Dadaab-leieren er blant de største og eldste i verden.
Leieren ble etablert i 1991 
Vertslandet er Kenya 
Befolkning er 350 000 flyktninger (flest fra Somalia)
Kilde: FN
En dramatisk kidnapping i leirområdet Dadaab var bakgrunn for rettsaken mellom en tidligere hjelpearbeider og Flyktninghjelpen tidligere i høst. Denne uken inviterte organisasjonen "Borte bra, men hjemme…?" til en konferanse om hjelpearbeideres sikkerhet og arbeidsvilkår. Foto: NTB Scanpix

– Skandale at saken endte i retten

– En viktig sak som vil skape presedens for hjelpeorganisasjoners håndtering av sikkerhet, sier tidligere hjelpearbeider Rolf Borgos om dommen mot Flyktninghjelpen. Han mener det er en ”skandale” at det i det hele tatt ble rettsak.

Borgos leder organisasjonen ”Borte bra, men hjemme…?”, et nettverk for nåværende og tidligere nødhjelps- og bistandsarbeidere. 

Han mener saken illustrerer hvilke utfordringer mange hjelpearbeidere står overfor når det gjelder sikkerhet og oppfølging hjemme etter traumatiske hendelser. 

– Jeg skjønner ikke hvilken prestisje Flyktninghjelpen har hatt i å ikke innrømme at det ikke var godt nok. Det er jo bare det Dennis ønsker å få et svar på. Hvorfor gikk det så galt? Må de ikke ta et ansvar for det?  At ikke Flyktninghjelpen strakk ut hånda og sa at der og da var vi ikke gode nok – det synes jeg er en skandale, sier han.

Styrking av rettigheter

Borgos var selv et av vitnene i rettsaken mellom tidligere hjelpearbeider Steven Dennis og Flyktninghjelpen. Dennis gikk til sak mot den norske bistandskjempen og nektet å inngå forlik med mindre Flyktninghjelpen innrømmet grov uaktsomhet.

– Dette betyr en styrking av rettigheter for ansatte som opplever lignende situasjoner. Dommen er et varsku til alle organisasjoner og til industrien som helhet: dette med sikkerhet må på plass, sier Borgos til Bistandsaktuelt.

Han mener fine ord og planer er det enkleste å ha på plass.

– Spørsmålet er hvilke type strategier og politikk organisasjonene har i øyeblikk når noe skjer. Det er en skandale at Flyktninghjelpen har brakt dette så langt som til en rettsal.

Redd for å bli svartelistet

Borgos var innkalt som vitne i saken, på bakgrunn av arbeidet i ”Borte bra men hjemme…?”. Etter mange år med humanitært arbeid – og en dramatisk kidnapping i DR Kongo – har han kjent på kroppen hva det kan koste å jobbe i felt. Han var med å starte organisasjonen for å sette bistandsarbeideres fysiske og psykiske helse på dagsorden.

– Mange er redde for å snakke i frykt for å bli svartelistet. En forandring betinger at vi har mange som tar bladet fra munnen og snakker åpent om hvordan ting oppleves – det er en forutsetning. Slik det er nå  har vi en stor gruppe som ikke ønsker å snakke. Mange er redde for å forringe sin egen karriere. Det er lettere for de som har hoppet av i bransjen, mener Borgos og fortsetter:

– Det er et kultur og et klima for å ikke kritisere arbeidsgiver. En del av problemstillingen er at mange jobber på kortsiktige kontrakter. Jeg tror Dennis peker på noe som er viktig å få belyst fra begge sider. Spesielt i disse tider hvor sikkerhet og hvor ansvaret for sikkerhet ligger er så sentralt, sier Borgos. 

Dette er saken:

Kidnappingen i Dadaab er den mest alvorlige sikkerhetshendelse i Flyktninghjelpens 63 år lange historie.

Kolonnen på tre biler ble angrepet av en væpnet bande. Den ene sjåføren ble drept, én person ble alvorlig såret og fire medarbeidere ble bortført.

Flyktninghjelpens biler hadde ikke væpnet eskorte, til tross for at de beveget seg inn i et område med høy risiko. Daværende generalsekretær, Elisabeth Rasmusson, satt i en av de tre bilene som ble angrepet. Bilen hun satt i kom seg unna.

De fire bortførte medarbeiderne ble reddet etter fire dager da soldater alliert med Kenya fant og angrep kidnapperne inne i Somalia. 

Publisert: 25.11.2015 13:15:44 Sist oppdatert: 25.11.2015 13:15:44