bande. Den ene sjåføren ble drept, én person ble alvorlig såret og fire medarbeidere ble bortført.

Flyktninghjelpens biler hadde ikke væpnet eskorte, til tross for at de beveget seg inn i et område med høy risiko. Daværende generalsekretær, Elisabeth Rasmusson, satt i en av de tre bilene som ble angrepet. Bilen hun satt i kom seg unna.

De fire bortførte medarbeiderne ble reddet etter fire dager da soldater alliert med Kenya fant og angrep kidnapperne inne i Somalia. 

Publisert: 27.10.2015 15:42:10 Sist oppdatert: 27.10.2015 15:42:10