Jordbruksområdene rundt Ghabiley i provinsen Woqooyi Galbeed er blant Somalilands mest fruktbare og omtales ofte som utbryterrepublikkens eget matkammer. Om man kjører vestover fra hovedstaden Hargeisa, gjennom det karrige landskapet, kommer man snart til en frodigere del av landet. Flate jorbruksområder så langt øyet kan se, et mørkebrunt jordsmonn med gode vekstvilkår.
Men i Somaliland, finnes det knapt lokale, eller tradisjonelle plantesorter igjen. Disse gikk tapt i borgerkrigen mellom 1988 og 1991, da folk flyktet over grensen til flyktningleirer i Etiopia. Da folk vendte hjem igjen, kom de tomhendte. Dagens såfrø blir brakt inn fra naboland som Jemen, Kenya, Etiopia eller Kina og Europa. Og det er dyrt.
Nå kjøper lokale bønder såfrø til poteter, tomater, løk, pepper, vannmelon, papaya, mango, guava og sitron av omreisende handelsmenn på lokale markeder.
– Dette var et sentrum for jordbruk i Somaliland. Det er viktig at området igjen kan bli brukt på en bærekraftig måte, sier Alaziz Ali Ahmed, prosjektleder i norske Utviklingsfondets samarbeidspartner Havoyoco.
Mindre avlinger
Og det skal norske bistandskroner nå bidra til gjennom Utviklingsfondets prosjekter nord i Somalia.
– Bøndene i Somaliland er prisgitt en global frøindustri hvis hovedfokus ikke nødvendigvis er det Somaliland trenger. Mye av de importerte frøene er ikke tilpasset lokale forhold og gir derfor mindre avlinger. Frøene er også ofte manipulert til å skape planter uten reproduksjonsevne. Bøndene blir derfor sårbare fordi det gir usikkerhet rundt hvilken avling de vil kunne gi. De er stadig avhengig av nye eksterne frø og det råder usikkerhet rundt prisene på frø, sier Somalia- og diasporakoordinator i Utviklingsfondet Alice M. Ennals.
Hun forteller at utviklingsfondet derfor ønsker å bygge opp et alternativ til dagens system. Tanken er å kombinere gamle tradisjonelle og nye mer robuste frøtyper.
– Gjennom frøbankene vil de samle inn og distribuere de frøtypene som spirer godt i lokale omgivelser og er motstandsdyktige mot plantesykdommer og tørke. Større avlinger av tilpassede sorter gjør bøndene i stand til å bli selvforsynt med såfrø. En bonde som låner frø vil så tilbakebetale dette med sine egne lokale frø, pluss noe ekstra, det vil si renter - i form av mer frø. Hvilket i neste runde vil gjøre frøbanken i stand til å hjelpe flere, sier Ennals.
Viktig politikk-arbeid
Hun mener organisasjonens engasjement er viktig fordi det p.t ikke finnes én eneste (lokal) frøbank i hele Somalia, og heller ingen lovgivning på frø. En viktig dimensjon i Utviklingsfondets prosjekt er at det fokuseres på bønders rett til å ta vare på, bruke, bytte og selge såvare de har spart fra egen avling, henhold til den Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser. Dette må sikres i nasjonal lovgivning, mener Utviklingsfondet, og Ennals peker på at dette i mange land blir begrenset av patenter på planter og gener samt en streng plantesortsbeskyttelse.
– Nettopp derfor er også politikk-arbeide på frø viktig. Diskusjoner om ett regelverk for såfrø er så vidt begynt, og myndighetene anerkjenner problematikken. Men dette vil ta tid.
I 2014 utførte Utviklingsfondet i samarbeid med lokale partnere en studie av lokale forsyningssystemer for frø.
– Før reproduserte bønder grønnsaks- og fruktfrø, og det fantes tradisjonelle plantesorter av korn (sorghum). I dag er disse nesten tapt. Mais er blitt introdusert til Somaliland, men har lite mangfold, og er ikke optimalt tilpasset tørrland. I undersøkelsen viste det seg at noen bønder konserverer og bruker lokale sorter av sorghum og tomater. Studien fant seks sorter sorghum i bruk, forteller Ennals
Til sammenligning finnes det for eksempel 300 ulike sorter sorghum i nabolandet Ethiopia.
Hadde gode avlinger
– Da jeg vokste opp hadde familien gode og store avlinger. Vi håper det skal bli bedre, og da er denne frøbanken veldig bra, sier Safia Ahmed Ismail (50) til Bistandsaktuelt.
Hun står i åkeren sin og forteller at det regnet mer da hun vokste opp, men sier hun ikke vet hvorfor det har blitt slik - at vekstsesongen er kortere. Hun forteller at hun og ektemannen ikke kan være sikre på at det de sår vil vokse slik at de kan tjene penger på produksjonen. Familien har et stort svinn, men håper et bredere tilfang på frø skal endre situajonen.
– Vi håper frøbanken skal gi oss bedre avlinger, sier Safia Ahmed Ismail.
Hun forteller at de før måtte reise til hovedstaden Hargeisa for å kjøpe frø, at utvalget der er sparsomt samt uforholdsmessig dyrt på grunn av frømangelen.
– Snart kan vi dyrke frem egne frø-sorter og trenger ikke lenger reise til Hargeisa og kjøpe de overprisede frøene der.
Alaziz Ali Ahmed i Havoyoco forteller at hovedformålet med prosjektet er å bidra til matsikkerhet i hele Somaliland, men at prosjektet ønsker også å bidra til å styrke lokale institusjoner med kunnskap.
– Å tilrettelegge for produksjon av lokal såfrø gjennom frøbanker er viktig for bærekraftig landbruk. Med et mer variert utvalg frø vil vi ikke lenger se hele avlinger forsvinne i dette området, sier Alaziz Ali Ahmed.
Bedret matsikkerhet
Han mener bønder må organisere seg, etablere regler og prosedyrer for å drifte bærekraftige forsyningssystemer. Og at de må få kunnskap om sine rettigheter.
– Bøndene må få opplæring, sier Alaziz Ali Ahmed.
Frøbanken vest for Hargeisa ligger i ett område med et stort potensiale for landbruk. Før borgerkrigen produserte dette området alene rundt 65 prosent av maten for Somaliland. I dag produseres mindre enn 7 prosent.
55 prosent av befolkningen i Somaliland er pastoralister og lever av husdyr, og flytter stadig på seg for å sikre beite til dyrene, ifølge estimater fra FN. Agro-pastoralister kombinerer dyr og landbruk, slik som mange av de som befinner seg i Ghabiley området - rundt frøbanken. Utviklingsfondets Alice M. Ennals fremhever at det er et komplekst landskap organisasjonen her engasjerer seg i:
– Det meste er utfordrende i Somaliland: Veier, skoler, marked, veterinærtjenester og ikke minst tilgang til vann. I Somaliland finnes bare sesongelver og miljø- og klimatiske utfordringer er økende. Et konkret eksempel på dette er mer flom og mer tørke, i ett stadig mer uforutsigbart vær-mønster. Det går hardt utover både husdyrdrift og landbruk. Men vi håper frøbanken kan bidra positivt til at bønder nå blir selvforsynte med såfrø, som igjen vil støtte opp om bedre matsikkerhet i hele regionen.
Les også: Optimisme etter blodige tiår og Hun vil bygge hjemlandet